Årsberetningen for små foretak – snart en saga blott?
Finansdepartementet foreslår å unnta små foretak fra plikten til å utarbeide årsberetning. Det foreslås også å fjerne kravet til åpningsbalanse, og at god regnskapsskikk kan åpne for begrenset regnskapsplikt for små enkeltpersonforetak og ANSer.
22.06.17
Skrevet av Hanne Opsahl, Regnskap Norge
Del
Forslagene er fremmet i Prop. 160 L (2016-2017) som er første oppfølging av Regnskapslovutvalgets utredninger NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt og NOU 2016: 11 Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv.
Endringene innebærer forenklinger for de regnskapspliktige, og er beregnet til å kunne gi næringslivet en samlet besparelse på opp mot 1 milliard kroner.
Nærmere om forslagene:
Årsberetningen
Regnskap Norge har gjennom lang tid tatt til orde for at årsberetningskravet bør utgå for små foretak. Dette er nå tatt til følge ved at departementet foreslår at små foretak (jf. regnskapsloven § 1-2), inklusive aksjeselskaper, ikke lenger skal ha plikt til å utarbeide beretningen. Til grunn for forslaget vises det til at verdien av årsberetningen for små foretak, som ofte er utarbeidet basert på eksempelmaler, ikke overstiger kostnadene ved å utarbeide den.
Når årsberetningen utgår, foreslås det i stedet at de små foretakene må opplyse om eventuell usikkerhet om fortsatt drift i note.
Videre foreslås det endring i gjeldende notekrav, for å tilfredsstille direktivkrav vedrørende erverv av egne aksjer.
Les mer i Prop. 160L (2016-2017) kapittel 4.5.
Begrenset regnskapsplikt
Det foreslås at regnskapspliktige som er små foretak, og som er ansvarlig selskap der ingen av deltagerne er juridisk person med begrenset ansvar, og enkeltpersonforetak, kan utarbeide årsregnskap etter en regel om begrenset regnskapsplikt. En slik begrenset regnskapsplikt innebærer at den regnskapspliktige unntas fra plikten til å utarbeide årsregnskap etter regnskapsmessige innregnings- og måleregler, men i stedet kan sette opp et nærmere angitt sammendrag av informasjon fra næringsoppgaven bygget på skattemessig verdier, når dette kan anses som god regnskapsskikk. Henvisningen til god regnskapsskikk innebærer at regulering av det nærmere innholdet i den begrensede regnskapsplikten vil skje i regnskapsstandard.
Adgangen til begrenset regnskapsplikt er videre supplert med regler for vedtakskompetanse, opplysningsplikt og minoritetsvern. Lovtekstforslaget lyder:
«§ 3-2b Utarbeidelse av årsregnskap etter regel om begrenset regnskapsplikt
Regnskapspliktige enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper som oppfyller vilkårene for små foretak i § 1-6, kan utarbeide årsregnskap basert på skatterapporteringen av årsresultat og balanse samt tilpassede tilleggsopplysninger når dette kan anses som god regnskapsskikk for slike regnskapspliktige. Første punktum gjelder ikke for ansvarlige selskaper der en eller flere av deltagerne er en juridisk person med begrenset ansvar.
For årsregnskap som utarbeides etter første ledd, skal regnskapsvalutaen være i norske kroner.
Vedtak om å utarbeide årsregnskap etter første ledd krever i et ansvarlig selskap tilslutning fra samtlige medlemmer av selskapsmøtet og dessuten fra samtlige styremedlemmer hvis selskapet har styre. Vedtaket skal gjøres kjent for deltagere som ikke er medlemmer av selskapsmøtet, før regnskapsåret begynner eller ved stiftelsen. Samtlige deltagere og styremedlemmer kan kreve at årsregnskapet ikke skal utarbeides etter reglene i første ledd. Et slikt krav må fremsettes skriftlig senest to måneder før regnskapsårets utgang.»
Les mer i Prop. 160L (2016-2017) kapittel 3.5.
Åpningsbalanse
Det foreslås å avvikle kravet om åpningsbalanse ved stiftelser med tingsinnskudd, samt ved fusjon, fisjon og ved omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap. Regnskap Norge har gitt støtte til dette i høringen.
Hovedargumentet for å ikke videreføre krav til åpningsbalanse er at nytten av den vurderes som liten som følge av at informasjonen den skal gi, fremgår av andre kilder. Stiftere og aksjeeiere finner informasjonen som er viktig for dem, i stiftelsesdokumentet, dokumenter utarbeidet i forbindelse med kapitalforhøyelse, fusjonsplan, fisjonsplan og redegjørelse. Forslaget på dette området innebærer endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven, foretaksregisterloven og finansforetaksloven.
I forlengelsen av at kravet til åpningsbalanse bortfaller, oppheves også aksjelovenes § 2-8 tredje ledd om krav til at selskapet ved stiftelse skal ha en egenkapital etter åpningsbalansen som minst svarer til selskapets aksjekapital. Opphevelsen av denne bestemmelsen påvirker ikke § 2-5 om at selskapet kan dekke stiftelsesutgifter begrenset oppad til aksjeinnskuddet.
Les mer i Prop. 160L (2016-2017) kapittel 5.5.1.
Mellombalanse
Departementet foreslår å ta inn et unntak i lovgivningen som åpner for at allmennselskap kan unnlate å utarbeide mellombalanser for fusjon dersom samtlige aksjeeiere som deltar i fusjonen, samtykker til dette, slik direktiv 2011/35/EU (fusjonsdirektivet) tillater.
Les mer i Prop. 160L (2016-2017) kapittel 5.5.2.
Andre forslag fra Regnskapslovutvalget
De foreslåtte endringene følger kun opp deler av Regnskapslovutvalgets to utredninger. De store prinsipielle endringene som lovutvalget har gått inn for, som at regnskapsloven skal erstattes med en rammelov utfylt av rettslig bindende regnskapsstandarder, er blant det som gjenstår å vurdere. I dette ligger også de lovendringer som skal sikre at norsk rett er i overensstemmelse med EUs regnskapsdirektiv. Departementet sier foreløpig ikke noe konkret om fremdriften her, annet enn at det på bakgrunn av høringsinnspillene er behov for mer arbeid før det tas stilling til utvalgets forslag om ny lov.
