Høy tillit til at andre virksomheter rapporterer det de skal til Skatteetaten

Kun 8 % har liten tiltro til at det store flertallet av virksomheter ikke rapporterer korrekt og fullstendig.

Resultatene fra Skatteetatens årlige undersøkelse om etterlevelse, rapportering og oppdagelsesrisiko (SERO) foreligger. Undersøkelsen retter seg mot norske virksomheter og kartlegger deres oppfatning av skattemyndighetene og etterlevelsen i næringslivet.

Resultatene som foreløpig foreligger skiller ikke på om bruk av regnskapsfører og/eller revisor påvirker svarene, men vi har fått tilbakemelding om at det vurderes å sjekke dette nærmere. Dette kan være interessant å få tall på, da noen av resultatene kan sies å være overraskende positive. Eksempelvis er det «kun» en tredjedel av virksomhetene som synes de bruker unødvendig mye tid og ressurser på å rapportere inn til Skatteetaten. Så stor andel som 38 % svarer at skatte- og avgiftsreglene som angår virksomheten er enkle å forstå.

Nedenfor følger noen sentrale funn. For ordens skyld presiseres at alle vurderinger av svarene fra undersøkelsen er basert på artikkelforfatterens vurderinger.

Ønsker du å lese en mer utfyllende rapport fra undersøkelsen kan du lese Skatteetatens egen oppsummering på Skatteetatens innovasjonsblogg.

Regelverk, rapportering og tilgang på informasjon

I sin presentasjon viser Skatteetaten til tre sentrale poenger fra forskning, som inneholder poenger for enhver offentlig etat som har hjemmel til å kontrollere, bøtelegge og straffe:

• Etterlevelsen øker når skattesystemet oppfattes som rettferdig (Fortin et.al 2007, van Dijke og Verboon 2010)
• Skattemoralen vil øke når man blir behandlet med respekt (Feld og Frey, 2003). Men dersom man blir behandlet som en unndrager, kan det redusere skattemoralen og skattyter kan svare med å forsøke å unndra.
• Skattytere vil akseptere at autoriteter tar avgjørelser som ikke går i deres favør, så lenge prosessen oppleves som rettferdig og legitim (Taylor, 2001). De etterlever ikke fordi de er engstelige for straffer, men fordi det oppfattes som legitimt.

Som nevnt var det altså kun 33 % som mener de bruker mye tid og ressurser på å rapportere inn til skattemyndighetene. Hver femte virksomhet hadde ingen oppfatning, mens nærmere 40 % er uenige i påstanden.

41 % svarer at de opplever det som enkelt å orientere seg om skatte- og avgiftsreglene som gjelder egen virksomhet, og som nevnt har 38 % svart at regelverket er lett å forstå.

Så høy andel som 52 % svarer at virksomheten får tilstrekkelig informasjon fra Skatteetaten om forpliktelsene som gjelder virksomheten. Dette er en økning fra 47 % i 2016. Om lag hver femte virksomhet uttrykker misnøye over informasjonen de får.

Et forbedringsområde for Skatteetaten må ligge i at kun 31 % mener skattemyndighetene forstår virksomhetens behov.

Hele 70 % svarer at Skatteetaten behandler min virksomhet på en rettferdig måte. 10 % er uenige i påstanden.

Et annet forbedringsområde for Skatteetaten ligger i at kun 14 % er uenige i at skattemyndighetene har større fokus på å kontrollere om virksomheter gjør feil, enn å arbeide forebyggende for å forhindre at feil oppstår.

Skatteetaten kan heller ikke være tilfreds med at under en fjerdedel mener Skatteetaten har hovedfokus på å kontrollere virksomheter som begår alvorlig skatte- og avgiftsunndragelser. Hver femte virksomhet er uenig i at dette er hovedfokus.

Holdninger

Som nevnt innledningsvis har norske virksomheter tillit til hverandre. To tredjedeler svarer at det store flertallet av virksomheter rapporterer korrekt og fullstendig. En fjerdedel er hverken enig eller uenig i påstanden, mens det altså er kun 8 % som ikke har tiltro til andres etterlevelse.

Også til dette er det i presentasjonen inntatt forskningsresultater, og blant annet gjengis en konklusjon om at skattemoralen synker dersom man oppfatter unndragelser som vanlig (Torgler og Frey, 2007). I tillegg har Sandmo i 2004 konkludert med at jo mer utbredt unndragelser er, desto mer sosialt akseptert fremstår det. Likeledes har Hasseldine et.al, 1994, kommet til at jo flere en kjenner som unndrar, jo større sannsynlighet er det for at en selv unndrar.

Det er virksomheter innen regnskap og revisjon som i særklasse har høyest tillit til at næringslivet rapporterer korrekt og fullstendig. 83 % er enige i denne påstanden. I bunn ligger malingsbransjen hvor kun 41 % er enige i påstanden. Rengjøringsbransjen ligger på 50 %.

7 av 10 virksomheter mener det er vanskelig å unndra skatter og avgifter. Drøye 1 av 10 legger til grunn at det er enkelt å unndra.

På spørsmål om egen virksomhet ofte må konkurrere mot konkurrenter som har et lavere kostnadsnivå fordi de driver svart eller på annen måte unndrar skatter og avgifter, er andelen som er enige i påstanden såpass lav som 28 %. Godt over halvparten er uenige.

Det er svært liten aksept i næringslivet for unndragelser. Under en tiendedel synes det i enkelte tilfeller kan aksepteres at en virksomhet bevisst unndrar skatt og avgift. 81 % legger til grunn at dette er uakseptabelt.

Opplevd oppdagelsesrisiko

På spørsmål om en virksomhet i egen bransje unnlater å rapportere inn alt, svarer kun en femtedel at det er liten eller svært liten sjanse for at skattemyndighetene oppdager dette. Hele 76 % svarer at oppdagelsesrisikoen er stor eller svært stor.

Mange i sistnevnte gruppe mener viktigste årsak til oppdagelsesrisiko er at Skatteetaten har gode kontrollrutiner som fanger opp avvik (over 31 %), at Skatteetaten vet hva de ser etter (17 %) og at Skatteetaten har mange kontroller i bransjen (13 %). Videre mener relativt mange at systemet er transparent (12 %). En tiendedel mener viktigste årsak er at Skatteetaten sitter på mange kontrollopplysninger.

Forenklingskonferansen

Synes du temaet er interessant? I så fall kan forenklingskonferansen være verdt et besøk. Se mer informasjon her.