Top
GP Økonomi / Forretningsjus  / Gode råd i tøffe tider

Gode råd i tøffe tider

Rådgivning knyttet til en utfordrende økonomisk situasjon innhentes ofte for sent. Regnskapsfører og revisor kan her være viktige støttespillere for styret.

12.09.17

Skrevet av  advokat Anne Gro Enger og advokat Henrik Schumann Sager

Del

Vi vil påstå at dersom flere virksomheter fikk og søkte råd i tide, ville antallet vellykkede snuoperasjoner i vanskelige tider øke betraktelig.

Innhent gode råd i tide!

De færreste økonomiske kriser oppstår fra den ene dagen til den andre, og der styret ellers ville ventet med å innhente ekstern rådgivning for å se an utviklingen, kan både regnskapsfører og revisor være pådrivere for å synliggjøre nytten og nødvendigheten av å innhente rådgivning mens det fremdeles er flere handlingsalternativer tilgjengelig for virksomheten.

Jo tidligere virksomheten innser at det er nødvendig å fremforhandle et resultat med en eller flere kreditorer, jo flere alternativer er tilgjengelige og større er sjansen for at virksomheten fremdeles har forhandlingskort på hånden.

Eskalerer situasjonen, kan imidlertid hele kreditorfellesskapet måtte involveres. Likebehandling er da et bærende prinsipp, og virksomheten mister mye av det forhandlingsrommet som tidligere var tilgjengelig. Får man ikke med seg et forsvarlig antall kreditorer på det skisserte løsningsforslag, kan konkurs være det eneste handlingsalternativ som gjenstår.

Konkurs

Inntrer konkurssituasjonen overtar konkursboet kontroll over virksomheten. Selskapets økonomiske anliggender skal ettergås, og styrets beslutninger vil bli gjenstand for en nærmere gjennomgang. Virksomhetens transaksjoner forut for konkurstidspunktet vil bli gjenstand for en særlig gjennomgang.

For et hardt presset styre kan det være fristende å overdra funksjonelle deler av virksomheten i tiden forut for konkurs; enten for å bevare den funksjonelle delen, eller for å få innbetalt et vederlag i et forsøk på å redde resterende virksomhet. For å iverksette denne typen disposisjoner skal man ha god kunnskap om hva som rent faktisk foretas. Hvilken pris er den riktige på salgstidspunktet? Har kjøper tilknytning til virksomheten? Er funksjonelle deler av virksomheten overdratt til et nytt selskap imens gjelden ligger igjen i den opprinnelige virksomheten?

Disse, og mange likeartede spørsmål vil oppstå etter at en konkurs er et faktum. Konkursboet vil stille spørsmål om styrets handlinger, beslutninger og eventuelle unnlatelser. Det samme vil kreditorene. Det er da viktig at styret har hatt en god praksis med å utforme gode styrereferater som gjør at det er mulig å ettergå de disposisjoner og vurderinger som er foretatt.

God protokollføring kan være avgjørende

En innholdsrik styreprotokoll kan besvare spørsmål hvor det ellers ville oppstå spørsmål om uregelmessigheter i styrets arbeid. Det er ofte sagt at en styreprotokoll skal skrives som en søknad om å slippe unna ansvar. Dette er nok en for streng norm, men illustrerer et viktig poeng: Har styret redegjort for de vurderinger som er foretatt, og det er dokumentert i en styreprotokoll er det ofte tilstrekkelig. Det er ikke ansvarsbetingende å ta feil. Det er når vurderinger og tiltak ikke iverksettes at ansvar kan bli aktuelt.

Ser man som regnskapsfører eller revisor at styret har en manglende eller mangelfull protokollføringspraksis, er det viktig å påpeke at dette kan være avgjørende for om styret senere havner i en ansvarssak.

Økt fokus på styreansvar

Det har siden begynnelsen av 2000-tallet vært et økende fokus på styreansvarssaker; både i antall anlagte søksmål og kreditorers tilbøyelighet til å gå til sak mot styrer. De siste årene har kreditorene vunnet frem i om lag halvpartene av sakene, og fått tilkjent erstatning. Det er viktig at man er kjent med hva styreansvaret er, og at det er et høyst reelt ansvar som kan bli gjort gjeldende dersom man opptrer erstatningsbetingende.

Ansvar vil regelmessig foreligge dersom styremedlemmet bryter en rettsregel og hvor man kan bebreide vedkommende for ikke å ha handlet annerledes. Likeledes vil styreansvar kunne foreligge dersom styremedlemmet har handlet i egeninteresse, fremfor i selskapets interesse. Videre vil brudd på styrets tilsyns- og forvaltningsplikt etter omstendighetene medføre at det konstateres ansvar for styremedlemmene.

Det fremgår likevel av rettspraksis at styrer må ha et visst spillerom før handlinger/unnlatelser som kan kritiseres er å anse som erstatningsbetingende uaktsomhet.

Ansvaret er personlig

I forlengelsen av dette er en viktig presisering at ansvaret er personlig for det enkelte styremedlemmet. Er det først grunnlag for å konstatere ansvar, kan man ikke fri seg fra ansvaret ved å vise til at man selv bare er en av flere aktører i styret.

Som regnskapsfører eller revisor er man ofte tettere på styret enn hva en advokatforbindelse er. Langt fra de fleste virksomheter har i det hele tatt egen advokatforbindelse. Det gjør at regnskapsfører eller revisor kanskje er den som oppdager at virksomheten er i ferd med å få en usunn utvikling, eller at styret opptrer i en situasjon som stiller ekstra krav til presisjon i styreprotokollene.

Kunnskap om regelverk knyttet til styreansvar og hvilke regler som gjelder i en konkurssituasjon kan være verdifulle innspill til styret under slike omstendigheter. Likeledes kan det være verdifullt å ha kjennskap til rammene for kreditorforhandlinger, og hvilke hensyn ved siden av virksomhetens egne som må ivaretas når et samlet kreditorfellesskap står i fare for å lide tap.