Forenklingene må i større grad inkludere de små bedriftene og rapporteringsprosessene må endres

Forenklingskonferansen 2017 gikk av stabelen 19. september, og her er vår oppsummering.

Administrerende direktør i Regnskap Norge, Christine Lundberg Larsen og skattedirektør, Hans Christian Holte, på Forenklingskonferansen 2017

Det går for tregt med forenklingsarbeidet, var vertskapets velkomsthilsen til Siv Jensen i fjor. I år åpnet Kristin Skogen Lund konferansen på vegne av NHO, Revisorforeningen og Regnskap Norge, og spurte: Går det raskere nå?

Konkrete mål gir mer oppmerksomhet rundt at regler har kostnader. I forrige regjeringsperiode var målet at næringslivets administrative byrder skulle forenkles med 15 milliarder.  

Tverrpolitisk enighet om forenklinger

Det er en tverrpolitisk enighet om forenklinger, og vårt håp er at Stortinget engasjerer seg mer aktivt i den perioden som nå starter. Alle stortingspartiene har skrevet om forenkling i programmene sine. Det er grunn til å være optimistiske. Virksomheter vil heller produsere enn å rapportere, sa NHO-sjefen.

Skatteetaten har forenklet for lønnsmottakere og pensjonister

Innebærer Skatteetaten digitaliseringsprosjekt forenklinger? Skattedirektør Hans Christian Holte hevder bildet er ganske utvetydig for lønnstakere og pensjonister. Her er det forenkling, mens det for næringslivet er et mer sammensatt bilde.

For lønnsmottakere og pensjonister er den ferdigutfylte skattemeldingen, som stilletiende kan aksepteres, en stor forenkling, selv om faren ved ordningen er at skattyterne passiviseres ved at de tar det for gitt at det som kommer fra Skatteetaten alltid er korrekt hva gjelder formue, inntekt og fradrag.

Forenklinger for næringslivet

Samordning og deling av informasjon er viktig for forvaltningen. A-ordningen er et godt eksempel der arbeidsgivere rapporterer lønn ett sted en gang, og aktuelle etater kan hente ut relevant informasjon på ett sted.  

I samarbeid med finansnæringen har Skatteetaten også utredet samtykkebasert lånegrunnlag, noe som både forenkler låneprosessen og ivaretar personvernet på en bedre måte. Samtykkebasert informasjonsinnhenting gjør at bankene får tidsbegrenset og relevant informasjon fra Skatteetaten for å kunne vurdere den enkeltes lånesøknad.

Informasjonstilgang vs overvåkning

Skatteetaten ønsker mer integrasjon med næringslivets prosesser, med en inngang til de store rapporteringsstrømmene. Den store visjonen er i større grad å knytte seg mot næringslivets systemer, i samarbeid med næringslivet.

Regnskap Norge mener dette ser og høres forlokkende ut, men at det kan øke faren for misbruk ved at bedriftshemmeligheter og annen informasjon kommer på avveie. Overvåkingssamfunn ønsker vi ikke, så her er det viktig å ta en prinsipiell debatt og gå opp tydelige grenser for hva som kan og bør innhentes av informasjon.  

Opplysninger i sanntid krever dyktige regnskapsførere!

Skatteetaten ønsker å få inn regnskapsopplysninger løpende, gjerne i sanntid. Dette er en viktig del av mulighetene ved digitaliseringen. Mye av nøkkelen vil være gode regnskapssystemer.

Her vil regnskapsførers solide og grundige arbeid være en avgjørende premiss for at Skatteetaten skal kunne beregne riktig skatt og avgift. Det krever at regnskapet er i orden.

Tar selvkritikk på personallistekontrollene

Skatteetaten har hatt lite fokus på personallistekontrollene. – Det ble en veldig omfattende kontroll uten at vi klarte å bruke det på en god og målrettet måte.

Her hadde det muligens vært fornuftig å starte i det små ved å pålegge noen bransjer personallister, for deretter å utvide basert på eventuelle gode og dårlige erfaringer.

Fra saksbehandler til avviksbehandler

Vi har mange gode digitale fyrtårn i offentlig sektor, men bør sette brukeren i fokus, mener direktøren for digitalisering og fornying i Abelia, Christine Korme.

Vi har gått fra selvangivelse til selvdeklarering. Fra å primært bedrive kontroll bør det offentlige i større grad yte service. Ressursene bør brukes på avvikene!

Vi trenger løsninger tilpasset små bedrifter

De digitale løsningene som det offentlige bruker må være tilpasset alle de små nyoppstartede bedriftene som er med på å skape de nye arbeidsplassene. Dette er en utfordring! Dagens løsninger skaper merkostnader for de små. De små må hensyntas når vi forbedrer og forenkler!

Kulturendring

Næringslivet og arbeidsmarkedet endrer seg i veldig stor grad. Delingsøkonomien utfordrer dagens systemer. Heldigitale selskaper som oppstår i en plattformøkonomi rapporterer gjerne, men må vite at opplysningene de rapporterer er sikre.

Det skjer en kulturendring. Vi må gjennomføre deling av data på tvers av sektorer basert på gjensidig tillit. Det investeres store summer på digitalisering. Vi må utnytte verdien av det hver enkelt gjør på «sin tue».

Statlig egenproduksjon gir usunn konkurranse

Staten opptrer i dag i konkurranse med private aktører. Dette skaper ikke vekst eller forenkling. Statlig egenproduksjon er i direkte konkurranse med private tilbydere. Her går vi glipp av muligheter til kompetansemiljøer og det blir ikke «fart i propellen». Det offentlige bør kjøpe fra det private markedet. Dette er spesielt viktig når det gjelder digitalisering. Vi bør unngå for stor vekst i offentlig sektor, og heller bidra til vekst i det private, sa Korme videre.

Skal for eksempel Brønnøysundregistrene lage en veileder for hvilken virksomhetstype en næringsdrivende bør velge, eller bør private aktører som lever av rådgivning dekke dette behovet? Et tankekors er om vi skal ha tillit til at «Staten» gir de beste rådene for deg eller om Staten gir råd basert på hva som også er nyttig og bra for Staten?

Et annet eksempel er Skatteetatens fradragsveileder. Kunne den blitt bedre og mer kreativ – fortsatt innenfor det som er lovlig – dersom private aktører hadde etablert samme veilederen?

Hvor ble forenklingene av? 

Kun 8 % av de spurte virksomhetene i Næringslivsundersøkelsen 2017 føler det har skjedd noe eller merker effekten av forenklinger innen SMB-markedet. Kanskje de største forenklingene kommer på den offentlige siden, spurte administrerende direktør i Revisorforeningen, Per Hanstad. Dette tallet er oppsiktsvekkende lavt sett i lys av at 15 milliarders-målet til Regjeringen er nådd!

Oppfatningen er fortsatt at det ikke er helt enkelt å drive virksomhet i Norge. Den store utfordringen er den byrden som oppleves rundt rapportering. Man rapporter alt for mye og informasjonen gjenbrukes i alt for liten grad. Er det på tide å tenke nytt rundt hvordan man regulerer?

Skal bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder

Regelrådet ble etablert fordi kvaliteten på beslutningsgrunnlaget til lov- og forskriftsforslag gjerne er for dårlig. Det er et behov for systematisk kvalitetskontroll, hevder leder for Regelrådet, Sandra Riise.

18 % av forslagene i år mangler beskrivelse av hva man ønsker å oppnå. Kan målet nås ved andre midler enn regulering?

Vi må også hensynta de minste bedriftene. Disse er sjelden vurdert konsekvens for.

Berørte grupper kommenteres sjelden. Regelrådets kjernevirksomhet er å levere gode uttalelser, som er deres viktigste verktøy.

Vil oppfordre til endring

Forenkling må gjøres på den minst byrdefulle måten. Regelrådets mål er å oppfordre til endring hos andre. Måten de opptrer på er viktig for å kunne få til denne endringen. Før Regelrådet publiserer en uttalelse varsles departementene.

Personlovgivningen er særlig aktuelt nå, og her er det viktig at også konsekvenser for næringslivet utredes.

Unngå overimplementering

Paul Mollerup, leder for Implementeringsrådet i Danmark, jobber for næringsvennlig gjennomføring av EU-regler i Danmark. De har flere likhetstrekk med vårt Regelråd, og har som mål å redusere administrative byrder og økonomiske kostnader for næringslivet ved implementering av nye regler. Dette er med på å øke danskenes konkurranseevne. 

Paul jobber også for å unngå dårlig implementering. Dårlig implementering av reguleringer gir ineffektivitet.

Christine oppsummerte

Administrerende direktør i Regnskap Norge, Christine Lundberg Larsen, fikk gleden av å oppsummere konferansen.

Hun mener Skattedirektøren presenterte flere oppløftende saker, men at vi trenger flere forenklinger for små og nyetablerte bedrifter som er de som i hovedsak utgjør veksten i norsk næringsliv.

Videre indikerer resultatene fra Næringslivsundersøkelsen et stort behov for å se på forenklinger rundt rapporteringsprosessene.