Top
GP Økonomi / Lønn & personal  / Dagpengepraksis ved permittering – ny Høyesterettsdom

Dagpengepraksis ved permittering – ny Høyesterettsdom

Dommen bidrar til å styrke permitteringsinstituttet ytterligere.

09.10.17

Skrevet av  Hovedorganisasjonen Virke

Del

De fleste ansatte har ved permittering rett på dagpenger i permitteringsperioden; dvs. for en periode på inntil 26 uker. Hjemmelen er folketrygdloven § 4-7, som gir rett til dagpenger ved permittering på grunn av mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke. 

Dagpenger utgjør cirka 62 prosent av tidligere lønn, oppad begrenset til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. 

Skjerpet praksis hos NAV

Selv om det foreligger saklig grunnlag for permittering, har praksisen fra NAV for tildeling av dagpenger siden 2011 blitt skjerpet. Mange har fått avslag på dagpenger fra NAV, selv om arbeidsgiver rettmessig har hatt adgang til å permittere.

I realiteten har det vært innført krav om at årsaken til permittering skal være uforutsigbar og ekstraordinær. Det oppleves meget uheldig for så vel arbeidsgiver som arbeidstaker når NAV ikke godkjenner å utbetale dagpenger til tross for at virksomheten har hatt saklig grunn for permitteringen.

Færre benytter permitteringsadgang etter lovendring

Ved lovendring fra 1. januar 2014 ble arbeidsgiverperioden for lønn i permitteringsperioden doblet fra 10 til 20 arbeidsdager. I tillegg ble hele permitteringsperioden hvor arbeidstaker ikke mottar lønn fra arbeidsgiver, redusert fra 30 til 26 uker. Dette kan ha bidratt til at færre virksomheter nå benytter adgangen til å permittere, og heller velger oppsigelse selv ved kortvarige behov for reduksjon av arbeidsstokken. 

Tilstrekkelig at arbeidsgiver og arbeidstakere er enige om at det er grunnlag for permitteringer

For å minske usikkerheten rundt godkjennelse av dagpenger ved permittering, er det fra 3. februar 2014 gitt ny forskrift som presiserer hvordan regelverket skal forstås. Det fremgår av denne at ved behandlinger av søknader om dagpenger under permittering, skal det som hovedregel være nok for å innvilge dagpenger at arbeidsgiver og arbeidstakere er enige om at det er grunnlag for permitteringer. NAV skal kun unntaksvis gå inn for å vurdere vilkårene dersom partene har dokumentert slik enighet.  

Ny dom styrker peritteringsinstituttet ytterligere

Ny Høyesterettsdom av 31. mars 2014 bidrar til å styrke permitteringsinstituttet ytterligere. Dommen konkluderte med at permitterte ansatte, på grunn av negativ utvikling i markedet, hadde rett på dagpenger selv om svikten i markedet ikke kunne karakteriseres som uventet. 

Saken gjaldt spørsmålet om rett til dagpenger ved permittering når permitteringen skyldtes en negativ markedsutvikling i bransjen generelt og som ikke kunne karakteriseres som uventet. To ansatte ble permittert 50 prosent fra sine stillinger i et trykkeri grunnet et sviktende marked. De søkte om dagpenger, men fikk avslag av NAV til tross for at permitteringen var lovlig. Avslaget ble begrunnet med at årsaken til permitteringen ikke skyldtes markedsmessige forhold som arbeidsgiver ikke kunne karakterisert som uventet. 

Avgjørelsen ble anket, men heller ikke Trygderetten eller Lagmannsretten ga de ansatte rett på dagpenger. Begrunnelsen var at årsaken til permitteringene ikke var uforutsigbare. I tillegg ble avslaget begrunnet med at dagpengeordningen ikke er ment å skulle «kompensere for helt vanlig markedsrisiko»

Nå slår Høyesterett enstemmig fast at der det foreligger saklig grunn til permittering, skal det som hovedregel utbetales dagpenger. Det forutsettes at vilkåret «mangel på arbeid på grunn av forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke» er oppfylt. Dette vilkår anses oppfylt selv om arbeidsmangelen skyldes normale markedssvingninger.

Denne artikkelen er levert av Hovedorganisasjonen Virke, og inngår i et samarbeid om utveksling av artikler med Regnskap Norge