Bokføring 2017 – ofte stilte spørsmål

Riktig bokføring er fundamentet for korrekte årsregnskaper, fastsettingsskjemaer skatt, mva-meldinger mv. Her svarer vi på spørsmål som er relevante for deg som fører regnskap.

De bokføringspliktige og deres regnskapsførere har mange spørsmål knyttet til bokføringsreglene, også når det gjelder bestemmelser som har stått uendret i 10-15 år. Mange slike spørsmål kommer inn til Regnskap Norges fagsupport. Spørsmålene er svært forskjellige. Under svarer vi på typiske eksempler.

Hvem har ansvaret for feil i bokføringen når dette er satt bort til en autorisert regnskapsfører, for eksempel i forbindelse med et bokettersyn?

Svar: Det er alltid den bokføringspliktige selv (oppdragsgiver) som har det fulle og hele ansvaret for bokføringen utad, for eksempel overfor offentlige myndigheter. En ekstern regnskapsfører har imidlertid et ansvar overfor sin oppdragsgiver for de oppgaver regnskapsfører gjennom oppdragsavtalen tatt på seg å utføre.

Hvordan finner jeg ut om et regnskapssystem er godkjent for bruk i Norge?

Svar: Det finnes ingen godkjenningsordning for regnskapssystemer. Det er opp til den bokføringspliktige selv å sørge for at bokføringen skjer i samsvar med lov, forskrifter og god bokføringsskikk, uavhengig av valgt løsning.

Innehaver av enkeltpersonforetak betaler regninger fra privat bankkonto i stedet for foretakets bankkonto. Kan dette føres direkte mot innehavers privatkonto i regnskapet?

Svar: Når en bankkonto brukes aktivt i næringen, skal den tas med i regnskapet. Det er ikke mange transaksjoner som skal til før en bankkonto blir å anse som et omløpsmiddel. Det samme gjelder private kontantbeholdninger, herunder innehavers lommebok. Innskudd og uttak som gjelder privatøkonomien, bokføres mot innehavers privatkonto i regnskapet.

Må vi ta ut spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering på papir eller som PDF-filer når vi i tillegg har elektronisk oppbevaring av dataene?

Svar: Nei, det er valgfrihet mellom å oppbevare ferdig utarbeidete spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering (for eksempel på papir eller som PDF-filer) eller å oppbevare grunnlagsdata i regnskapssystemet for å kunne utarbeide slike spesifikasjoner på forespørsel (med krav om lukking av regnskapsperioder, sikkerhetskopiering mv.).

Kundene i en kafé betaler med Vipps ved kjøp av mat og drikke. Er det tilstrekkelig å dokumentere salget med innbetalingsrapporter fra Vipps?

Svar: Nei, Vipps er bare en betalingsform, som å betale med VISA-kort på en betalingsterminal. Dette kan ikke erstatte bruk av et kassasystem for registrering og dokumentasjon av kontantsalg, med påkrevet funksjonalitet og rapporter.

Kan kjøp bokføres på grunnlag av kredittkortregninger som viser både dato, selger, kjøper, hva som er kjøpt, mva og vederlag?

Svar: Kredittkortregninger er kun betalingskrav, ikke «salgsdokumentet selger har utstedt». Dokumentasjonen av kjøpene er de kontantkvitteringene eller fakturaene som kjøper fikk fra selger.

Vi har mottatt kjøpsdokumenter som skulle vært utstedt til et annet selskap i konsernet. Hvordan håndterer vi det?

Svar: Be selger om kreditnota og nytt salgsdokument til riktig selskap. Ved manglende korrigering av mottaker vil verken den som har mottatt salgsdokumentet eller den som faktisk har kjøpt varene eller tjenesten ha fradragsrett for inngående merverdiavgift.

Hva er egentlig oppbevaringstiden for bilag nå?

Svar: Dokumentasjon av bokførte opplysninger (bilag) har i utgangspunktet en ordinær oppbevaringstid på fem år etter regnskapsårets slutt. Det er imidlertid mange unntak fra dette utgangspunktet, med inntil 15 års oppbevaringstid for enkelte bokføringspliktige.

Mer om disse og andre aktuelle spørsmål til bokføringsreglene finner du i nettkurset Bokføring 2017 – ofte stilte spørsmål.