Aksjonæroppgaven – veiledning og sjekkliste

Her får du innspill til forhold det er viktig å være spesielt oppmerksom på, forslag til standardbrev til kunden, og tips til hvor du finner nyttig informasjon som kan hjelpe deg i utfylling av oppgavene.

 Aksjonæroppgaven 2017

1. Generelt om Aksjonærregisteroppgaven RF-1086

Bortsett fra boligaksjeselskaper plikter alle norske skattepliktige aksjeselskaper og sparebanker med egenkapitalbevis å levere aksjonæroppgave til Skatteetatens aksjonærregister. For selskaper registrert i VPS står VPS for innrapporteringen. Også selskaper opphørt i løpet av 2017 skal levere oppgaven.

Opplysningene selskapet gir om blant annet utbytter, aksjonærlån og realisasjoner av aksjer i selskapet, vil danne grunnlag for Aksjonærregisterets beregninger av skattepliktige beløp for personlige aksjonærer. Personlige aksjonærer vil, forutsatt at selskapet har levert godkjent aksjonærregisteroppgave innen fristen, motta «Oppgave over aksjer og andeler» (RF-1088F) som viser hvilke opplysninger Aksjonærregisteret har lagt til grunn.

Feil i opplysningene som rapporteres i aksjonærregisteroppgaven kan få store konsekvenser, og kan føre til feil beskatning av aksjonærene og eventuelt ileggelse av tilleggsskatt. Det er derfor viktig at den som påtar seg ansvar for utfylling av oppgaven er trygg på regelverket og er nøye med å forvisse seg om at utfyllingen er korrekt.

Selskaper som ikke leverer og får godkjent aksjonærregisteroppgaven i tide, slik at skatteetaten får produsert oppgaver til aksjonærene (RF-1088), resulterer i at aksjonærene ikke vil få forhåndsutfylt skattepliktige beløp i skattemeldingen. Da blir de personlige aksjonærene selv ansvarlige for å beregne eventuelle skattepliktige beløp som skal føres i skattemeldingen. Til denne beregningen benyttes i så fall skjemaet RF-1059 Aksjer og fondsandeler mv. som leveres som vedlegg til aksjonærens skattemelding.

Nedenfor er det redegjort for blant annet tidfesting av utbytte, skillet mellom skattepliktig utbytte og tilbakebetaling av tidligere innbetalt kapital og aksjenes inngangsverdi ved omdanninger og gjeldskonverteringer. Dette er områder vi på fagsupport får en del henvendelser fra medlemmer om, og hvor det viser seg at en del er usikre på den skattemessige behandlingen og dermed rapporteringen i aksjonærregisteroppgaven.

Fra og med inntektsåret 2015 ble også reelt etablerte lån fra selskap til personlig aksjonær, skattepliktig som utbytte på aksjonærens hånd. Dette gjelder lån tatt opp fra og med 7. oktober 2015. Se nærmere om innrapportering av skattepliktige aksjonærlån og reglene om unntak fra skatteplikt under punkt 4.

En regnskapsfører som har påtatt seg oppdraget med å sende inn Aksjonærregisteroppgaver for sine kunder er helt avhengig av å ha full oversikt over alle de forhold som forutsettes innrapportert i denne oppgaven. Dette fordrer tett dialog med kunden. Vi anbefaler sterkt at en sørger for å innhente skriftlig bekreftelse fra selskapet på alle forhold som er relevant for utfylling av oppgaven. Dersom det er opprettet låneavtaler mellom selskap og aksjonær eller aksjonærens nærstående, bør en sørge for å få en kopi av avtalen.

Se vedlagte forslag til standard brevtekst og sjekkliste som kan sendes selskapet ved innhenting av opplysningene som danner grunnlag for utfylling av Aksjonærregisteroppgaven på vegne av selskapet her:

Brevmal

Sjekkliste

2. Tvangsmulkt ved manglende eller ikke godkjent levering

Selskaper som ikke leverer godkjent oppgave innen fristen 31. januar risikerer å bli ilagt en daglig løpende tvangsmulkt. Dette følger av skatteforvaltningsloven § 14-1. Når den fastsatte leveringsfristen 31. januar oversittes vil det bli gitt et varsel som innebærer et betinget vedtak om tvangsmulkt med en ny frist for levering.

Aksjonærregisteroppgavene gjennomgår maskinelle kontroller etter innleveringen. Dersom oppgaven inneholder feil som gjør at oppgaven ikke blir godkjent, vil skattyter motta varsel om at oppgaven ikke er godkjent og må rettes for å anses som levert. I slike tilfeller vil det kunne ilegges tvangsmulkt dersom ny godkjent oppgave ikke er levert innen fristen som er satt i varselet om tvangsgebyr.

Har et selskap levert Aksjonærregisteroppgaven innen den lovbestemte fristen og får denne godkjent, men senere gjør rettelser i den innleverte oppgaven, vil dette ikke utløse tvangsmulkt. Dette fordi tvangsmulkt forutsetter at den er forhåndsvarslet med en konkret frist for retting.

Tvangsmulkt påløper med 1 rettsgebyr (kr 1 049) pr dag som den nye fristen oversittes.  Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige 50 ganger rettsgebyret.

3. Tips til hva en bør være spesielt oppmerksom på i i forbindelse med utbytte

Dersom selskapet oppgir utbytte korrekt i aksjonærregisteroppgaven, vil Aksjonærregisteret på grunnlag av selskapets opplysninger beregne det skattepliktige utbyttet etter skjermingsfradrag. Beregnet skattepliktig utbytte vil da fremkomme i den preutfylte skattemeldingen aksjonæren mottar.

Innrapporterer selskapet derimot feil, vil det kunne få store konsekvenser for aksjonærene om de ikke fanger opp feilene ved innsending av sine skattemeldinger. Resultatet blir da gjerne også tilleggsskatt når skatteetaten oppdager feilen hos aksjonæren.

Det skatterettslige utbyttebegrepet

Det skatterettslige utbyttebegrepet i skatteloven § 10-11 omfatter som hovedregel enhver fordel ved hel eller delvis vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til aksjonær. Skatteplikt for skattemessig utbytte avhenger ikke av at utbyttet er vedtatt formelt korrekt i henhold til aksjelovens regler. For eksempel skal mellomregningskontoer som har oppstått ved at aksjonæren har belastet selskapets konto med private uttak eller kjøp, innberettes som utbytte selv om aksjelovens regler for utbytteutdeling ikke er oppfylt (ulovlige utbytter). Dette gjelder dersom disse uttakene ikke er innberettet som lønn.  Unntak fra innberetning som utbytte eller lønn gjelder der uttakene har grunnlag i reelt etablert låneavtale og uttakene har skjedd før lovendringen som innebærer at også reelt etablerte aksjonærlån skal beskattes, dvs. før 7. oktober 2015. Det er i så fall en forutsetning at vilkårene i låneavtalen er overholdt. Se eventuelt nærmere i Skatte-ABC kap. «Lån – avgrensning mot andre ytelser fra arbeidsgiver/selskap mv.» pkt. 5.1 om vurderingskriteriene som anvendes for å ta stilling til om et aksjonærlån skattemessig skal anses som et reelt lån.

Skatte-ABC finner du under Rettskilder – Håndbøker på Skatteetaten.no.           

Aksjonærlån som er etablert fra og med 7. oktober 2015 skal skattemessig behandles som utbytte på aksjonærens hånd, uavhengig av om det er reelt etablert eller ikke. Se nærmere om innrapportering av slike lån og skattefritak for mindre kortvarige lån under pkt. 4 nedenfor. Er det uklart om uttak foretatt av aksjonær er ment som lån med tilbakebetalingsplikt, er det viktig å avklare med kunden om dette i realiteten skal innberettes som lønn eller ulovlig utbytte med tilbakebetalingsplikt. 

Utbetaling skjer til nærstående

Som utbytte til aksjonær regnes også overføringer til dennes ektefelle og personer som aksjonæren er i nær slekt med, jf skatteloven § 10-11 (2). Det samme gjelder med hensyn til aksjonærlån som utbetales aksjonærens nærstående. Ved vederlagsfrie utdelinger til andre som står aksjonæren nær, må det vurderes konkret om det følger av de alminnelige regler for tilordning av inntekt at utdelingen i realiteten skal anses skjedd til aksjonær og i så fall innrapporteres som utbytteutdeling til aksjonæren. 

Skatteposisjonene innbetalt kapital 

Tilbakebetaling av aksjekapital og overkurs som tidligere er innbetalt av aksjonæren, regnes ikke som utbytte skattemessig, jf skatteloven § 10-11 (2). Tilbakebetalingen skal imidlertid redusere aksjenes inngangsverdi og skjermingsgrunnlag, og dette gjelder selv om inngangsverdien da blir negativ. Vær oppmerksom på at skatteposisjonen innbetalt kapital er knyttet til den enkelte aksje, og overtas av ny aksjonær der en aksje har skiftet eier. Innbetalt kapital kan også være forskjellig for samme type aksjer i selskapet, ikke bare for ulike aksjeklasser. Ved utfylling av aksjonærregisteroppgaven er det nødvendig å ha klarhet i om utdelinger fra selskapet skal behandles som utbytte eller som tilbakebetaling til aksjonær. Her bør en eventuelt sjekke hva som er bestemt i generalforsamlingens vedtak.

Aksjonærregisteroppgaven spesifiserer ikke innbetalt kapital for hver aksje, men her oppgis totalt innbetalt aksjekapital og overkurs for hver aksjeklasse. Det er derfor viktig at den enkelte aksjonær holder oversikt over hva som er innbetalt på de aksjene han eier, og hvordan innbetalingene eventuelt er fordelt dersom han har ervervet aksjer i flere omganger. For at regnskapsfører skal være i stand til å gi korrekte opplysninger på aksjonærnivå må regnskapsfører få opplyst innbetalt kapital på den enkelte aksjonærs individuelle aksjer.

Tilbakebetaling av innbetalt kapital

Skatteetaten kontrollerer tilbakebetaling av innbetalt kapital ved nedsettelse av aksjekapital/overkurs. Også der utdeling av selskapsrettslig utbytte klassifiseres som skattemessig tilbakebetaling for aksjonær, foretas det kontroller for å avdekke om klassifiseringen er korrekt. Gjennom disse kontrollene avdekkes det i mange tilfeller at utdelinger fra aksjeselskaper ofte blir klassifisert feil, og at feilen har utspring i at selskapet har klassifisert utbetalingene uriktig ved utfylling av aksjonærregisteroppgaven. Vi antar at feilene i de fleste tilfeller ikke dreier seg om bevisste forsøk på skatteunndragelse, men ofte skyldes mangelfull kunnskap om regelverket eller manglende oversikt over innbetalt kapital på de enkelte aksjene. Resultatet for aksjonærer som ikke har oppgitt riktig skattepliktig utbytte er som hovedregel uansett tilleggsskatt når feilen oppdages ved skatteetatens kontroller. Her er det derfor spesiell grunn til å være grundig med hensyn til å undersøke faktum slik at utfylling av oppgaven fra selskapet blir korrekt. 

Automatisk motregning mot tidligere beskattet aksjonærlån

Dersom aksjonær som tidligere har blitt beskattet for aksjonærlån mottar utbytte fra selskapet, er aksjonærregisteret etter hva vi har fått opplyst fra Skattedirektoratet, lagt opp slik at utbytte som innberettes på den samme aksjonæren da automatisk vil bli motregnet mot det tidligere beskattede lånet. Er situasjonen at selskapet har motregnet utbytte slik at dette er benyttet til å gjøre opp for aksjonærlånet er det riktig at aksjonæren ikke skal beskattes for det vedtatte utbyttet så langt det dekker lånet. Er slik motregning ikke foretatt av selskapet slik at aksjonæren både har mottatt utbetaling av lånet, og senere får utbytte utbetalt uten motregning mot lånet, må en i så fall ta kontakt med skattekontoret for å avklare at utbyttet ikke er motregnet mot lånet. Her må en passe på at aksjonæren oppgir utbyttet til beskatning i sin skattemelding.  

Hovedregel om tidfesting av utbytte

Har selskapets generalforsamling i løpet av 2017 vedtatt utbytte, skal dette innrapporteres på årets oppgave. Dette gjelder uavhengig av om utbyttet rent faktisk er utbetalt til aksjonærene.  Her er det med andre ord realisasjonsprinsippet som gjelder, og ikke kontantprinsippet som for lønn. I enkelte tilfeller lar f eks aksjonærene selskapet beholde vedtatt utbytte for å bedre selskapets likviditet. I slike tilfeller skal normalt utbyttet behandles som lån fra aksjonærene til selskapet. Det er med andre ord ikke adgang til å unnlate å oppgi utbyttet i aksjonærregisteroppgaven fordi det ikke er utbetalt i løpet av året. Aksjonæren skal ha dette som inntekt på sin skattemelding for 2017 uavhengig av om utbytte faktisk har blitt utbetalt eller ikke.

Aksjeutbytte som utdeles på grunnlag av en kapitalnedsettelse, eller tilleggsutbytte ved fusjoner og fisjoner, skal innrapporteres som utbytte på aksjonærene for det året selskapshendelsen er registrert i foretaksregisteret. Dersom utdelingen i strid med aksjelovens regler har skjedd før registreringen i foretaksregisteret, skal utbyttet innrapporteres på det tidspunkt utdelingen faktisk ble gjennomført.

Unntak: Utbytte ikke utbetalt på grunn av betalingsvanskeligheter

Ved betalingsvanskeligheter hos selskapet er det åpnet for på visse vilkår å omgjøre utbyttebeslutningen med skattemessig virkning. Omgjøringen må i så fall skje innen utløpet av det året utbyttet ble vedtatt. Er det vedtatt omgjøring av utbytte besluttet tidligere i 2017 og omgjøringsbeslutningen er fattet innen utløpet av 2017, skal dette ikke innberettes som utbytte i aksjonærregisteroppgaven. Dette vil i så fall bare omfatte utbytte som ikke har blitt utbetalt. Er utbyttet delvis utbetalt, vil den utbetalte delen av vedtatt utbytte ikke være omfattet av omgjøringen skattemessig, og skal dermed innrapporteres som utbytte i årets oppgave.

For mer utførlig informasjon om skattemessig behandling av utbytte, herunder tilbakebetaling av innbetalt kapital, henviser jeg til Skatte-ABC kapitlet «Aksjer – utbytte».

4. Aksjonærlån

Aksjonærlån etablert fra og med 7. oktober 2015

Reelt etablerte lån fra selskap til personlig aksjonær og dennes nærstående tatt opp fra og med 7. oktober 2015, skal innrapporteres som aksjonærlån i aksjonærregisteroppgaven. På selskapsnivå rapporteres slike lån i post 8 og angis med hendelsestype «Aksjonærlån». Slike lån skal på selskapets hånd, i motsetning til hva som gjelder selskapsrettslige utbytte, ikke påvirke egenkapitalen i selskapet. I selskapets regnskap vil lån stå som en fordring på aksjonæren, i motsetning til utbytte som reduseres selskapets egenkapital. Ved utfylling av oppgaven må en derfor passe på å velge riktig hendelsestype i post 8 ved innberetning av henholdsvis utbytte og utlån. På aksjonærnivå rapporteres imidlertid både slike lån og selskapsrettslig utbytte som utbytte i post 21. Aksjonæren må selv passe på å føre slikt lån som gjeld i sin skattemelding.

Dersom lånet er tatt opp i et annet selskap enn det selskapet vedkommende er aksjonær i, er det likevel det selskapet hvor vedkommende er aksjonær som skal innberette lånet. Dette gjelder for eksempel der en personlig aksjonær i et holdingsselskap har tatt opp lån i et datterselskap.

Se eventuelt nærmere om når en utbetaling skattemessig kan anses som lån i Skatte-ABC kapitlet «Lån – avgrensning mot andre ytelser fra arbeidsgiver/selskap mv.».

Unntak: Reelle aksjonærlån etablert før 7. oktober 2015

Forutsatt at lån som er ytt tilfredsstiller kravene til skattemessig reelle lån, vil disse ikke rammes av den nye regelen om utbytteskatt. Dette gjelder så langt partene overholder avtalt nedbetalingsplan og rentebetalinger, og lånesaldoen ikke økes etter dette tidspunktet.

Unntak: Ikke reelt etablerte lån/mellomregningskontoer

Utbetalinger som er ført på mellomregningskonto og som ikke har grunnlag i et reelt etablert lån etablert før 7. oktober 2015, skal som tidligere innrapporteres som utbytte både på selskapsnivå og aksjonærnivå. Dette forutsatt at en ikke i stedet velger å innberette disse uttakene som lønn eller at et av unntakene fastsatt i Finansdepartementets forskrift kommer til anvendelse.

Unntak fastsatt i Finansdepartementet skattelovforskrift § 10-11-1

I følgende tilfeller er det gjort unntak fra skatteplikt for reelle lån fra selskap til aksjonær:

a)       Kreditt eller sikkerhetsstillelse fra finansforetak, jf. finansforetaksloven § 1-3.

b)      Kreditt under 100 000 kroner fra selskap til aksjonær dersom kreditten innfris innen 60 dager etter at den ble gitt.

c)       Kundefordringer som er et ledd i selskapets ordinære virksomhet, dersom fordringen innfris innen 30 dager etter at den ble gitt.

d)      Kreditt eller sikkerhetsstillelse som ytes fra arbeidsgiver dersom arbeidstakeren på lånetidspunktet ikke direkte eller indirekte eier mer enn fem prosent av aksjene eller andelene eller har mer enn fem prosent av stemmene på generalforsamlingen i arbeidsgiverselskapet eller et annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, som arbeidsgiverselskapet. Aksjer eller selskapsandeler som eies av den ansattes ektefelle, samboer eller person som den ansatte er i slekt eller svogerskap med i opp eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante, skal regnes med ved beregningen av den ansattes aksje- eller selskapsandel.

Eksempel på rapportering av aksjonærlån:

Selskap X AS har en personlig aksjonær Y.

Den 15. mai vedtok selskapet ordinært utbytte på grunnlag av årsregnskapet for 2016 på kr 200 000. Y har i tillegg til det ordinære utbyttet i løpet av 2017 belastet selskapet med private kostnader og uttak som ikke har grunnlag i noen låneavtale eller formell utbyttebeslutning. Uttakene utgjør totalt kr 120 000. I tillegg har Y den 1. november fått utbetalt kr 500 000 som har sitt grunnlag i en reelt etablert låneavtale med selskapet. Lånet på kr 500 000 ble ettergitt av selskapet den 15. desember.

Innrapportering av disse transaksjonene i aksjonærregisteroppgaven gjøres slik:

På selskapsnivå i post 8:

Ordinært utbytte – velg hendelsestype «Utbytte» beløp kr 200 000 og dato 15. mai.

Ulovlige utbytter – velg hendelsestype «Utbytte». Det formelt korrekte er å innrapportere hvert enkelt uttak med beløp og dato. Dreier det seg om mange mindre utdelinger gjennom året, vil en i praksis måtte kunne summere alle uttakene og innberette beløp kr 120 000 og dato 31. desember.

Lån – velg hendelsestype «Aksjonærlån» kr 500 000 og dato 1. november.

På aksjonærnivå i post 21 og 22:

Både ordinært utbytte kr 200 000 og ulovlig utbytte på kr 120 000, samt aksjonærlånet på kr 500 000 rapporteres som utdelt utbytte i post 21. Hver transaksjon innrapporteres på egen linje.

I post 22 er det nå lagt inn tre hendelsestyper å velge mellom; hhv. «Ettergivelse av aksjonærlån», «Nedbetaling av aksjonærlån» og «Tilbakebetaling av innbetalt kapital». Her velger vi da hendelsestype «Ettergivelse av aksjonærlån» og oppgir beløp kr 500 000 og dato for ettergivelsen. Ettergivelsen vil ikke påvirke aksjonærens inngangsverdi på aksjene.

Eksempel på rapportering ved tilbakebetaling på aksjonærlån:

Selskap A har en aksjonær B som i 2016 fikk et lån fra selskapet på kr 400 000. Lånet ble tilbakebetalt 1. november 2017.

Innrapportering av tilbakebetalingen i aksjonærregisteroppgaven gjøres slik:

På selskapsnivå – føres beløp kr 400 000 i post 6 Innbetalt overkurs i denne aksjeklassen.

NB! Merk at post 5 og 6 ikke gjelder formelt innbetalt kapital i selskapet. Formelle selskapsrettslige kapitalendringer skal føres i postene 1 eller 2. Det at aksjonæren tilbakebetaler lånet endrer med andre ord ikke selskapets kapital ut over at fordringen er omgjort til bankinnskudd i selskapets balanse.

På aksjonærnivå – føres beløp kr 400 000 i post 22. Velg transaksjonstype «Nedbetaling av aksjonærlån».

Aksjonæren vil nå få tilbakebetalingsbeløpet tillagt inngangsverdi og innbetalt kapital på sine aksjer. Ved senere utbytteutdeling kan en da velge å behandle det nye utbyttet som skattefri tilbakebetaling av tidligere innbetalt kapital. 

5. Inngangsverdier ved skattefri omdanning eller gjeldskonvertering

Aksjer ervervet ved skattefri omdanning

Har skattyter mottatt vederlagsaksjer i nystiftet selskap etter skattefri omdanning av EPF, skal inngangsverdi og innbetalt kapital på aksjene tilsvare netto skattemessig bokførte verdier som er overført selskapet. De virkelige verdier tilført selskapet ved omdanningen er dermed ikke relevant i denne sammenheng.

Ved skattefri omdanning fra ansvarlig selskap til AS, skal den enkelte deltakers inngangsverdi og innbetalt kapital på aksjene tilsvare deltakerens innbetalte kapital på andelen.

Ved skattefri omdanning av NUF til norsk AS hvor NUF`et var selskap med begrenset ansvar (tilsvarende norsk AS), har det ikke betydning for aksjonærens inngangsverdi på aksjene hvilke skattemessige verdier som overføres fra det ene selskapet til det andre ved omdanningen. Aksjonærens inngangsverdi og øvrige skatteposisjoner på de opprinnelige aksjene i NUF`et videreføres med full kontinuitet på aksjene i det nystiftede AS`et. Ofte vil denne verdien være tilnærmet null. Om du er usikker på hvilken inngangsverdi aksjonærene hadde på aksjene i det omdannede selskapet, skal det være mulig å finne dette dersom de for tidligere år har oppfylt sin plikt til å sende inn RF-1059 Aksjer og fondsandeler mv.  

Aksjer ervervet ved gjeldskonvertering

Det hender långivere får konvertert fordring på selskapet til aksjer. Gjeldskonvertering er å anse som realisasjon av fordringen. Inngangsverdien på aksjene som erverves ved gjeldskonvertering skal dermed settes til verdien på fordringen på konverteringstidspunktet. Det er derfor nødvendig å fastsette fordringens omsetningsverdi på konverteringstidspunktet for å fastsette inngangsverdien på aksjene. Er verdien på fordringen null, er med andre ord aksjenes inngangsverdi også null.

Aksjonærer som har lånt inn penger til selskapet vil normalt ikke ha fradragsrett for eventuelt tap på fordringer dersom selskapet ikke er i stand til å gjøre opp for seg. Tap på aksjer vil derimot for personlige aksjonærer være fradragsberettiget. Enkelte aksjonærer foretar gjeldskonverteringer i situasjoner hvor selskapet allerede er i betalingsvansker i håp om å sikre seg fradragsrett for tapet de ser vil komme. Ved gjeldskonvertering må regnskapsfører påse at det foreligger en vurdering av fordringens omsetningsverdi på konverteringstidspunktet. Denne vurdering må en påregne å måtte fremlegge for ligningsmyndighetene.

6. Hva gjør du dersom innsendt aksjonærregisteroppgave inneholder feil

Etter mottaket av oppgaven i Altinn kjøres denne gjennom en maskinell kontroll i Aksjonærregisteret hvor eventuelle logiske feil i oppgaven vil bli oppdaget. Dette gjelder f. eks. dersom sum oppgitt utbytte og aksjonærlån i post 8 ikke stemmer med sum utbytte innberettet totalt på aksjonærene. I løpet av kort tid etter innsending i Altinn vil selskapet motta en bekreftelse på om oppgaven er godkjent eller om den inneholder feil som må rettes opp. Er oppgaven ikke levert innen fristen, eller levert oppgave ikke blir godkjent, vil selskapet innen få dager motta varsel om tvangsmulkt, se om dette under pkt. 2. For å unngå tvangsmulkt er det viktig å forvisse seg om at oppgaven er levert og godkjent.

Inneholder oppgaven feil må det sendes inn ny rettet oppgave snarest mulig. Dersom feil ikke rettes raskt nok til at skatteetaten rekker å ta hensyn til den rettete oppgaven ved preutfylling av de personlige aksjonærenes skattemeldinger, må disse eventuelt selv fylle ut de aktuelle beløpene i skattemeldingen og levere RF-1059. Selskapsaksjonærer skal ikke benytte RF-1059, men RF-1359 Gevinst, tap, utbytte på aksjer og andre finansielle produkter (kun for selskaper).

Vær oppmerksom på at godkjent oppgave i Altinn ikke er noen garanti for at oppgaven er uten feil. Regnskapsfører må likevel kontrollere om f. eks. om utbytte, vederlag ved aksjeoverdragelse, aksjonærlån mv. er korrekt utfylt. Oppdages det feil må det snarest sendes ny aksjonærregisteroppgave, og en må eventuelt følge opp at riktige beløp er kommet med i aksjonærenes skattemeldinger når den tid kommer.

Du finner mye nyttig informasjon på skatteetatens hjemmesider                                           

Eksempler på ferdig utfylte oppgave

På skatteetatens hjemmesider finner du eksempler på utfylling av aksjonærregisteroppgaven for ulike typer selskapshendelser. Eksemplene kan være til veldig god hjelp der du er i tvil om hvordan du skal rapportere inn ulike hendelser i oppgaven.

Eksempler og utfylte aksjonærregisteroppgaver 

FAQ

Skattedirektoratet har også publisert en nyttig oversikt over ofte stilte spørsmål og svar knyttet til aksjonærregisteroppgaven. 

Rettledning til skjemaet

For alle som skal fylle ut aksjonærregisteroppgavene vil vi sterkt anbefale å ha veiledningen til skjemaet tilgjengelig underveis. Den inneholder svar på mange av spørsmålene som en vil kunne ha ved utfyllingen.