Endringer i regnskapsloven

Flertallet i Finanskomiteen støtter Finansdepartementets forslag om unntak for små foretak fra plikten til å utarbeide årsberetning, begrenset regnskapsplikt for små ansvarlige selskaper og enkeltpersonforetak, samt fjerning av krav om åpningsbalanser.

Regnskap Norge har tidligere informert om Finansdepartementets forslag til endringer i regnskapsloven i Prop. 160 L (2016-2017). Dette er første oppfølging av Regnskapslovutvalgets utredninger NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt og NOU 2016: 11 Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv. I denne omfattes kun enkelte av lovutvalgets forslag som innebærer muligheter for betydelige forenklinger for næringslivet. Endringene er beregnet til å kunne gi næringslivet en samlet besparelse på opp mot 1 milliard kroner.

Flertallet går inn for at endringene iverksettes med virkning fra 1. januar 2018. 

Innst. 46 L (2017–2018) inneholder følgende tilrådinger fra flertallet i Finanskomiteen:

Årsberetningen

Små foretak unntas fra plikten til å utarbeide årsberetning. Regnskap Norge har arbeidet for denne forenklingen. Det må imidlertid gis noteopplysninger ved eventuell usikkerhet om forutsetningen om fortsatt drift. I tillegg endres kravene til noteopplysninger om egne aksjer, for å tilfredsstille EU-regler på området.

Begrenset regnskapsplikt

Regnskapspliktige som er små foretak, og som enten er enkeltpersonforetak eller ansvarlig selskap der ingen av deltagerne er juridisk person med begrenset ansvar, skal kunne utarbeide årsregnskap etter en regel om begrenset regnskapsplikt. En slik begrenset regnskapsplikt innebærer unntak fra plikten til å utarbeide årsregnskap etter regnskapsmessige innregnings- og måleregler. I stedet gis det anledning til å sette opp et nærmere angitt sammendrag av informasjon fra næringsoppgaven, bygget på skattemessig tidfesting av inntekter og utgifter og skattemessig måling av eiendeler og forpliktelser, når dette kan anses som god regnskapsskikk for slike foretak. Det forutsettes at Norsk RegnskapsStiftelse utarbeider en egen regnskapsstandard om begrenset regnskapsplikt.

Regnskap Norge ga i sitt høringssvar til forslaget uttrykk for at det av forenklingshensyn kan aksepteres at standardsetter gis mulighet til å vurdere en slik løsning for små enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper.

Det kreves at regnskapsvalutaen i slike tilfeller alltid skal være i norske kroner. Videre stilles det krav om at vedtak om å utarbeide årsregnskap etter reglene om begrenset regnskapsplikt i et ansvarlig selskap krever tilslutning fra samtlige medlemmer av selskapsmøtet og dessuten fra samtlige styremedlemmer hvis selskapet har styre. Vedtaket skal gjøres kjent for deltagere som ikke er medlemmer av selskapsmøtet, før regnskapsåret begynner eller ved stiftelsen.

Samtlige deltagere og styremedlemmer kan kreve at årsregnskapet ikke skal utarbeides etter reglene om begrenset regnskapsplikt. Et slikt krav må fremsettes skriftlig senest to måneder før regnskapsårets utgang.

Åpnings- og mellombalanse

Krav i selskapslovgivningen til åpningsbalanse ved stiftelse, fusjon, fisjon eller omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap videreføres ikke, noe Regnskap Norge støtter. Som en følge av dette oppheves også aksjeloven og allmennaksjeloven § 2-8 tredje ledd om krav til at selskapet ved stiftelse skal ha en egenkapital etter åpningsbalansen som minst svarer til selskapets aksjekapital.

Allmennaksjeselskap kan unnlate å utarbeide mellombalanser for fusjon dersom samtlige aksjeeiere som deltar i fusjonen samtykker til dette.

Delårsrapportering

Plikten til å utarbeide og offentliggjøre delårsregnskap utvides ikke til å gjelde for andre enn dem som allerede har denne plikten. Dette fikk Regnskap Norges støtte i høringsrunden.

Regnskapsåret

Det gjøres på nåværende tidspunkt ingen endringer i adgangen til å velge annet regnskapsår enn kalenderåret. Det vises til at det er usikkert om nytten av dette er større enn kostnadene for staten og virksomhetene og at det er behov for å gjøre en nærmere vurdering av høringssvarene. Særlig gjelder dette kontroll- og statistikkmyndighetenes innvendinger, samt at nødvendig systemstøtte for en slik endring ikke vil være på plass før tidligst i 2022. Finansdepartementet vil komme tilbake til dette spørsmålet på et senere tidspunkt.

Regnskap Norge var i sitt høringssvar i utgangspunktet positiv til forslaget om at de regnskapspliktige fritt skal få bestemme sitt regnskapsår. Regnskap Norge så imidlertid at de positive effektene som forslaget etterstrebet, må ses i lys av eksterne forhold som rapporteringskrav fra Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå. Dersom regler og rapporteringskrav i den forbindelse ikke spiller på lag med forslaget, vil effekten betydelig reduseres.