Høringssvar ny revisorlov
Regnskap Norge synes i det alt vesentligste at lovutvalget har fremmet et godt forslag til ny revisorlov. Utredningen avklarer også profesjonsrollene, og har flere løsninger som gir samordningsgrunnlag for regnskapsførerloven.
12.12.17
Skrevet av Regnskap Norge
Del
Lovutvalget som har behandlet revisorloven, har også som mandat å vurdere regnskapsførerlovgivningen. Mens utredningen om revisorloven ble ferdigstilt i juni, er arbeidet med regnskapsførerloven pågående. Den avleverte utredningen gir imidlertid en viktig klargjøring av rollefordelingen mellom de to profesjonene, og som er lik den vi har i dag. Mens revisor har en kontrollfunksjon på vegne av allmenheten, skal regnskapsfører fremdeles være kundens hjelper og gjennom kompetanse- og yrkesutøvelseskrav sikre kundens regnskapskvalitet. Dette innebærer en viktig føring for det videre arbeidet med regnskapsførerloven, og som Regnskap Norge støtter.
Samordningspotensiale
Selv om revisorer og regnskapsførere skal dekke ulike formål, regulerer de to lovgivningene en rekke parallelle forhold knyttet til godkjenning, tilsyn, sanksjoner o.l. Her mener vi det er landet en rekke gode løsninger i forslaget til revisorlov. Dette gjelder ikke minst de nye foretaksreglene (registrering i Foretaksregisteret og registreringsenhet i konsesjonsregisteret for enkeltpersonforetak), deponering av godkjenning og økt fleksibilitet i etterutdanningskravet. Vi legger til grunn at disse løsninger danner premisser for regnskapsførerlovgivningen også.
Kommentarer til enkeltbestemmelser
I høringssvaret kommenterer vi også enkelte konkrete bestemmelser, bl.a.:
- Revisjonsplikt for andre foretak enn AS: Flertallet foreslår å tilpasse revisjonspliktgrensene i § 2-1 med grensene for frivillig revisjon i aksjeselskaper. For noen foretak vil dette innebære utvidet revisjonsplikt. Regnskap Norge støtter mindretallet som mener at utvidelsen ikke er behovsprøvd.
- Revisortittel: Vi støtter at revisorloven heretter opererer med bare en type revisor, og at den gjenværende tittelen skal være statsautorisert. Vi mener utvalget også gjør helt riktig i å legge opp til innføring av én tittel umiddelbart, dvs. at alle skal tituleres statsautorisert uavhengig av hvilken kategori de har vært i før.
- Deponering: På samme måte som utvalget finner vi det lite rasjonelt hvis en revisor som frivillig har sagt fra seg revisorgodkjenningen, må gå gjennom en fullstendig ny søknadsprosess for å få godkjenningen tilbake. På den bakgrunn foreslås en deponeringsløsning som vi mener ivaretar de ulike hensyn. Dette er for øvrig en ordning som også bør adopteres i regnskapsførerloven.
- Etterutdanning: Regnskap Norge støtter forslaget om større fleksibilitet i etterutdanningskravet. Tilsvarende fleksibilitet bør innføres for regnskapsførerloven når den skal endres.
- Oppdragsdokumentasjon: Regnskap Norge er enig at oppbevaringstiden for revisors oppdragsdokumentasjon reduseres til fem år uten unntak.
- Revisors taushetsplikt: Regnskap Norge støtter mindretallet som foreslår en særregel for å åpne for effektiv kommunikasjon med foretakets eksterne regnskapsfører.
- Erstatningsansvar: Utvalget er delt i synet på erstatningsansvar. Regnskap Norge støtter flertallets forslag. Selv om vi isolert sett har sympati for mindretallets merknad om proporsjonalt ansvar, kan det ikke tilrås uten å ha klarlagt konsekvenser i et videre perspektiv – f.eks. for eventuelle andre impliserte parter i saksforholdet.
- Overtredelsesgebyr: Det er et utviklingstrekk at stadig flere lover utbygges med administrative sanksjoner slik som overtredelsesgebyr. Regnskap Norge vil understreke viktigheten av forsvarlighet ved innføring av slike virkemidler. I den forbindelse mener vi utvalget har gjort en viktig og god avgrensning i at overtredelsesgebyr ikke skal ilegges på personnivå. For overtredelsesgebyr på selskap, som foreslås til maks 1 MNOK, bør det vurderes å ta inn en eksplisitt grense som ivaretar variasjonen i størrelse/økonomisk evne blant revisjonsforetakene, f.eks. med maks % av omsetningen som parameter.
