MVA-unntaket ved omsetning fra ideelle organisasjoner og foreninger

Når er omsetning fra organisasjoner og foreninger avgiftspliktig?

Omsetning av varer og tjenester fra ideelle organisasjoner og foreninger er unntatt fra merverdiavgiftsloven​ dersom vederlaget mottas i form av medlemskontingent og omsetningen er ledd i organisasjonens ideelle virksomhet.

Skatteetaten uttaler i en prinsipputtalelse av 17. april 2018 at dersom organisasjonen/foreningen driver kommersiell virksomhet i tillegg til den ideelle virksomheten, vil omsetningen fra den kommersielle virksomheten være avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven § 3-1 første ledd enten vederlaget betales i form av kontingent eller prises særskilt, f.eks. gjennom en serviceavgift.

Ideell vs. kommersiell virksomhet

Organisasjonens/foreningens arbeid med å ivareta medlemsgruppens økonomiske og andre interesser, er å anse som ideell virksomhet i relasjon til unntaksbestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 3-13 første ledd. Eksempler på dette er arbeid mot media, politikere, forvaltning og embetsverk. Man driver lobbyvirksomhet, er premissleverandør og opinionskaper, deltar i politiske diskusjoner/fora osv.

Kommersiell virksomhet er det når det f.eks. utføres konsulenttjenester, drives rådgivning, markedsføring, faglig support eller mer generelt der det ytes tjenester i konkurranse med andre aktører som opererer i det samme marked.

Lovfestet unntak

Etter Regnskap Norges syn fremstår uttalelsen vel kategorisk når det gjelder faglig støtte til medlemmer. Etter Regnskap Norges oppfatning vil organisasjoner ha et visst spillerom med hensyn til hva som inngår i medlemskontingenten. LO må for eksempel klart kunne inkludere faglige råd og støtte i medlemskontingenten til sine medlemmer, uten at dette blir avgiftspliktig som kommersiell virksomhet. Velger organisasjonen imidlertid å skille ut slike tjenester fra medlemskontingenten som serviceavgift e.l. signaliserer man at tjenestene ikke inngår i medlemskontingenten – da vil merverdiavgiftslovens ordinære regler gjelde.

Skattedirektoratet viser til merverdiavgiftssystemets generelle prinsipp om at det er tjenestens art, og ikke hvem som utfører dem som avgjør om det foreligger avgiftspliktig omsetning eller ikke. Dette fremstår underlig fordi temaet her nettopp er et lovfestet unntak i merverdiavgiftsregelverket. Det skrives uttrykkelig i loven at faktorene som er avgjørende for merverdiavgiftsunntaket er; hvem som yter tjenestene, hvordan det faktureres/betales og i hvilken setting dette gjøres – og altså ikke tjenestens art.

Du finner Skatteetatens prinsipputtalelse her.