Christines hilsen uke 21

Siden sist har Hans testet Segway, vi har sett på resultatene av regjeringens forenklingsarbeid og tatt opp tvangsmulktpraktisering med skattedirektoratet.

Leonard og Roar i Sum på Segway.

Onsdag besøkte Hans Ellefsen Sum Regnskaps avdeling i Sandnes, en virksomhet med 21 ansatte. Agendaen var fremtidens regnskapsbransje.

Regnskap Norge møtte en flott gjeng som har gode refleksjoner over sin egen bransje, fremtidige kundebehov og aktiviteter som er nødvendige for å vokse videre. Vi snakket om forretningsmodeller, organisering, ledelse og medarbeiderskap, kommunikasjon, kompetanseutvikling og teknologiens rolle i leveransene.

Ellefsen fikk også en god prat med en av Sums kunder om hvordan han benytter regnskapsføreren som en daglig rådgiver i forbindelse med virksomheten og en internasjonaliseringsprosess. Besøket ble avsluttet med en luftig samtale med Roar Voll på selskapets Segwayer i Sandnes’ gater.

Forenklingskonferanse og resultatene av regjeringens forenklingsarbeid

Onsdag denne uken besøkte Regnskap Norge to bedriftseiere for å høre om hvordan de opplevde resultatene av regjeringens forenklingsarbeid. Regjeringen mener å ha forenklet for 15 milliarder ved utgangen av 2017 og skal forenkle for ytterligere 10 milliarder i perioden 2017-2021.  

Bedriftseierne var enige om at rapporteringspliktene til de ulike tilsynene og myndighetene er betydelige og at det er krevende å drive virksomhet. Altinn og digitalisering ble trukket frem som fremskritt som har gjort hverdagen enklere, mens de ulike tilsynene, manglende koordinering mellom dem, saksbehandlingstid og mangel på digitalisering i det offentlige, ble trukket frem som forbedringsområder.

Vi gjorde film-opptak som vil bli vist under Forenklingskonferansen 2018, som finner sted i Oslo den 11. september. Mer informasjon om konferansen vil publiseres på hjemmesidene våre når det nærmer seg.    

Møte med Skattedirektoratet om tvangsmulkt

Mange av våre medlemmer opplever stor frustrasjon fra kunder som ilegges urimelige tvangsmulkt. Regnskap Norge møtte Skattedirektoratet 16. mai for å diskutere praktiseringen av regelverket.

Det var godt å få vite at mange får medhold når de klager. Likevel er det vår store bekymring at tvangsmulkten i mange tilfeller også treffer lojale og pliktoppfyllende skattytere som gjør så godt de kan.

Vi fremholdt i møtet at tvangsmulkt på hele 1 milliard i 2017 er en betydelig kostnad for norsk næringsliv. Reglene bør ta hensyn til at det er menneskelig å feile og tvangsmulkten står ikke i forhold til feilen som er gjort når det underliggende forholdet gjelder null-opplysninger (kun et skjema som ikke er levert).

Når A-melding ikke innleveres beregnes det tvangsmulkt per ansatt og ikke per A-melding. Tvangsmulkten vurderes ikke i lys av virksomhetens økonomi eller størrelse, og i saker der skattyter har tatt kontakt med skatteetaten for å få hjelp til å etterleve sine rapporteringsplikter «bommer» tvangsmulkten. Her bør det heller stilles spørsmåltegn ved om veiledningen fra skatteetaten er god nok.

Tvangsmulkten kan utgjøre betydelige beløp, særlig for virksomheter i oppstartsfasen (gründere) og for virksomheter med svak økonomi. Likevel må tvangsmulkten betales «up front» og i verste fall kan det gå 1 år eller mer før skattyter får svar på klagen. Nyetablerte virksomheter som gjør feil eller er ukjente med reglene bør «heies» frem, og ikke møtes med tvangsmulkt som gjør at de må avvikle.

Tilsvar høring

Revidert Nasjonalbudsjett ble offentliggjort 15. mai, med høringsfrist 22. mai. Regnskap Norge har vært en aktiv pådriver for å få på plass en selvstendig skatteklagenemnd som sikrer to-instans prøvelse av skatte- og avgiftsklager for å verne om skattyternes rettssikkerhet. På grunn av mange klagesaker er saksbehandlingstiden i skatteklagenemnda uakseptabel lang.

Finansdepartementet har i revidert budsjett foreslått å bøte på dette ved å overføre en del typetilfeller av saker til skattedirektoratet. I Regnskap Norges høringssvar har vi frarådet denne løsningen og heller foreslått å tilføre skatteklagenemnda økte ressurser for å sikre skattyternes rettssikkerhet.

I samme høringssvar har vi også frarådet å gjennomføre forslaget om å pålegge arbeidsgivere skatte- og rapporteringsplikt for ytelser ansatte får i arbeidsforholdet gjennom tredjeparter. Begrunnelsen for at vi går imot forslaget og heller foreslår at denne plikten påhviler tredjeparten, er at dette gir økte kostnader for arbeidsgiver – som både er uforutsigbare og vil medføre betydelig ekstraarbeid i forbindelse med verdsetting av ytelsene.