Forslag til ny regnskapsførerlov
Utredningen om ny regnskapsførerlov er ferdig. Offisiell overlevering er på fredag. Regnskap Norge, som har deltatt i lovutvalget, er godt fornøyd med resultatet. Forslaget vil gi en moderne lov tilpasset utviklingen og nye behov, og være en god ramme for å drive regnskapsvirksomhet fremover.
29.05.18
Skrevet av Hanne Opsahl, Regnskap Norge
Del
Vi har gått inn i lovutvalget med klare mål for de endringene vi har ønsket, med overordnet strategi å bevare, styrke og modernisere autorisasjonsordningen. Dette vil vi si er oppnådd. Vi har fått gjennomslag i utvalget for det aller meste av det vi har jobbet for. Her noe av det viktigste:
Økt foretaksfokus
Det nye lovforslaget setter økt fokus på regnskapsforetaket. Det lovfestes at foretaket må sørge for forsvarlig kvalitetsstyring, og tilgang på tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Du kan ikke drive regnskapsvirksomhet uten å være registrert som foretak. Det innebærer at også enkeltpersonforetak må registrere seg i Foretaksregisteret.
Det skal fortsatt utpekes en autorisert regnskapsfører som oppdragsansvarlig på hvert enkelt oppdrag. Det skal foretaket sørge for. Den oppdragsansvarlige trenger imidlertid ikke lenger å fremgå av oppdragsavtalen.
Ikke autorisasjonskrav for daglig leder
Etter gjeldende lov må daglig leder i regnskapsselskap være autorisert regnskapsfører. Det videreføres ikke i forslaget. Dette følger opp et lenge uttrykt behov fra regnskapsbransjen, som har opplevd kravet som en uønsket begrensning. Den nye løsningen åpner for at virksomhetene fritt kan velge en daglig leder som svarer til de kvalifikasjoner som er relevant for hver enkelt av dem.
Det foreslås i stedet et krav om at daglig leder må være skikket. I tillegg skal det være en autorisert regnskapsfører som er ansvarlig for kvalitetsstyringen.
To-spor løsning for utdanning og praksis
Komplekst regelverk og utviklingen i teknologi og næringslivet generelt stiller økte krav til regnskapsførers kvalifikasjoner. For å komme i møte med dette foreslås en to spor løsning, med skjerpet praksiskrav for søkere med bachelorgrad. Konkret innebærer forslaget at autorisasjon kan oppnås på bakgrunn av
- Master med to års praksis
- Bachelor med tre års praksis (en økning på ett praksisår i forhold til dagens krav)
Minst ett av praksisårene må være fra regnskapsforetak.
Det stilles krav til innholdet i utdanningen, tilsvarende det som gjelder i dag.
Fra autorisert til statsautorisert
Tildelingstittelen foreslås endret fra autorisert til statsautorisert, slik at det blir likt med revisorene. Et viktig poeng er for øvrig å skape skille til ulike private autorisasjonsordninger.
Vårt forslag om å endre tittelen fra regnskapsfører til regnskapsrådgiver ble imidlertid ikke tatt til følge. På dette har vi derfor en dissens.
Mer fleksibelt etterutdanningskrav
Det har vært et sterkt ønske fra regnskapsbransjen om å få mer fleksible etterutdanningskrav, som gir større rom for å ta kurs etter eget behov, for eksempel for spesialisering og fordypning, enn etter fastsatte timekrav i loven. Forslaget opprettholder et minstekrav over tre år, økt fra 77 til 80 timer, men uten låste timekrav innenfor rammen. Tilsvarende åpnes det for større fleksibilitet hva gjelder form. 60 av de 80 timene må være fra såkalt strukturert opplæring, mens de resterende 20 timene kan dekkes gjennom andre aktiviteter som utarbeidelse av undervisningsopplegg, fagartikler, deltagelse i fagteknisk arbeid o.l.
Ny lovstruktur
Det foreslås en helt ny lov og med helt ny struktur. Oppbyggingen gjenspeiler det økte fokuset på regnskapsforetaket. Den nye loven fremstår som oversiktlig, med klare og tydelige enkeltbestemmelser.
Veien videre
Utredningen overleveres offisielt til Finansdepartementet fredag 1. juni. Etter det vil den bli sendt på ordinær høring. Vi antar at det vil kunne skje før sommeren. Deretter skal departementet vurdere høringsinnspillene før det fremmes innstilling til Stortinget. Det er dermed fortsatt en vei å gå før vi får en endelig ny lov. Vi anslår i 2019/2020 en gang. Regnskap Norge vil følge saken tett helt til Stortinget, som skal vedta loven, har sagt sitt.
