Top
GP Økonomi / Autorisasjon  / NOU regnskapsførerloven – oppsummering av forslagene

NOU regnskapsførerloven – oppsummering av forslagene

Forslaget til ny lov viderefører i hovedsak innhold og omfang på reguleringen fra den gjeldende regnskapsførerloven og -forskriften, men tar noen viktige grep. Lovutvalget foreslår, i likhet med den gjeldende loven, en lov basert på minstekrav til yrkesutøvernes kvalifikasjoner og skikkethet. Det foreslås imidlertid mer regulering direkte i loven og mindre bruk av forskrift.

29.05.18

Skrevet av  Jan Terje Kaaby, Regnskap Norge

Del

Se Regnskap Norges kommentarer til forslaget her

Utvalget foreslår at reguleringen i større grad rettes inn mot regnskapsforetakene i stedet for den enkelte som har personlig godkjenning som regnskapsfører. Når loven omtaler «regnskapsfører» menes både regnskapsforetaket som har påtatt seg regnskapsoppdraget og den oppdragsansvarlige regnskapsføreren som er utpekt. 

I det videre omtales innholdet i de viktigste forslagene fra flertallet i lovutvalget. 

Virkeområde

Virkeområdet videreføres i hovedsak uendret. Utvalget foreslår at loven skal gjelde adgang til å føre regnskap i næring for andre. Med «regnskapsføring» menes utføring av oppdragsgivers plikter etter bokføringsloven og regnskapsloven og utarbeiding av pliktig regnskapsrapportering som nevnt i bokføringsloven § 3 (typisk a-meldinger, mva-meldinger, skattemeldinger og årsregnskap). 

Det følger av forslaget at loven også skal gjelde når et regnskapsforetak i tilknytning til et regnskapsoppdrag har adgang til å belaste oppdragsgivers bankkonto med utbetalinger, når et regnskapsforetak utfører bokføring eller utarbeider årsregnskap for en oppdragsgiver som ikke har bokførings- eller regnskapsplikt, og når et regnskapsforetak utarbeider regnskapsrapportering som er unntatt som pliktig regnskapsrapportering i medhold av bokføringsloven § 3.

Unntakene for konsern, konsernlignende forhold og samarbeidende foretak videreføres i forslaget til ny lov. 

Godkjenning og adgang til å drive regnskapsføring

Utvalget foreslår at tittelen «autorisert regnskapsfører» endres til «statsautorisert regnskapsfører».

Regnskapsføring i næring for andre kan ifølge lovforslaget bare utføres av regnskapsforetak. Med «regnskapsforetak» menes et godkjent regnskapsselskap eller en statsautorisert regnskapsfører som påtar seg regnskapsoppdrag i eget navn og har registrert enkeltpersonforetaket i Foretaksregisteret. Et revisjonsforetak kan ikke drive regnskapsføring uten å også søke om godkjenning som regnskapsforetak.

Utvalget foreslår å oppheve det gjeldende kravet om at daglig leder i et regnskapsselskap må være autorisert regnskapsfører. I stedet innføres et krav om at en statsautorisert regnskapsfører skal ha ansvar for kvalitetsstyringen i regnskapsforetaket, se nedenfor om organisering av virksomheten. Daglig leder må imidlertid oppfylle de samme vilkårene om å være skikket som en statsautorisert regnskapsfører, se nedenfor om kvalifikasjoner.

Utvalget foreslår at regnskapsførere som frivillig sier fra seg godkjenningen, skal få godkjenningen tilbake uten ny prøving av kravene til utdanning og praksis. De som søker om å få godkjenningen tilbake, må kun oppfylle vilkårene om skikkethet og etterutdanning, jf. nedenfor.

Kvalifikasjoner

Utvalget foreslår å beholde dagens krav om en bachelorgrad som minstekrav til utdanning. Kravet til utdanning skal være en bachelor- eller mastergrad i økonomi og administrasjon eller regnskap og revisjon, eller annen lignende mastergrad. Det foreslås å lovfeste krav til et minste antall studiepoeng innenfor emner som underbygger yrkesutøvelsen (finansregnskap, skatte- og avgiftsrett, foretaksrett og regnskapsførerregelverket mv.). I dag er slike krav fastsatt i anbefalt plan for bachelor i økonomi og administrasjon – profilering regnskapsfører. Hvis det er mer enn fem år (utvidet fra tre år etter gjeldende rett) siden utløpet av det kalenderåret kravene til utdanning ble oppfylt, må søkeren oppfylle etterutdanningskravene, jf. nedenfor.

Utvalget går inn for å øke kravet til relevant praksis for søkere med bachelorgrad fra dagens to år til tre år, for å sikre nødvendig totalkompetanse i et stadig mer komplisert og teknologisk krevende næringsliv. For søkere med mastergrad opprettholdes dagens krav til to års praksis. Kravet om at minst ett år av praksisen skal gjennomføres i et regnskapsforetak videreføres. Det foreslås i tillegg at minst ett år av praksisen skal gjennomføres etter at kravene til utdanning er oppfylt. 

Utvalget foreslår å videreføre at kravene til utdanning og praksis for å få revisorgodkjenning også skal gi grunnlag for godkjenning som regnskapsfører. 

Utvalget foreslår en viss skjerping av vilkårene om å være skikket. Det foreslås en ny bestemmelse om at godkjenning ikke skal gis til personer som har utvist en atferd som gir grunn til å anta at vedkommende ikke kan utøve yrket på en forsvarlig måte. Samtidig presiseres forhold som det skal tas særlig hensyn til ved denne vurderingen. 

Etterutdanning

Utvalget mener at det gjeldende minstekravet på 77 timer etterutdanning over tre år fortsatt er et passende nivå, men foreslår at timetallet rundes opp til 80 timer. 

Utvalget anser at etterutdanningen bør gi mulighet for spesialisering og fordypning samtidig som at alle regnskapsførere må oppdatere sin generelle kompetanse. Utvalget ser at de gjeldende kravene til timetall i enkeltfag virker begrensende. Det samme gjelder vektleggingen av etterutdanning i form av kurs med tradisjonell forelesning. Utvalget går derfor inn for mer fleksible krav til innholdet i og formen på etterutdanningen. Som relevant etterutdanning regnes etter forslaget: 

  • Strukturert opplæring og undervisning innenfor fagkretsen for utdanning som gir grunnlag for godkjenning, jf. ovenfor om kvalifikasjoner. I tillegg til deltakelse og å undervise på tradisjonelle kurs og forelesninger, skal aktiviteter som tilrettelagte gruppediskusjoner kunne regnes med. Det samme gjelder studieopplegg som kombinerer egen lesing med besvarelse av oppgaver eller annen interaktivitet. En viktig side ved dette er å legge til rette for ulike nettbaserte opplæringsopplegg som gjerne kan kombinere forelesning, gruppediskusjon, gjennomgang av skriftlig studiemateriell og oppgaveløsing. Etterutdanningen vil etter forslaget kunne gjennomføres hos profesjonelle kurs- og e-læringsarrangører, regnskapsførerforetakene selv, offentlige etater eller andre, så lenge opplæringen er strukturert og holder et tilstrekkelig faglig nivå.
  •  Utarbeidelse av undervisningsopplegg, artikler og annet fagstoff, deltakelse i fagteknisk utvalgsarbeid, sensur ved eksamen og likeverdig aktivitet innenfor den samme fagkretsen med inntil 20 timer.

Etterutdanningen må alltid omfatte tilstrekkelig opplæring innenfor finansregnskap, skatte- og avgiftsrett, foretaksrett og regnskapsførerregelverket mv. 

Kravene til etterutdanning skal, som i dag, være oppfylt fra og med det fjerde årsskiftet etter at regnskapsføreren fikk godkjenning. Utvalget foreslår at foreldrepermisjon ut over seks måneder skal gi automatisk utsettelse i ett år. Finanstilsynet skal ved enkeltvedtak i særlige tilfeller og i en tidsbegrenset periode kunne tillate et lavere krav til etterutdanning, for eksempel ved langvarig sykdom. Dette er i samsvar med gjeldende rett. 

Etterutdanningen skal dokumenteres og det stilles i lovforslaget nærmere krav til innhold i og oppbevaring av dokumentasjonen. 

Organisering av virksomheten

Utvalget foreslår overordnede bestemmelser i loven om organisering av virksomheten i regnskapsforetak. Dette er nytt i forhold til gjeldende rett, og viser at loven i større grad rettes inn mot regnskapsforetakene i stedet for den enkelte som har personlig godkjenning som regnskapsfører.

Regnskapsforetaket skal ifølge lovforslaget ha tilgang på kapasitet og kompetanse slik at foretakets regnskapsoppdrag kan utføres i samsvar med kravene til oppdragsutførelsen, jf. nedenfor om regnskapsoppdrag og oppdragsutførelsen.

Det foreslås å lovfeste krav om forsvarlig kvalitetsstyring. Kvalitetsstyringen skal omfatte retningslinjer og rutiner for å sikre at foretakets regnskapsoppdrag utføres og dokumenteres i samsvar med kravene i forslaget til kapittel 5 om regnskapsoppdrag. Kvalitetsstyringen skal tilpasses omfanget av og kompleksiteten i virksomheten («forholdsmessighet»). Det foreslås at en statsautorisert regnskapsfører skal ha ansvar for kvalitetsstyringen. Det ligger implisitt i kravene at regnskapsforetaket må overvåke kvalitetsstyringen for å forsikre seg om at den er forsvarlig, herunder gjennomføre tiltak dersom det avdekkes svakheter. På samme måte ligger det i sakens natur at regnskapsforetaket ved tilsyn og kontroll må kunne vise at kvalitetsstyringen er forsvarlig.

I tillegg foreslås det at også enkeltpersonforetak skal underlegges enkelte av kravene i risikostyringsforskriften.

Utvalget foreslår ingen lovbestemt plikt for regnskapsforetak til å tegne ansvarsforsikring. 

Taushetsplikt

Dagens omfattende taushetsplikt for regnskapsførere videreføres, med økt fokus på regnskapsforetakets ansvar for å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger som mottas i forbindelse med foretakets virksomhet. 

Det presiseres i motivene at oppdragsgivers valgte revisor ikke er uvedkommende i dette henseende. Regnskapsfører kan dermed gi informasjon til oppdragsgivers revisor uten hinder av taushetsplikten, noe som etter gjeldende rett ikke har vært like opplagt. 

Regnskapsoppdrag og oppdragsutførelsen

Det foreslås å forenkle begrepsbruken ved at oppdrag som gjelder regnskapsføring kalles «regnskapsoppdrag». 

Utvalget foreslår å videreføre at et regnskapsforetak skal opprette skriftlig oppdragsavtale med oppdragsgiveren for hvert regnskapsoppdrag, som spesifiserer de lovregulerte oppgavene som skal utføres og for hvilken tid oppdraget skal gjelde. Mislighold av oppdragsavtalen, inkludert kontraktsrettslig erstatningsansvar, bør etter utvalgets mening fortsatt reguleres av alminnelige kontraktsrettslige prinsipper. Det foreslås derfor ingen egen regulering av dette i regnskapsførerloven. 

Det tydeliggjøres i lovforslaget at plikten til å utpeke en statsautorisert regnskapsfører som ansvarlig for hvert regnskapsoppdrag, ligger hos regnskapsforetaket. Den som utpekes må ha nødvendig kompetanse og kapasitet til å utføre oppdraget. Den oppdragsansvarlige skal sørge for at kravene i lovforslagets kapittel 5 om regnskapsoppdrag overholdes. Det foreslås at også et enkeltpersonforetak kan utpeke en annen statsautorisert regnskapsfører enn innehaveren som oppdragsansvarlig. Utpekingen behøver etter forslaget ikke å skje i oppdragsavtalen. 

Før et regnskapsforetak påtar seg et regnskapsoppdrag, skal regnskapsforetaket ifølge lovforslaget be oppdragsgiverens forrige regnskapsfører opplyse om det foreligger forhold som tilsier at en ny regnskapsfører ikke bør påta seg oppdraget. Plikten kan fravikes når dette kan anses som god regnskapsføringsskikk. Den forrige regnskapsføreren skal uten hinder av taushetsplikten gi opplysninger som nevnt. Opplysningene skal gis skriftlig hvis regnskapsforetaket ber om det. 

Det foreslås at regnskapsfører, som etter gjeldende rett, skal utføre de oppgavene som omfattes av et regnskapsoppdrag i samsvar med gjeldende lovkrav for oppdragsutførelsen (bokførings- og regnskapslovgivningen samt relevant lovgivning knyttet til utarbeidelse av pliktig regnskapsrapportering for oppdragsgiver). 

Utvalget mener i tillegg at det fortsatt er behov for et krav i loven om å utføre oppdraget i samsvar med god regnskapsføringsskikk. Regnskapsførerloven bør etter utvalgets mening fortsatt i stor grad overlate detaljregulering av oppdragsutførelsen til god regnskapsføringsskikk. 

For at regnskapsfører skal være i stand til å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte, må regnskapsfører ta stilling til om den informasjonen og dokumentasjonen som danner grunnlaget for regnskapsføringen er av tilfredsstillende kvalitet. Utvalget foreslår derfor et lovkrav om at regnskapsfører skal vurdere de interne rutinene hos oppdragsgiver som er sentrale for utføring av regnskapsoppdraget. 

Utvalget foreslår å lovfeste et krav om at hvis regnskapsfører avdekker brudd på lovfastsatte regnskapsplikter, skal bruddene tas opp med oppdragsgiver. Vesentlige brudd skal tas opp skriftlig. 

Regnskapsfører skal ifølge lovforslaget dokumentere regnskapsoppdrag på en måte som er tilstrekkelig til å vise at oppdraget er utført i samsvar med bestemmelsene i forslaget til kapittel 5 om regnskapsoppdrag. Utvalget foreslår videre at oppdragsdokumentasjon skal oppbevares i fem år etter regnskapsårets slutt, som også er hovedregelen etter gjeldende rett. Det gjeldende kravet om ti års oppbevaringstid for korrespondanse hvor regnskapsfører har påpekt vesentlige lovbrudd ovenfor oppdragsgiver, foreslås imidlertid opphevet. 

Utvalget foreslår å videreføre regnskapsførers plikt til å frasi seg regnskapsoppdrag hvis forhold hos oppdragsgiver gjør at regnskapsfører ikke gis mulighet til å utføre oppdraget i samsvar med gjeldende lovkrav og god regnskapsføringsskikk. 

Reaksjoner

Utvalget foreslår å videreføre Finanstilsynets myndighet etter gjeldende regnskapsførerlov til å kalle tilbake og suspendere godkjenningen til statsautoriserte regnskapsførere og regnskapsselskaper, med enkelte tilpasninger. Det foreslås ingen plikt for Finanstilsynet til å tilbakekalle godkjenninger. 

De mest alvorlige lovbruddene som begås av regnskapsførere, dreier seg om forsettlig medvirkning til å unndra skatt og avgift og manipulering av regnskapsinformasjon. Slike lovbrudd dekkes av straffebestemmelser i straffeloven, jf. blant annet bestemmelsene om regnskapsovertredelse, skattesvik og bedrageri. Flere av straffebestemmelsene rammer også uaktsom overtredelse. Etter Utvalgets syn bør slike overtredelser fortsatt forfølges strafferettslig. 

Adgangen til å kalle tilbake godkjenningen, vurderes som et godt og tilstrekkelig virkemiddel for å sikre at regnskapsførerne opptrer i samsvar med kravene i regnskapsførerloven. Forutsetningen om at målet ikke kan nås med andre virkemidler, er etter Utvalgets syn ikke til stede for å innføre en adgang til å ilegge overtredelsesgebyr i regnskapsførerloven.  Utvalget foreslår derfor ingen regler om overtredelsesgebyrer. 

Utvalget mener at straff for overtredelse av regnskapsførerloven som ikke samtidig er brudd på straffeloven som nevnt, bør forbeholdes de sentrale pliktene om oppdragsutførelsen. Videre bør det, på samme måte som i dag, kunne reageres med straff mot den som driver regnskapsføring uten godkjenning etter loven. Utvalget mener at det ikke er tilstrekkelig grunn til at andre overtredelser av loven skal kunne forfølges strafferettslig. Utvalget foreslår etter dette at den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer følgende bestemmelser straffes med bøter eller fengsel inntil ett år hvis overtredelsen er grov eller flere overtredelser til sammen er grove: 

  • § 2-1 om adgang til å drive regnskapsføring – kan straffe ulovlig regnskapsvirksomhet
  • § 5-2 om utførelse av oppdraget – kan straffe brudd på kravene til oppdragsutførelse og dokumentasjon
  • § 5-3 om plikt til å frasi seg oppdraget – kan straffe regnskapsførere som ikke sier fra seg oppdrag

Det foreslås ingen egne regler om foreldelse i regnskapsførerloven, slik at den generelle foreldelsesfristen på to år etter straffeloven § 86 skal gjelde også her. 

Klagenemnd

Dagens regler om at klager på vedtak truffet av Finanstilsynet etter regnskapsførerloven behandles av klagenemnden for revisor- og regnskapsførersaker, foreslås videreført.

Vedlegg

NOU 2018: 9 Regnskapsførerloven