Lurt med EHF på Lura
Når man har solgt husmannskost i snart 70 år, er det enkelte ting man ikke vil spare på. Men krovert Christian Waage innførte EHF da regnskapsføreren anbefalte det som et effektiviseringstiltak. Det har han ikke angret på!
07.06.18
Skrevet av Regnskap & Økonomi
Del
Konseptet og oppskriftene på Lura Turistheim har lange tradisjoner. Her sørger kokk Jonny Halhjem for at smaken er akkurat som den skal være. Foto: Tommy Ellingsen
Midt mellom Sandnes sentrum og Kvadrat kjøpesenter ligger Lura Turistheim. Dit har folk kommet gjennom syv tiår for å få sunn, dagsfersk og næringsrik mat laget fra bunnen, med lokale råvarer.
Christian Waage, som overtok stedet i 2010, forteller at opphavet kommer fra et asfaltverk som ligger like ved Lura.
– Et lokalt ektepar, Anfinnsen, leide ut rom til arbeidere ved asfaltverket tilbake på 1950-tallet. Arbeiderne måtte få mat, og de var ikke fornøyd med hva som helst – de ville ha ekte norsk, hjemmelaget husmannskost, sier han.
Fru Anfinnsens kokekunst ble så populær at det ikke lenge etter ble oppført et kombinert restaurant- og overnattingsbygg på Lura. Etter hvert tok sønnen over og drev stedet på samme vis med de samme oppskriftene, helt til Waage overtok driften. Han syntes ikke det gikk an å endre på konseptet eller oppskriftene, og derfor får gjestene i dag den samme typen hjemmelaget tradisjonsmat som arbeiderne på asfaltverket i sin tid fikk.
– Sånt går ikke av moten, vet du. Nå serverer vi om lag 130 000 middager i året, etter at vi i 2010 utvidet med et nytt utsalg på Sola og en ny avdeling på Ålgård i august 2017 – og på alle stedene er maten den samme, forteller Waage.
Endrer ikke på hva som helst
Men selv om maten er forankret i stolte og uforanderlige tradisjoner, må resten av virksomheten følge med i tiden. Rundt årsskiftet 2016/2017 fikk Waage anbefalt av sin regnskapsfører å ta i bruk EHF.
– Kundemassen vår er delt 50/50 mellom private og forretningskunder. De private betaler nesten alt de kjøper kontant, men noe av cateringvirksomheten vår går enn så lenge på kreditt før vi snart får en mobil betalingsterminal, sier Waage.
I bedriftsmarkedet handler derimot kundene nesten utelukkende på kreditt, og Waage & co. sender fakturerer ukentlig.
– Generelt opplever vi mindre kluss med fakturaer som går på EHF, men størst effekt merker vi på innkommende fakturaer. Her sparer vi en god del arbeid, og det har vært veldig effektiviserende for både oss og regnskapsfører, sier han.
Lite å sette fingeren på
Det eneste ankepunktet Waage kan se, er at leverandører som sender faktura på EHF for første gang av og til klusser litt med formatet sånn at underlaget ikke kommer rett.
– Så lenge man tar tak i de tilfellene, skjer det sjelden mer enn én gang. Alt i alt har overgangen til EHF vært et besparende tiltak for oss, sier Waage.
– Jeg har anbefalt alle mine kunder som har et visst volum av inngående fakturaer å bruke EHF, så nå tror jeg nok noe sånt som 90 prosent av kundene kjører dette elektronisk, forteller Kåre Nygaard i Kjederegnskap og Rådgivning AS, som gjør regnskapet for morselskapet Lura Turistheim AS og de fire datterselskapene.
– Man kan behandle ganske mange fakturaer på kort tid når det går elektronisk, sier Nygaard.
Klar for bikinisesongen
All effektivisering av driften – så sant det altså ikke går ut over kvaliteten på maten – ønskes velkommen av Waage, som da kan konsentrere seg om virksomheten i desto større grad.
I år regner han med å bruke mer tid på det som opprinnelig var en gammel iskiosk ved Ølberg, ikke langt unna Sola flyplass. Det er nå pusset opp til et kurs-, konferanse og selskapslokale som bygger videre på stedets rike historie.
– Strandhuset har ligget på denne fantastiske beliggenheten i 70 år, og det å gå en tur på stranda og spise softis er noe av en institusjon i området. I løpet av sesongen selger faktisk denne ene kiosken mer softis enn Kongeparken, og jeg gleder meg til å videreutvikle Strandhuset som destinasjon, sier Waage.
Snakk med din regnskapsfører om EHF
Hans Christian Ellefsen, leder for Teknologi og innovasjon i Regnskap Norge, er overrasket over næringslivets lunkne interesse for EHF, men mener at tallene hittil i år gir grunn til håp.
– Vi har lurt på hva som har holdt virksomhetene tilbake her. Ulike beregninger har vist at næringslivet kan spare enorme summer, men likevel har adopsjonsraten vært svært lav.
Han viser til at antallet registreringer har gått i rykk og napp i noen år, men at dette tok seg opp i 2017 – en utvikling som nå ser ut til å fortsette i 2018.
– Hittil i år er det, allerede før vi runder 17. mai, registrert rundt 19 000 nye bedrifter i ELMA, hvilket er på nivå med hele 2016. Nå lå 2017 samlet sett 80 prosent høyere enn 2016, men antallet nyregistreringer i de fire første månedene av 2018 ligger nå godt og vel 40 prosent høyere enn tilsvarende periode i 2017, sier han.
ELMA, som viser hvilke bedrifter som kan sende og motta EHF-fakturaer, passerte 100 000 registrerte virksomheter i februar i år. Selv om det ennå er langt frem til hele næringslivet er om bord, burde det være nok til at de som fremdeles står utenfor vurderer dette én gang til:
– Kanskje kan vi være på vei mot en slags «ketchup-effekt» nå. Jo flere virksomheter som kan sende og motta EHF, jo større blir verdien av nettverket, og da vokser jo også den komparative kostnaden ved å stå utenfor. Så snakk med din regnskapsfører om EHF nå, oppfordrer Ellefsen.
