5 på topp rettssikkerhetsgarantier

Vi er opptatt av rettssikkerheten for skattyterne, og arrangerte debatt om det under Arendalsuka 2018. Der pekte vi på fem viktige rettssikkerhetsgarantier.

Dagens system medfører store konsekvenser for de enkelte bedriftene, men rammer også næringslivet og samfunnet generelt. Regnskap Norge ønsker en forbedring av rettsikkerheten for aktørene i næringslivet, slik at de økonomiske sanksjonene står i forhold til feilen eller forglemmelsen som har skjedd.

Styrket veiledningsplikt

Skatte- og avgiftsregelverket er omfattende og komplekst, med tidvis stor risiko for å tråkke feil. Det gjelder også den lojale og pliktoppfyllende skattyter. Skatteetaten har omfattende kontroll- og sanksjonsmidler, mens veiledningsplikten begrenser seg til det som gjelder utfylling av meldinger. Veiledning om lover og regler gis bare så langt som «arbeidssituasjonen tillater» (skatteforvaltningsloven § 5-1) . Selvdeklareringssystemet vi har i dag, som ble innført med ny skatteforvaltningslov, forsterker behovet for at Skatteetaten tilbyr de opplysningspliktige tilstrekkelig veiledning.
Regnskap Norge mener veiledningsplikten må styrkes, slik at opplysningspliktige sikres nødvendig veiledning.

Forsvarlig varslingssystem

Med skatteforvaltningsloven kom et sanksjonsnivå som oppleves svært belastende for de som rammes. Dette er i samsvar med intensjonene bak sanksjonssystemet. Et høyt sanksjonsnivå krever at varslingssystemet sikrer at de opplysningspliktiges interesser ivaretas. Som opplysningspliktig må du få mulighet til å rydde opp i hendelige uhell og misforståelser. Selvsagt må også regnskapsfører og revisor motta kopi av varslene.
Regnskap Norge mener Skatteetaten gjennom sitt varslingsopplegg må sikre at opplysningspliktig mottar, leser og forstår varslene som sendes ut.

Rettferdig sanksjonsnivå

Vårt skattesystem baserer seg i stor grad på tillit. I et slikt system er det svært viktig å opprettholde de skattepliktiges lojalitet. Et viktig utgangspunkt ved utforming av sanksjonssystem er at sanksjonene i praksis ikke rammer hardere enn det behovet tilsier. Krav om forholdsmessighet må stå sentralt ved utformingen. Formålet må være å ramme klanderverdig opptreden, og ikke den lojale skattyter som en sjelden gang gjør en utilsiktet feil.
Regnskap Norge mener sanksjonssystemet må unngå å ramme lojale skattytere, og i tillegg må sanksjonsnivået ligge på et nivå som sikrer både etterlevelse og den tillit skattesystemet er avhengig av.

Krav til saksbehandlingstid ved klager

Et bærende prinsipp bak skattesystemet er at du skal betale skatt etter evne. Et annet prinsipp er at du skal betale riktig skatt til rett tid. Et viktig virkemiddel for å sikre at disse gode prinsippene ivaretas er å ha en klagebehandling som har en saksbehandlingstid som ikke gir opplysningspliktige økonomiske utfordringer. Gjeldende saksbehandlingstid er altfor lang, og i tillegg har vi ikke gode nok systemer for å utsette inndrivelse av utestående skattekrav.

Regnskap Norge mener det må iverksettes tiltak som sikrer at saksbehandlingstiden på innkomne klager kommer på et akseptabelt nivå.

Objektiv klagebehandling

Et skattesystem som skal nyte respekt og ha god oppslutning blant de opplysningspliktige, må oppleves som troverdig. Et helt sentralt virkemiddel for å oppnå dette er at klager på Skatteetatens vedtak saksbehandles på en objektiv måte. Dette betinger at klager saksbehandles av et sekretariat og en nemnd uavhengig av Skatteetaten for øvrig. Både nemnd og sekretariat må bemannes med riktig kompetanse. Etter gjeldende ordning er Skatteetaten fortsatt dypt involvert i klagebehandlingen, samtidig som sekretariatet til Skatteklagenemnda åpenbart ikke innehar tilstrekkelig med ressurser.

Regnskap Norge mener klager på vedtak må saksbehandles av en nøytral instans, som er rett og tilstrekkelig bemannet.