Regnskap Norge med på det grønne skiftet for norsk sirkulær økonomi under Arendalsuka

I det grønne skiftet vil regnskapsføreren være kundenes økonomirådgiver og bidra til lønnsomme løsninger.

Idar Kreutzer (Finans Norge), Christine Lundberg Larsen (Regnskap Norge), Vibeke Hammer Madsen (Virke), Anne Solgaar (Circular Norway) og Jan Babor (Mo Industripark) var noen av deltakerene under Circular Norways frokostmøte på Arendalsuka.

– Norge skal være et foregangsland innen sirkulærøkonomi! Ingen greier å gjøre dette alene. Slik innledet Cathrine Barth i Circular Norway frokostmøtet om det grønne skiftet på Arendalsuka 15. august.

Cathrine har vært med på å starte Circular Norway med flere dyktige bransjeaktører, og Regnskap Norge er med på laget. 

Regnskapsbransjen i det grønne skiftet

Praktisering av sirkulær økonomi påvirker hvordan vi gjør den konkrete bokføringen, og regelverket må tilpasses deretter.

Kravene som vil komme om miljødokumentasjon gir mulighet for nye tjenester for regnskapsbransjen. Er det noe regnskapsførere kan, så er det jo å strukturere en mengde informasjon, dokumentere og rapportere, poengterte Christine Lundberg Larsen, administrerende direktør i Regnskap Norge, under frokostmøtet.

I det grønne skiftet vil regnskapsføreren være kundenes økonomirådgiver og bidra til lønnsomme løsninger.

Omstillingen til sirkulær økonomi krever nye forretningsmodeller, som fører til endringer i regnskapet og økonomistyringen, og skaper behov for nye finansieringsløsninger.

Regnskap Norge anbefaler at myndighetene utarbeider en infrastruktur og et regelverk som tilpasses den sirkulærøkonomiske modellen, for eksempel når det gjelder de skattemessige avskrivningsreglene. Et annet eksempel er halvvert merverdiavgift på reparasjoner, som hos våre nordiske naboland.

Derfor er sirkulærøkonomi viktig

Vi snakker om sirkulærøkonomi fordi vi må. Hva skjer i verden i dag? Verden endrer seg raskt! Selskapene endrer seg raskt. Flere forsvinner.

Mange refererer til dette som digital disrupsjon, men det er også en del av sirkulærøkonomi. Teknologi medfører endringer, krever nye løsninger og gir nye muligheter. Vi snakker om virksomhetskritiske faktorer. Man kan ikke bare se på det digitale eller teknologien. Det er bare en del av puslespillet. 

Kristoffer Hvidsteen i Accenture Strategy hevder at produktene og tjenestene du tilbyr kundene dine må utvikles med færre ressurser; billigere og bedre. Du har ikke et valg. Du kan ikke spørre deg selv om du vil bli sirkulær. Da vil konkurrentene komme deg i forkjøpet og levere noe bedre til markedet. Lik dem som ikke trodde de måtte tilpasse seg i det digitale skiftet. Eksemplene på store aktører som mistet sin posisjon er flere.

Skiftet til den sirkulære økonomien er ikke ulik det digitale skiftet. Det går på tvers av sektorene, og de som ikke tilpasser seg risikerer å bli stående igjen når toget går.

Å redde verden er en god forretningside

Thina Saltvedt, som jobber med grønn energi og klimarisiko i Nordea, hevdet at vi ikke kan nå Paris-målet uten å bruke sirkulær økonomi.

Vi trenger en næringsøkonomi som driver frem det grønne skiftet. Og myndighetene må gi insentiver som stimulerer og sikrer norsk grønn konkurransekraft. 

Å redde verden er en god forretningside, dere vil bli tatt godt imot! oppmuntret Daniel Bjarmann-Simonsen, statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet.

Nye forretningsmodeller er nødvendig

Sirkulærøkonomien utfordrer de eksisterende forretningsmodellene.

Idar Kreutzer i Finans Norge påpekte at det å utvikle nye forretningsmodeller ikke er nice to have, men need to have i morgendagens konkurranse. Det skal bli spennende å se utviklingen av grønn konkurransekraft. 

Dette må vi stå sammen om!

Vibeke Hammer Madsen hevdet at Norge er gode på resirkulering i dag. Økt gjenbruk øker også verdien av produktet eller tjenesten. Ting kan gjenbrukes på flere måter. Når flere ser dette kommer også business-mulighetene. Her har mange mulighet til å skape verdier for aktørene og samfunnet.

Ingen løser dette alene, vi må jobbe på tvers av siloer, oppsummerte Christine Lundberg Larsen. Næringslivet er nøkkelen.