Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2019

Fastsettelse av øvre grense for personalrabatter og rapporteringsplikt for tips er blant de viktigste nyhetene i Statsbudsjettet 2019.

Denne artikkelen oppsummerer skatte- og avgiftsopplegget som regjeringen foreslår. I tillegg omtaler vi lovforslag om bevissikring for skatteetaten og endringer i regelverket om utlevering av taushetsbelagte opplysninger fra skatte- og tollmyndighetene til andre offentlige etater.

Til sist finner du litt om finansdepartementets videre planer, blant annet om den tollfrie grensen på 350 kroner.

Personalrabatter over kr 7000 skal skattlegges

Før sommeren fikk vi vedtak i Stortinget på at rabatter som arbeidstakere oppnår som følge av sitt arbeidsforhold, skal skattlegges når beløpsgrense overskrides. Dette gjelder både rabatter fra egen arbeidsgiver og fordeler som oppnås hos forretningsforbindelser.

Regjeringen foreslår at den skattefrie beløpsgrensen settes til kr 7000.

Vi vil omtale det nye regelverket som gjelder fra 2019 mer inngående i egen artikkel.

Tips fra kunder

Tips er skattepliktig inntekt for mottaker, men det er mottaker av tipsen som selv plikter å sørge for at beløpet blir skattlagt. I praksis betyr det å telle opp hvor mye som er mottatt gjennom året og føre dette inn i skattemeldingen. Det er liten tvil om at mange ikke følger opp dette.

Regjeringen mener arbeidsgiverne nå skal innrapportere tips som arbeidstakere mottar, og begrunner dette med at arbeidstakerne bør få samme rettigheter til sykepenger og pensjon uavhengig av om betaling de mottar er i form av tips eller ordinær lønn.

Arbeidsgiver blir i tillegg pålagt å trekke forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift.

Regnskap Norge var i høringsrunden negative til at arbeidsgivere skal belastes med arbeidsgiveravgift på fordeler gitt av tredjeparter.

Endring i skattesatser

Regjeringen foreslår en reduksjon av skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap og personer til 22 prosent i 2019. Satsen har tidligere blitt redusert fra 28 prosent i 2013 til 23 prosent i 2018. Forslaget er i tråd med enigheten i skattereformen, som innebar at ytterligere reduksjoner av skattesatsen vurderes i lys av den internasjonale utviklingen. Norge har fortsatt den høyeste selskapsskattesatsen i Norden, og flere land rundt oss setter ned satsene.

Skattesatsen på overskudd i finansnæringen holdes på 25 prosent.

Oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte mv. i alminnelig inntekt økes fra 1,33 til 1,44, slik at den samlede marginalskatten på utbytte opprettholdes på 2015-nivå.

Marginalskattesatsen på lønn foreslås redusert for de aller fleste inntektsnivåer fra 2018 til 2019. Dette skjer ved at satsene i trinnskatten økes mindre enn reduksjonen i satsen på alminnelig inntekt. Satsene i trinnskatten foreslås økt med mellom 0,5 og 0,9 prosentenheter. 

Lettelser i formuesskatten og eiendomsskatten 

Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten i formuesskatten for aksjer, driftsmidler og tilordnet gjeld til 25 prosent. Rabatten ble innført i 2017 og økt til 20 prosent i 2018.

Regjeringen foreslår også å øke bunnfradraget i formueskatten til 1,5 millioner kroner. For ektepar vil bunnfradraget bli 3 millioner kroner.

Den maksimale satsen for eiendomsskatt foreslås redusert fra 7 til 5 promille. I tillegg blir det obligatorisk for kommunene å bruke formuesgrunnlagene som beregningsgrunnlag for bolig. Den obligatoriske reduksjonsfaktoren som skal begrense skattegrunnlaget, settes til 30 prosent av formuesgrunnlaget for både bolig og fritidsbolig. 

Endring i avgiftssatser

Regjeringen foreslår å redusere elavgiften med ett øre per kWh ut fra prisjustert sats.

Den varslede økningen i sjokolade- og sukkervareavgiften foreslås reversert tilbake til prisjustert nivå for 2017. I tillegg vil det bli satt ned et utvalg som skal vurdere både denne avgiften og avgiften på alkoholfrie drikkevarer.

Flypassasjeravgiften får avstandsdifferensiering, med høyere sats for reiser ut av Europa og lavere sats for reiser innenriks og i Europa. Det tas sikte på iverksettelse fra 1. april 2019.

Engangsavgiften for motorsykler skal miljødifferensieres.

Særfordelen i CO₂-komponenten i engangsavgiften for drosjer avvikles. Dette gir sterkere insentiv til å anskaffe mer miljøvennlige biler også i drosjevirksomhet.

Det innføres vrakpantavgift for lastebiler, motorsykler, mopeder og campingvogner.

Regjeringen foreslår å utsette omleggingen til ny målemetode for beregning av utslipp fra nye biler (WLTP) til 2020. Dette innebærer at engangsavgiften skal beregnes på bakgrunn av NEDC-baserte CO₂-verdier også i 2019. 

Regjeringen tar sikte på å innføre merverdiavgiftsfritak for e-bøker og e-tidsskrift fra 1. juli 2019. Regjeringen kommer tilbake med et konkret forslag i Revidert nasjonalbudsjett etter at det har vært på høring og er avklart med EFTAs overvåkingsorgan (ESA).

Andre forslag 

Regjeringen foreslår også:

• Å øke grensen for skattefavorisert sparing til pensjon for selvstendig næringsdrivende.
• Ny lovbestemmelse som regulerer den skattemessige behandlingen av implementeringseffekten banker mv. får av den nye regnskapsstandarden IFRS 9.
• Felles beløpsgrense i reisefradraget for arbeids- og besøksreiser innenfor og utenfor EØS-området.
• Å lukke ordningen med skattebegrensning ved liten skatteevne for nye brukere.
• Å redusere overkompensasjonen for de skattefrie satsene ved dekning av merkostnader på dagsreiser innenlands.
• Å lønnsjustere personfradraget.
• Å holde enkelte beløpsgrenser nominelt uendret. Dette gjelder blant annet fagforeningsfradraget, kilometersatsene i reisefradraget, foreldrefradraget, den skattefrie nettoinntekten og formuestillegget i skattebegrensningsregelen, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, jordbruksfradraget, fisker- og sjømannsfradragene og maksimal årlig sparing med BSU.
• Å sette beløpsgrensen for skattefri overtidsmat til 200 kroner.
• Å endre ordningen med aksjesparekonto slik at utsatt beskatning også omfatter utbytte fra aksjer og fondsandeler.
• Å øke satsen i produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk fra 2,3 til 2,4 prosent.
• Å øke omsetningskravet for biodrivstoff.
• Å trappe opp veibruksavgiften på LPG til 40 prosent av veibruksavgiften på bensin. Dette er i tråd med Stortingets plan om gradvis opptrapping til full veibruksavgift i 2025.
• Å utvide redusert sats i elavgiften til å omfatte småskala LNG-produksjon med videre.
• Å flytte avgiftssatsene i nummeravgiften fra nummerforskriften til særavgiftsvedtaket, samt prisjustere den fra 2009 til 2019 som for andre særavgifter.
• Å redusere overprisede gebyrer på rettsområdet.
• Å innføre en sektoravgift for kontroll og sporing av tobakksvarer.
• Å øke sektoravgiftene for Petroleumstilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.
• Å endre rentebegrensningsregelen for å motvirke konkurransevridende overskuddsflytting. I tillegg forslås det endringer i skattereglene som bestemmer når selskap skal anses hjemmehørende i Norge, for å hindre skattetilpasninger. 

Bevissikring

Finansdepartementet foreslår at skattemyndighetene skal få adgang til å foreta bevissikring. Bevissikring innebærer at skattemyndighetene ved tvang kan kreve adgang til lokaler mv. for å sikre bevis til bruk i skattesaker. Bevissikring ligner på de straffeprosessuelle tvangsmidlene ransaking og beslag.

Formålet med forslaget er at skattemyndighetene skal bli i bedre stand til å avdekke alvorlige skatteunndragelser. Det er ifølge forslaget et vilkår for bevissikring at det foreligger rimelig grunn til mistanke om at den skattepliktige har overtrådt reglene om tilleggsskatt.

Bevissikring kan bare foretas når det er tilstrekkelig grunn til det. Bevissikring kan ikke foretas når det etter sakens art og forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep. Ved bevissikring i hjemmet og hos tredjeparter kreves det i tillegg at det er særlig grunn til å tro at bevis oppbevares der.

Regnskap Norge avga tidligere i år et høringssvar i saken hvor tok vi opp at de foreslåtte hjemlene var for vide og at terskelen for bevissikring var for lav. Det ser ikke ut til at våre innsigelser er hensyntatt i lovforslaget som nå er fremlagt.

Utlevering av taushetsbelagte opplysninger

Finansdepartementet foreslår endringer i reglene om utlevering av taushetsbelagte opplysninger fra skattemyndighetene og tollmyndighetene til andre offentlige myndigheter. Departementet foreslår for det første at det skal gis en generell lovbestemmelse om når skattemyndighetene kan gi taushetsbelagte opplysninger til andre offentlige myndigheter.

Ifølge bestemmelsen skal opplysninger kunne gis ut dersom det er nødvendig for å utføre mottakerorganets oppgaver etter lov, eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte. Utleveringen må ikke være uforholdsmessig ut fra de ulempene den medfører i form av inngrep i personvernet og fare for at opplysninger av konkurransemessig betydning kommer på avveie.

Omtalesaker

Mva-fritak for Elektronisk tidsskrift og e-bøker

Regjeringen tar sikte på å innføre fritak for elektroniske tidsskrift med virkning tidligst fra 1. juli 2019. Fritaket vil gjelde elektroniske utgaver av trykte tidsskrift, som ikke behøver å være identiske med det trykte tidsskriftet. Det varsles også et fritak for merverdiavgift for e-bøker fra samme tidspunkt.

Tollfri-grensen på 350 kroner urørt

Finansdepartementet sier de vil følge med på utviklingen på tollfri-grenser i EU, som har varslet å avvikle slike fritak. Etter hvert som det blir klarere hvilke løsninger EU velger å innføre, vil departementet vurdere om lignende løsninger også bør innføres i Norge. Finansdepartementet skriver nå at på bakgrunn av den handelsbarrieren som avvikling av avgiftsfritaket kan medføre for varer av lav verdi, vil ikke regjeringen fremme forslag om å avvikle avgiftsfritaket.

Mulig endring av finansskatten?

Finansdepartementet foreslår å utrede en ny modell for finansskatt. Man ønsker å vurdere en endring av skatten slik at den i større grad beregnes med utgangspunkt i overskuddselementet. I en alternativ løsning til dagens finansskatt kan merverdien fra arbeidskraft og kapital slås sammen til ett felles skattegrunnlag med én skattesats. I en slik modell vil grunnlaget for finansskatten være summen av lønnskostnader og skattepliktig overskudd.

Regjeringen foreslår å utrede en ny modell for finansskatt som skissert ovenfor og vil komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2020. I den forbindelse vil regjeringen også følge opp varslede tiltak mot tilpasninger ved fellesregistrering av konsernforetak

Mulig mva på skadeforsikring?

Finansdepartementet mener at forholdene ligger til rette for innføring av merverdiavgift på skadeforsikring, fordi det er en finansiell tjeneste som ytes mot konkret vederlag. Ingen land i EØS-området ilegger merverdiavgift på skadeforsikring. Regjeringen varsler at den ønsker å utrede konsekvensene av å utvide merverdiavgiftsgrunnlaget til å omfatte skadeforsikring.