Reglene for skattefri overtidsmat endres fra 2019

Det vil være lengden på arbeidstiden og ikke fraværet fra hjemmet som avgjør om du kan få skattefri overtidsmat. Beløpsgrensen er foreslått satt til 200 kroner.

Ordningen med skattemessig behandling av overtidsmat ble endret i sommer, men får virkning først fra 2019. Endringen innebærer at det blir skattefritak for et måltid for ansatte som arbeider minst 10 timer sammenhengende etter nærmere angitt sats.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2019 er den skattefrie satsen foreslått satt til 200 kroner.

Ordningen gjelder fri kost både som naturalytelse og ved refusjon

Det nye regelverket vil gjelde uavhengig av om arbeidsgiver eller den ansatte kjøper måltidet.

Måltidet kan spises før den ansatte har arbeidet 10 timer. Hvis arbeidsdagen likevel blir kortere enn de planlagte 10 timene, blir det skatteplikt på verdien av måltidet.

Det blir ikke lenger mulig å utbetale ikke-legitimerte matpenger ved overtid skattefritt.

Forslaget innebærer at dagens ordning med skattefritt måltid ved sammenhengende fravær fra hjemmet på mer enn 12 timer opphører.

Bakgrunnen for endringen

Etter dagens regler kan arbeidsgiver tilby en ansatt som arbeider overtid og som har et sammenhengende fravær fra hjemmet på mer enn 12 timer, et såkalt «rimelig måltid» som skattefri naturalytelse. Det er ikke fastsatt noen beløpsgrense.

Dersom slikt måltid dekkes som refusjon av den ansattes utlegg, er dette i 2018 skattefritt inntil en sats på 90 kroner. Dersom arbeidsgiver dekker et høyere beløp, blir det overskytende skattepliktig. Denne ordningen blir ofte omtalt som pizzaskatten.

Når Finansdepartementet ønsket endringer i denne ordningen, ble dette begrunnet at det kan fremstå som urimelig at det ikke er fastsatt noen beløpsgrense i tilfeller hvor arbeidsgiver betaler for maten direkte, mens det er fastsatt sats når overtidsmaten dekkes via refusjon av arbeidstakerens utlegg.

Det å bygge vurderingen på hva som er et «rimelig» måltid er dessuten skjønnsbasert, noe som kan bidra til ulik praksis. I tillegg er det ressurskrevende å følge opp hvor lenge den ansatte har vært borte fra hjemmet.

Er det skattefrie beløpet passe stort?

Den skattefrie satsen er som nevnt foreslått til 200 kroner. Dette er det samme beløpet som ble antydet i høringsrunden.

Regnskap Norge og enkelte andre høringsinstanser påpekte i høringen at beløpet er for beskjedent. En sentral begrunnelse for dette er å unngå administrative byrder knyttet til splitting i skattefri og skattepliktig del. Departementet signaliserte derfor at det skulle se nærmere på dette, men har uten nærmere begrunnelse kommet til at satsen er en passe skattefri størrelse.