Top
GP Økonomi / Bransjeaktuelt  / Tiltak i den nye regjeringsplattformen

Tiltak i den nye regjeringsplattformen

Det er mange positive signaler for næringslivet i den nye Regjeringsplattformen, der vi også kan regne hjem flere saker vi selv har jobbet for.

25.01.19

Skrevet av  Hanne Opsahl

Del

Her er noen av tiltakene – med våre kommentarer. Sitatene er hentet fra plattformen. 

Minstefradrag for selvstendig næringsdrivende 

«Regjeringen vil utrede en modell med minstefradrag for selvstendig næringsdrivende som alternativ til faktiske fradrag.»

Vi skal helt tilbake til 2007 da Regnskap Norge første gang introduserte forslag om et eget næringsfradrag for næringsdrivende, på linje med minstefradraget for lønnsmottakere.

Minstefradraget var opprinnelig et sjablongfradrag relatert til faktiske utgifter, men har over tid utviklet seg til å bli et vesentlig skattefradrag som i stor grad er fordelingspolitisk motivert, og som de næringsdrivende ikke får ta del i. Dette er en forskjellsbehandling, som vi mener det bør rettes opp i ved innføring av et tilsvarende fradrag for næringsdrivende.

Siden vi introduserte forslaget har det vært innom enkeltes partiprogrammer, men det er altså først nå det har nådd den politiske plattformen til en flertallsregjering. Det gir nytt håp om at næringsfradraget snart kan bli en realitet.  

Sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende

«Regjeringen vil foreta en gjennomgang av alle rammevilkår og ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende, blant annet sosiale rettigheter og sykepenger.»

På samme måte som næringsdrivende står tilbake for lønnsmottakere når det gjelder minstefradraget, har de også langt færre sosiale rettigheter, herunder sykerettigheter. Dette er en diskriminering som Regnskap Norge har påpekt og bedt om at det tas grep om. Det at regjeringen nå vil foreta en gjennomgang av alle rammevilkår der dette er inkludert, er et viktig steg på veien.

Fjerne hindringer for teknologisk utvikling

«Regjeringen vil fjerne eller endre regelverk som er til hinder for teknologisk utvikling.»

Her hører blant annet reglene om oppbevaringssted hjemme. Dagens krav om at oppbevaringsmediets fysiske plassering skal være i Norge (hovedregel), er upraktisk og ikke tilpasset dagens digitale hverdag.

Regnskap Norge har i stedet gått inn for at plasseringskravet erstattes med et tilgjengelighetskrav. Det er viktig at regelverket holder følge med den digitale utviklingen.

Forenkle merverdiavgiftsystemet 

«Regjeringen vil gjennomgå og forenkle merverdiavgiftssystemet med mål om å redusere antall satser.»

Regnskap Norge har over lang tid vært en pådriver for å få gjennomført forenklinger i merverdiavgiftsregelverket, og kommet med flere konkrete løsningsforslag. Satsstrukturen er ett område, og det er positivt at regjeringen gjør grep for å ta en gjennomgang av dette.

Ambisjonen i Regjeringsplattformen er allerede fulgt opp gjennom nedsetting av et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skal utrede hvordan dagens merverdiavgiftssystem kan utformes enklere og med færre satser.

Vi håper likevel dette bare er en start. Det har sammenheng med at mandatet ekspertutvalget har fått etter vår mening er for snevert definert til å kunne fange opp de områdene som oppleves som mest problematiske i praksis.

Viktige forenklinger vil for eksempel være trygg og forutberegnelig registrering i mva-registeret basert på sanntidsvurderinger og forenkling av justeringsreglene. Videre er det mye å hente på en gjennomgang av myndighetenes praktisering med tanke på å fjerne formaliteter og samkjøre mva-praksis med skattepraksis. Tap på krav-reglene er et eksempel her. Videre er det også et samkjøringsbehov vedrørende sannsynliggjøring av hendelser og dokumentasjon. Dette er saker vi vil følge opp videre.

Insentiver for å få utført tjenester i hjemmet lovlig

«Regjeringen vil vurdere endringer og insentiver som gjør det enklere å få utført tjenester i hjemmet på lovlig vis, og hvor skattereglene følges.»

Som ledd i å få flere i lovlig arbeid og redusere arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet, har Regnskap Norge i flere omganger foreslått å se til Sverige og vurdere innføring av den såkalte Rot- og Rut-ordningen som finnes der.

Rot og Rut er en skattefradragsordning som inntrer ved utførelse av henholdsvis håndverkstjenester (reparasjon, ombygging, tilbygg) eller servicetjenester (vask, rengjøring, barnepass o.l.) i hjemmet. 

Til tross for gode erfaringer i Sverige, er det tidligere avvist å gå i samme retning hos oss. Derfor er det desto mer positivt at saken tas frem i lyset igjen av den nye regjeringen. Det blir spennende å følge saken videre.

Forenklinger for bedriftene

Plattformen viser flere spor av regjeringens forenklingsambisjoner. I tillegg til konkrete saker (noen nevnt over), har forenkling en egen fane der regjeringen uttrykker mål om mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser, og at de vil arbeide for en bedre hverdag for bedriftene. Det tidligere forenklingsmålet om 10 milliarder i besparelser i perioden 2017–2021 bekreftes.

Forenklingsregnskapet må vise totaleffekten

Så sent som 17. januar gikk Næringsdepartementet ut og sa det var forenklet for to milliarder kroner brutto, og at man sikter mot nye tre milliarder i 2019.

Isolert sett er det bra. Det er likevel først når forenklingsregnskapet viser nettobesparelser, at totaleffekten for næringslivet kommer frem. Her er det nok å nevne merbyrdene ved de nye reglene for tips og naturalytelser, for å skjønne at forenklingsregnestykket må gjøres opp på nytt.

Regnskap Norge har tidligere etterlyst at forenklingsregnskapet må vises netto. Det besvares nå positivt ved at Regjeringen forplikter seg til å «ha et mål om netto innsparinger for bedriftene som følge av avbyråkratisering».

Les Regnskap Norges liste med 48 forenklingsforslag.

Se også at grensen for revisjonsplikt heves.