Top
GP Økonomi / Årsregnskap  / Regnskap og skatt – Kan vi få bedre samkjørt regelverk?

Regnskap og skatt – Kan vi få bedre samkjørt regelverk?

Finansdepartementet har fått utarbeidet en forstudie i hvordan regelverket for årsregnskap og skatt kan tilpasses hverandre. Dette for å se på forenklingsmuligheter.

28.05.19

Skrevet av  Knut Høylie, Regnskap Norge

Del

Oppdraget med forstudien ble tildelt Hans Robert Schwencke, professor i regnskapsrett ved Handelshøyskolen BI. Rapporten ble levert 15. mai 2019 omtales gjerne som «Schwencke-rapporten».

I rapporten vurderes forskjellene mellom regnskap og skatt, og i hvilken grad disse kan tilpasses hverandre. Rapporten begrenser forstudien til aksjeselskaper, og da i hovedsak de små aksjeselskapene.

Det er de vurderingene vi kjenner som «midlertidige forskjeller» som er vurdert, jf. skatteskjemaet RF-1217. Permanente forskjeller, som det korrigeres for på side fire i næringsoppgave 2, er ikke inkludert.

Konklusjoner i rapporten

I sitt forslag foreslår Schwencke at Finansdepartementet vurderer disse grepene:

  • Skattemessige saldoavskrivninger bør kunne føres som regnskapsmessige avskrivninger.
    • En konsekvens vil i så fall være at gevinster og tap vedrørende driftsmidler som inngår på samlesaldoer ikke vises særskilt i årsregnskapet.
    • God regnskapsskikk for små foretak bør i tillegg tilpasse seg skattereglene, blant annet slik at dekomponering av driftsmidler skal følge skattereglene.
  • Vanlige, kortvarige midlertidige forskjeller må kunne reduseres til et minimum, ved at de skattemessige reglene endres slik at de i større grad tilsvarer regnskapsreglene. I så fall kan skattereglene benyttes i årsregnskapet.
    • Dette vil påvirke den skattemessige periodiseringen, da realisasjonsprinsippet i dag forsinker fradrag for ukurans for varer, mulig tap på kundefordringer og garantiavsetninger.
    • I praksis innebærer dette å reversere en del av endringene vi fikk ved skattereformen i 1992.

Det store poenget i rapporten er at det bør være mulig å kombinere regelverkene, slik at det blir tilstrekkelig med innsending av én felles regnskapsrapport.

Videre prosess

Når Finansdepartementet valgte å bestille utredningen hadde dette sin bakgrunn i at næringslivet og deres organisasjoner, herunder Regnskap Norge, har spilt inn at forskjellene mellom regelverkene er ressurskrevende. I pressemelding fra Finansdepartementet kommenteres det at departementet er opptatt av forenklinger for næringsdrivende, og at forslagene vil bli jobbet videre med.

Vi går ut fra at rapporten i første omgang sendes på høring. Deretter vil Finansdepartementet vurdere om det skal fremmes forslag om regelverksendringer.