Regnskap Norge debatterte nye regler som hindrer forenklinger og skaper kjeltringer

Flere meter med millimeterregler forvansker hverdagen til næringslivet. Det ble tydelig foran et fullsatt publikum under forenklingsdebatten på Arendalsuka.

Christine Lundberg Larsen, administrerende direktør i Regnskap Norge, Karl-Asbjørn Kjennerud, daglig leder Sparebanken 1 Økonomihuset, og Sigbjørn Gjelsvik, SP, på Regnskap Norges forenklingsdebatt under Arendalsuka 2019.

Regnskap Norge inviterte til debatt med et politikertungt panel under Arendalsuka 2019. Vi spurte om nye «milimeterregler» står i veien for forenklinger i næringslivet, og hva gjør vi om lover skaper kjeltringer?

Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik ble eneste representant for norske myndigheter, og debatten ble derfor noe ensidig siden ingen av «forkjemperne» for det omdiskuterte regelverket møtte.

Millimeterregler svekker tilliten til staten

Ordstyrer Stein Kåre Kristiansen konstaterte innledningsvis at millimeterreglene er vanskelige å forstå og kompliserer hverdagen for bedriftene. I praksis er det nærmest umulig å betale rett skatt til rett tid.

– Vi risikerer at den næringsdrivende gir opp; at regelverkslojaliteten forsvinner fordi den er umulig å levere på. Da mister vi tilliten og lojaliteten som er selve fundamentet i avtalen mellom stat og folk, sa Christine Lundberg Larsen.

– Dette er kjempealvorlig. Det handler om tilliten i det norske samfunnet. De nye reglene for naturalytelser ble innført på tross av massiv kritikk fra blant andre næringsliv og regnskapsførere. Det går på tilliten løs. Når motstanden er så stor må man lytte, og rydde opp, sa Sigbjørn Gjelsvik fra Senterpartiet.

Umulig å etterleve reglene i praksis

– Vi er takknemlige og applauderer alle forenklinger, men i det siste har det kommet nye millimeterregler som bringer med seg svært mye arbeid. Her må det sees på kost/nytte. De nye reglene får innflytelse på alle dere, sa Karl-Asbjørn Kjennerud, daglig leder i Sparebanken 1 Økonomihuset, og henvendte seg til tilhørerne.

– Når man skattlegger alle fordeler fra tredjeparter som er tilknyttet arbeidsgiver er det i praksis helt umulig å etterleve, og vanskelig å vite når tilknytningen utløser skatteplikt. Et eksempel – som ikke er satt på spissen: Om en brilleselger tar kontakt med en arbeidsgiver og tilbyr ti prosent rabatt til de ansatte eller om en arbeidsgiver selv kontakter selgeren og spør om å få rabatt avgjør om det er rabatten er skattepliktig eller ikke. Ofte vil man komme i en situasjon hvor man ikke vet at man er skattepliktig. Arbeidsgiver trenger oversikt over alle rabatter arbeidstaker får. Det blir et veldig byråkrati, sa Kjennerud.

Sigbjørn Gjelsvik er glad han ikke sitter med arbeidsgiveransvar med dagens regelverk, og hevdet at det ikke er bra:

– Mange bedrifter i Norge er små, og for dem blir reglene en stor byrde.

Er politikerne for lite lydhøre?

Kristiansen løftet videre spørsmålet: Er politikerne gode nok til å lytte til samfunnsaktørenes innvendinger?

– Vi har gitt utførlige høringssvar, vært på Stortinget og gitt våre tilbakemeldinger til Finanskomiteen. Som bransjeorganisasjon har vi gitt tilbakemeldinger på alle mulige arenaer. Tilbakemeldingene våre har imidlertid ikke blitt tatt med i vurderingene i utviklingen av de nye reglene, fortalte Lundberg Larsen.

– Vi opplever at myndighetene ikke har fulgt utredningsinstruksen. Blant annet har vi ikke sett at det er gjort noen beregninger i forbindelse med en kost/nytte-vurdering. Dessuten har det i denne forbindelsen manglet tidlig og reell involvering av de brukerne som reglene faktisk berører, påpekte hun.

– Uten utredning og dialog med dem det gjelder ser man i etterkant at det kanskje ikke var så lurt. Politikk bør ikke være prestisjebasert, men kunnskapsbasert. Man bør endre reglene om de ikke fungerer, hevdet Gjelsvik.

Næringslivet opplever i liten grad forenklinger i hverdagen

Forenklinger for næringslivet har stått høyt på dagsorden for de siste regjeringene og har bred politisk støtte. Tilbakemeldingene fra næringslivet er imidlertid at de i liten grad opplever forenklinger i hverdagen.

– Kompliserte regler skaper kjeltringer. Når reglene er for omfattende, vanskelige å forstå og etterleve bryter flere loven ufrivillig. Dette er et alvorlig brudd på rettssikkerheten! Særlig når vi vet at det norske næringslivet gjør sitt beste for å levere det de skal og likevel risikerer straff og høye bøter, forklarte Lundberg Larsen.

– Skal vi klare å få til nødvendige forenklinger for næringslivet, er et første steg å ta et realt kost/nytte-oppgjør med eksisterende millimeterreglene, og skape en bevissthet som hindrer innføring av nye, sa hun.

Regnskap Norges forslag til løsninger

Avslutningsvis la Christine Lundberg Larsen frem løsningsforslag som vil gjøre regelverket enklere for næringslivet:

– Vi foreslår; å droppe skatteplikt på fordel mottatt fra tredjepartsforbindelser og kun regulere direkte samarbeidspartnere, gi større rom for hva som inngår i 8 000 kroners-grensen, at grunnlaget for beregnet fordel er prisen hos rabattgiver og at den som gir rabatten innberetter fordelen, betaler arbeidsgiveravgift og skatt.

–  I tillegg foreslår vi at det innføres en nedre grense for rabatt per handel, slik at det ikke er skatteplikt for fordeler av bagatellmessig verdi. I tillegg må utredningsinstruksen følges, da sparer man seg for veldig mye arbeid, fortsatte hun.

– Vi gir oss ikke med dette, og vil fortsette å løfte problemet til vi blir hørt! avsluttet Christine Lundberg Larsen på vegne av hele regnskapsbransjen.

Panelet bestod av Sigbjørn Gjelsvik, SP, Karl-Asbjørn Kjennerud, daglig leder Sparebanken 1 Økonomihuset, og Christine Lundberg Larsen, administrerende direktør i Regnskap Norge. Stein Kåre Kristiansen var ordstyrer. Kårstein Eidem Løvaas, Høyre, og Morten Ørsal Johansen, FRP, kunne dessverre ikke møte.