Hvordan får vi et bærekraftig næringsliv?

Et synonym til bærekraft er utholdenhet. Hva er holdbarheten til kloden vår? Det kommer mye an på hvor bærekraftig utvikling vi har.

IKKE SIRKULÆR NOK: Kun 9 prosent av verdiene i økonomien kommer i dag tilbake til syklusen.

Saken stod på trykk i Finansavisen 4. september 2019

Brundtlandkommisjonens rapport «Vår felles framtid» definerer bærekraftig utvikling som det å dekke behovene våre i dag, uten at det svekker grunnlaget for at de etter oss skal få dekket sine.

I dag trengs det 1,7 jordkloder for å produsere alt verden forbruker i løpet av ett år. Havet oversvømmes av søppel, og jordens ressurser er i ferd med å tømmes. Produkter som pc, mobil, MR-scannere og sparepærer er avhengige av sjeldne jordarter og metaller, og innen 20-30 år vil jorden være tømt for flere av disse. I løpet av de siste 40 årene har årlig utvinning av materialer mer enn tredoblet seg. World Business Council for bærekraftig utvikling forventer at ressursbehovet vil øke fra 50 milliarder tonn i 2014 til 130 milliarder tonn i 2050, etter hvert som befolkningen vokser og andelen middelklasseforbrukere øker.

Fortsetter å stige

Til tross for enigheten rundt Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen, fortsetter CO2-nivået å stige. Temperaturøkningen truer økosystemet og det biologiske mangfoldet som er avgjørende for å sikre mattrygghet, rent vann, beskyttelse mot ekstremvær og tilførsel av medisiner.

Rapporten «Grønt forbrukerskifte», Forbrukerrådets plattform for et mer bærekraftig forbruk fra 2017, forteller at det er forbruk av varer og tjenester som i hovedsak bidrar til miljøutfordringene. Storparten av miljøpåvirkningene fra forbrukerne kommer fra produksjon av varer og produkter. En endring i forbruksvanene våre er med andre ord helt nødvendig.

Vi må derfor klare å sikre fortsatt økonomisk vekst og velferd, uten å øke forbruket av ressurser og utslipp av klimagasser. Skal vi komme dit, må ressursene vi bruker forbli i omløp lengst mulig – et produkt må kunne brukes igjen og igjen. Økt levetid på produkter vil både gi nye arbeidsplasser innen service og reparasjoner, og reduksjon i CO2-utslipp.

Hovedessensen i omstillingen fra en lineær til en sirkulær økonomi er at vi går fra å produsere, bruke og kaste til å produsere, bruke og deretter reparere, gjenbruke, modifisere eller resirkulere. Slik ivaretar vi materialene det er brukt store ressurser på å fremstille, og bruker dem på nytt i flere sykluser. Den sirkulære økonomien løser ikke alle klimautfordringene, men veldig mange!

Det er behov for et systemskifte. Bruk av ny teknologi, økt ressurseffektivitet og reduksjon av materialsvinnet sikrer økonomisk vekst, samtidig som aktiviteten er innenfor jordens tålegrenser. Å lykkes med en slik ressursrevolusjon er den største forretningsmuligheten i vår tid!

– Næringslivet er nøkkelen

Næringslivet er nøkkelen for å lykkes med omleggingen fra dagens lineære økonomiske modell til en sirkulær modell. Det krever endringer langs hele verdikjeden. Fremover må produktene designes slik at de er enkle å reparere, modifisere eller gjenbruke som del av nye produkter. Det er behov for innovasjon av nye forretningsmodeller, nye rapporteringsmodeller, nye finansieringsløsninger og sannsynligvis utvikling av nye regnskapsregler.

Viljen til å drive bærekraftig blir stadig større, men gamle regler og standarder gjør omleggingsprosessen seig. Sirkulære forretningsmodeller handler ofte om å beholde eierskapet til produktene, enten ved leie, leasing, produkter som tjenester eller tilbakekjøpsavtaler. Det ligger store verdier i disse langvarige kunderelasjonene. Det er derfor viktig at bankene, i tillegg til å se på likviditet og sikkerhet, også betrakter potensialet og verdiene i hele forretningsmodellen.

For produkteier blir det på kort sikt press på marginer og fortjeneste, og krav om smarte finansieringsløsninger. Balansen bygges opp når man beholder eierskapet til produktene, og antakelig må egenkapitalen verdijusteres for å gi et korrekt bilde av de reelle verdiene i selskapene. Tilbakekjøpsløsninger gjør at en fremtidig verdi må fastsettes, og denne forpliktelsen må fremkomme av regnskapet, noe den ikke gjør i dag.

Som SMB-virksomhetenes nærmeste rådgivere vil regnskapsbransjen bidra i omstillingen, ved å veilede om krav og muligheter, skape struktur, dokumentere og rapportere, og gjennom det sikre bærekraftige og lønnsomme løsninger.

Verdens første

Regnskap Norge jobber aktivt med å påvirke myndighetene til å endre lovverket. Foreningen har i tillegg bidratt til oppstarten av Circular Norway og tatt initiativ til etableringen av Norges (og kanskje verdens) første sirkulære regnskapsklynge. I regnskapsklyngen jobber Regnskap Norge, i samarbeid med medlemsbedrifter og Høyskolen i Innlandet, med å hjelpe norske bedrifter med omleggingen til sirkulære forretningsmodeller og bærekraftig drift. Målet er å bruke resultatene fra klyngearbeidet til å oppmuntre og påvirke til endringer av lover og regelverk. I dag finnes det hverken en regnskapsstandard eller gode nok lover som forhindrer rovdrift på kloden. Derfor har Regnskap Norge engasjert seg i flere europeiske nettverk og arbeidsgrupper, hvor vi blant annet jobber med konkrete problemstillinger knyttet til verdsetting og rapportering.

I Norge har vi så langt sett størst engasjement hos Miljødepartementet og det er bra. Samtidig mener vi Næringsdepartementet må involvere seg mer, fordi sirkulær økonomiutvikling primært vil skje i næringslivet. Nye forretningsmodeller må støttes av endring i kundeadferd, reguleringer, finansiering, og ikke minst opplysning og utdanning.