Top
GP Økonomi / Medlemsaktuelt  / Bør bærekraftsrapportering bli obligatorisk?

Bør bærekraftsrapportering bli obligatorisk?

Den sirkulære regnskapsklyngen jobber allerede med å definere hvilke måleparametere virksomheter bør styre etter og rapportere på.

03.10.19

Skrevet av  Christine Lundberg Larsen

Del

Regnskap Norge, regnskapsførere, akademia og virksomheter samarbeider om å finne løsningene som bidrar til bærekraftige og lønnsomme forretningsmodeller.

Forrige fredag var den sirkulære regnskapsklyngen samlet i Regnskap Norge sine lokaler. Som alltid, var det en særdeles engasjert gjeng som møttes.

Vi startet med en gjennomgang av casearbeidet som er gjort knyttet til regnskap, skatt og avgift i forbindelse med bedrifter som jobber sirkulært. Målet er hjelpe virksomhetene med omleggingen til sirkulære forretningsmodeller og lønnsom og bærekraftig drift. Dessuten skal vi bruke resultatene fra klyngearbeidet til å oppmuntre og påvirke til endringer av lover og regelverk.

Sammen skal vi gjøre det enklere å jobbe sirkulært og bærekraftig!

Finansiering er et av de punktene som utfordrer sirkulære forretningsmodeller. Det var derfor gledelig at Kjersti Fløgstad, rådgiver i DNB, deltok på møtet. Hun snakket til oss om DNBs satsning på samfunnsansvar og tanker om sirkulærøkonomi. For finansaktører er risikovurdering og kontantstrømmer viktig. Bedrifter som for eksempel baserer seg på utlån og tjenester er derfor krevende.

I den sirkulære regnskapsklyngen jobber vi med å demonstrere verdien i de sirkulære forretningsmodellene.

Rapporteringen av internaliteter OG eksternaliteter

Verdien av å IKKE påvirke klimaet negativt kan blant annet illustreres ved å rapportere på bærekraft. Sentralbanksjefen Mark Carney i Bank of England sa på klimamøtet i FN at klimarapportering ikke lenger bør være frivillig, men obligatorisk. Det begrunnet han med at det blant annet er et stort behov for kunnskap om virksomheters påvirkning på klimaet.

Jeg stiller meg bak sentralbanksjefen! Rapporteringen må inneholde både internaliteter OG eksternaliteter. Dagens praksis fokuserer kun på det bedriftsinterne og tar ikke hensyn til ressursene som benyttes av virksomheten.

Investorer trenger i dag informasjon om bærekraft for å vurdere ulike risikofaktorer som negativ påvirkning på miljøet, omdømme og finansiell risiko – både selskapets påvirkning og samarbeidspartneres, leverandørers og kunders påvirkning i hele verdikjeden.

I den sirkulære regnskapsklyngen ser vi på hvilke måleparametere virksomheter bør styre etter og rapportere på. Du som regnskapsfører har en gylden mulighet til å hjelpe næringslivet ved å bruke din kompetanse innen dokumentering, rapportering og strukturering.  

Denne uken publiserte vi artikkelen «Bærekraftrapporter – også for de små». Her kan du lese om hvorfor selskaper skal rapportere på bærekraft.

Webinar om statsbudsjettet

Tirsdag 8. oktober kl. 14.00 oppsummerer og kommenterer vi hovedtrekkene i statsbudsjettet 2020.

På webinaret møter du meg og mine dyktige kolleger Jørgen Strøm-Andresen, fagansvarlig skatt, og Richard Haave Hansen, fagansvarlig MVA.

Vi kommer til å ta for oss skatte- og avgiftsforslag, og annet relevant innenfor vårt område. Du kan også sende inn spørsmål og kommentere underveis. Vi svarer deg på direkten!

Se webinaret her.

SRF Dagene 2019

25. og 26. september deltok jeg på SRF Dagene 2019. Konferansen ble arrangert av vår søsterorganisasjon i Sverige og samlet nesten 400 regnskapsførere og lønnskonsulenter.

En foredragsholder som inspirerte meg var Pontus F. Christoffersen. Han snakket om hvordan man kommuniserer med kundene på en god måte og trakk frem tre punkter som skal til for å lykkes; velvilje, troverdighet og nysgjerrighet. Viste du at 58 % av all kommunikasjon er kroppsspråk, 38 % tonefall og 7 % ord? Det viser viktigheten ved å møtes ansikt-til-ansikt!

Et sterkt inntrykk etterlot også to regnskapsførere som fortale om sine erfaringer med digitaliseringen i regnskapsbransjen. Utfordringer som ble nevnt var at ca. 60 % av kundene fortsatt jobber analogt, kommunikasjon og prissetting. Fastpris, arbeid i skyen og en satsning på lønnsområdet er noen av løsningene.

Den svenske foreningen har, som den finske, åpnet for at lønnskonsulenter kan bli medlemmer. Tanken er at de som har gjennomført vårt utdanningsprogram og blitt sertifisert som lønnsrådgiver, skal kunne få en form for medlemskap. Vi vil innhente deres synspunkter og innspill i løpet av vinteren. Endelig beslutning tas av dere medlemmer på generalforsamlingen 2020.

Hilsen

Christine