Moms og forenklinger

okt, 09
0

Skattedirektør Hans Christian Holte har loset Skatteetaten gjennom endringer og sammenslåinger i seks år. Her forteller han litt om prioriteringene for sin neste seksårsperiode.

09.10.19

Skrevet av  Regnskap Norge

Del

SJEF I SEKS ÅR TIL: Hans Christian Holte fikk i sommer fornyet tillit fra sjefen, og kan fortsette som skattedirektør i seks nye år. På Regnskap Norges årsmøte fortalte han om Skatteetatens planer frem mot 2025. (Foto: Regnskap Norge/Marit Kaarbø Løvold)

Til neste år er det 50 år siden momsen ble innført, og det er ikke til å nekte for at momsen har mye til felles med mange av sine jevnaldringer: Man føler at det knirker litt her og der, ting fungerer kanskje ikke akkurat like lett som man er vant til, og kanskje har man est ut litt på steder hvor det egentlig ikke er helt nødvendig.

Sagt på en annen måte; det kan være duket for en ørliten midtlivsoppgradering. Hør bare hva skattedirektør Hans Christian Holte sier om saken:

– Dagens MVA-system må oppdateres. Regelverket er vanskelig, og veiledningstilbudet er ikke godt nok til å sørge for at folk føler seg trygge i hvordan de skal forholde seg til systemet. I Skatteetaten får vi mange unødvendige henvendelser fra folk som er usikre uten grunn. Systemet trenger en opprustning.

Dette sier han til og med fra scenen, foran en forsamling som vet så inderlig godt hva han snakker om: Årsmøtet til Regnskap Norge.

Fornyet tillit

Skattedirektøren selv er faktisk noen år eldre enn momsregimet, men solbrun, veltrent og nyfrisert ser han på ingen måte ut til å behøve noen opprustning. Tvert imot har han nettopp fått fornyet tillit fra sjefen og kan fortsette i jobben i en åremålsperiode på nye seks år. Finansministeren er altså tydelig fornøyd med hvordan Holte og etaten har taklet utfordringene regjeringen har kastet på dem de siste seks årene.

– Ja, vi fikk mange nye oppgaver mer eller mindre «i hodet». Man kan vel kalle det en tillitserklæring. Statens innkrevingssentral ble en del av Skatteetaten i 2015, året etter overtok vi forvaltningen av særavgifter som tolletaten tidligere håndterte, og senere ble innkrevingsarbeidet til NAV innlemmet i etaten, forteller han.

Ved utløpet av 2014 talte Skatteetaten 6 100 ansatte, ifølge Forvaltningsdatabasen. Etter flere sammenslåinger, hver med tilføring av flere hundre ytterligere årsverk gjennom de påfølgende årene, var antallet like fullt «bare» 6 413 ved utløpet av 2018 – nye oppgaver til tross. Er det lov å bemerke at offentlige sammenslåinger ikke alltid gir slike resultater?

– Dette har vært, og er fortsatt, en omfattende endringsreise som krever mye kulturarbeid og arbeid med ledelse. Vi har blant annet redusert antall kontorer fra 107 til 57. Det har vært krevende, sier Holte i en prat etter foredraget. 

Så kan man gjerne si at det skal være litt krevende når oppdraget er intet mindre enn å besørge finansieringen av det norske velferdssamfunnet. Dette er en troika hvor hovedmålene er å sikre kvaliteten på registrene man forvalter, påse at lover og regler etterleves, og at dette gjøres på en måte som opprettholder publikums tillit – selv når man skal gjennom en endringsreise av den typen Skatteetaten er i gang med.

– Etter mitt skjønn er det tre stikkord som er viktige for å få til gode endringsprosesser: For det første må man vite hvor man vil og hva man ønsker å oppnå. For det andre må man sørge for en god forankring av jobben man gjør, slik at organisasjonen er med på endringene man går inn i. For det tredje må arbeidet bygge på god kunnskap om egen virksomhet, styrker og svakheter internt, samt viten om den verdenen som møter oss, sier han.

Fire mål for etaten

Dette med å vite hvor man skal, kom faktisk ikke av seg selv. Etaten hadde en strategi da Holte kom inn, men den ga ikke mye i form av konkrete retningslinjer. I 2015 lagde skattedirektøren og hans team derfor en firepunktsplan for hva etaten burde sikte mot frem til 2025:

  1. Et arbeidsliv uten de innslagene av arbeidslivskriminalitet som vi ser i dag
  2. En bedre identitetsforvaltning i arbeidslivet
  3. Forenklinger for næringslivet
  4. Robuste regler på tvers av internasjonale skatteadministrasjoner, særlig for den digitale økonomien

Da Holte fikk fornyet åremålet sitt tidlig i juni, var han tydelig på at etaten ikke er i mål på punkt tre. «Nå må vi spesielt få fart på forenkling for næringslivet» var til og med det aller første han sa. Det er vanskelig å være uenig med ham i det – men ikke like vanskelig som å gjøre noe med det.

– Det er en kontinuerlig jobb å være tett på næringslivet og omgivelsene rundt. Dette må vi jobbe med slik at vi holder bevisstheten oppe. Jeg tror generelt at vi bør styrke samarbeidet når det gjelder både vår utvikling, våre forslag og våre nye IT-systemer, og kanskje styrke dialogen. Vi er jo litt prisgitt politikerne som vedtar lovene, men vi tar gjerne rollen som rådgiver for Finansdepartementet når de vurderer endringer i regelverk, sier Holte.

– Det er én sak at det kommer nye regler, men vi har jo sett eksempler på at det er etatens tolkning som virkelig skaper utfordringer – så sent som i år innen naturalytelser, hvor etaten plutselig ikke var enig i retningslinjer den selv hadde gitt bare måneder tidligere?

– Det er tidvis omfattende regelverk som kommer, og fordelingen er slik at Finansdepartementet lager reglene, og vi tolker dem. Vi etterstreber forutsigbarhet og skal jobbe godt i organisasjonen sånn at det vi sier og det vi gjør henger sammen. Vi har gjort ganske mye med den interne organiseringen, og noe av det vi har gjort kan bidra til større forutsigbarhet. Men det vil like fullt måtte ligge skjønnsmessige vurderinger tilknyttet regelverk.

Ydmykhet og tillit

– Du snakket om at et mål for etaten er å opprettholde tilliten hos publikum. Den balansen avhenger blant annet av at man – på begge sider – evner å ta selvkritikk. Hvordan øver Skatteetaten på ydmykhet?

– Det er et veldig godt spørsmål. Slik jeg kjenner medarbeiderne i Skatteetaten, er de opptatt av å møte folk profesjonelt og imøtekommende. Det ligger i ryggmargen. Men at vi kan virke inngripende i folks liv, det er godt forståelig, og vi skal jobbe godt med en sånn type ydmykhet. Det mener jeg vi også har lagt som en helt sentral del i den gjennomgripende lederutviklingsopplæringen. Der gjennomgår vi konkrete eksempler for å lære av våre erfaringer og ha bevissthet på dette, og det gjelder helt fra de nyansattes første kurs. 

– Utgangspunktet er jo heldigvis sånn at vi nyter stor tillit i befolkningen, og det er en tillit som andre administrasjoner i utlandet – og faktisk også i innlandet – kan misunne oss. Vi skal ta på alvor at dette er ferskvare, men vi skårer heldigvis godt allerede. Det setter oss i stand til å jobbe effektivt og godt med folk.

– Av og til kan det oppleves som at de som bestemmer reglene, ikke forstår noe særlig av næringslivets hverdag. Tror du at de ansatte i din etat har tilstrekkelig forståelse for forholdene i privat sektor?

– Jeg har selv vært både i privat sektor og i ulike deler av det offentlige, og merker at det er nyttig med erfaring fra forskjellige steder. Vi kunne helt sikkert dratt fordel av enda større grad av utveksling, men vi finner jo dette i etaten allerede: For eksempel begynner mange jurister sin karriere hos oss før de går videre til et advokatbyrå, og i senere år har vi sett at det er flere som kommer tilbake. Det er nok ikke på grunn av lønna, men fordi Skatteetaten er et godt fagmiljø å være en del av, sier han.

Mye på vei

En ting som i hvert fall er sikkert, er at både næringslivet og fagmiljøet i Skatteetaten står overfor store endringer også i årene som kommer. 

Fra januar 2020 skal SAF-T implementeres, og i årene frem mot 2021 skal det utvikles og innføres en ny, digital skattemelding for formues- og inntektsskatt (kalt SIRIUS-prosjektet). MVA-systemet samler inn 291 milliarder kroner av statens inntekter bare i 2019, og det er altså dette systemet som nå skal oppgraderes i perioden 2020-2022.

– MVA-systemet ble utformet i en æra der regnskap nesten utelukkende ble gjort for hånd og på papir, men nå bruker 85 prosent av alle næringsdrivende i Norge et regnskapssystem. Målet er derfor nå å legge til rette for et effektivt samarbeid mellom systemer, og samtidig skape et mye bedre datagrunnlag. Dessuten vil vi gjøre dette på en slik måte at det kanskje kan redusere mulighetene for arbeidslivskriminalitet.

– Vi ser veldig tydelig behov for regnskapsførernes kompetanse for at vi skal lykkes med vårt samfunnsoppdrag. Et godt regnskap blir enda mer avgjørende for at vi skal få gjort jobben vår, nå som vi skal knytte oss tettere på regnskapssystemene enn vi er i dag, slår skattedirektør Holte fast.

Denne artikkelen ble først publisert i Regnskap & Økonomi 3/2019.
Har du spørsmål? Ta kontakt!