– Naturalytelser til ansatte er årets store tema

okt, 09
0

De nye reglene rundt naturalytelser til ansatte er en snakkis i økonomi- og regnskapsavdelinger overalt. Advokat Harald Breivik holder kurs i reglene over hele landet, men han hadde helst sett at det ikke var nødvendig i det hele tatt.

09.10.19

Skrevet av  Regnskap Norge

Del

– Det er ingen vei utenom: Dette med skatteplikt på rabatter er rett og slett blitt et problemområde som er fryktelig vanskelig.

Det er Harald Breivik som sier dette. I tillegg til å være advokat med skatt som spesialområde, er han også en populær og hyppig brukt foredragsholder. Fra midten av september til midten av desember farter han nå land og strand rundt for å holde skatterelaterte kurs i regi av Regnskap Norge, og i år er det naturalytelser som er det store temaet.

– Jeg tenker at de som har bestemt detaljene i hvordan disse reglene skal utøves la en enkel logikk til grunn for det de mente å gjøre noe med: «Den som får en fordel i kraft av å være ansatt et sted, må skatte for den fordelen». I utgangspunktet er det ikke vanskelig å være enig i noe sånt, men det har båret fullstendig galt av sted, sier Breivik.

Masse eksempler

Han har en lang liste over eksempler på situasjoner hvor reglene fremstår som både tvilsomme og urimelige, og Skatteetaten – som har gitt ut en veileder om reglene – har sågar bidratt med noen av dem.

– Sett at du står på flyplassen og skal leie bil. Du spør kundebehandleren om det ikke er sånn at du, som er ansatt i – la oss si Equinor – kan ha rett på rabatt? Og så viser det seg at du får for eksempel 15 prosent avslag på leien, og da blir du naturligvis fornøyd. 

Men denne rabatten må, etter de nye reglene, nå oppgis til arbeidsgiver. Der må det nå holdes kontroll både på hvor mye du har betalt og hva du har fått i rabatt – og så må denne rabatten som hovedregel innrapporteres til skattemyndighetene fra første krone. Men det slutter ikke der.

– La oss så si at mens du rydder bort papirarbeidet, overhører du neste kunde spørre om ikke han også kan få rabatt, selv om han ikke jobber i oljebransjen. Og så får han kanskje fem prosent rabatt – som man gjerne kan få hvis man bare spør. Da er det denne prisen du skal beregne rabatten i forhold til. Så kan du regne på om det lønner seg med jobb-rabatten eller om du kanskje heller bør bruke «mannen i gata»-rabatten som hvem som helst kan få.

Plikter og unnaluring

Det er lett å tenke seg at alt dette blir såpass mye styr at du som arbeidstaker ikke gidder å ta dette videre. Hva skjer da? Skattereglene sier at hvis arbeidsgiver IKKE sørger for å innhente all slik informasjon, kan arbeidsgiveren – i tillegg til å være ansvarlig for skattetrekk og arbeidsgiveravgift – også holdes ansvarlig for tilleggsavgift, renter og andre sanksjoner som følge av at dette ikke er innberettet.

– Tenk deg så at det sitter noen på lønningskontoret som er en venn av deg på Facebook. Han vet tilfeldigvis hvor du er på ferie, og ser at du har lagt ut et bilde hvor du kjører en bil som ikke er den du har skrytt av i lunsjen. Skal han da, for å sikre at virksomheten har sitt på det tørre, ringe bilutleiebyråene på flyplassen for å sjekke om du kanskje har leid bil og muligens benyttet deg av firmarabatten?

Dette høres kanskje litt sært ut, men dette er ikke egentlig noe outrert eksempel. Skattedirektoratet sa tidligere at rabatter ble skattepliktige dersom det eksisterte en tilknytning mellom arbeidsgiver og den som gir rabatten. I utgangspunktet var det et krav at disse partene måtte være en form for forretningspartnere, men dette har direktoratet så gått bort fra. Nå holder det at arbeidsgiveren har «medvirket» til at den ansatte har fått rabatten.

– Dette får noen praktiske konsekvenser som det er helt umulig å håndheve. For eksempel er det sånn at en rabatt blir skattepliktig dersom den kommer på initiativ fra virksomheten selv. Det betyr at dersom sjefen i bedrift X ringer den lokale Volvo-forhandleren og spør om han kunne tenke seg å tilby alle X-ansatte en rabatt på ny bil, da blir rabatten skattepliktig. Hvis en av de ansatte i bedrift X foretar tilsvarende henvendelse – eller hvis Volvo-forhandleren selv foreslår det samme på eget initiativ – er rabatten ikke gjenstand for skatt. Hvordan skal man dokumentere slikt?

Har hjulpet litt

Regnskap Norge er en av organisasjonene som har hatt jevnlig dialog med myndighetene om dette spørsmålet gjennom hele det siste året og enda litt til. Dette har til en viss grad båret frukter. I mai kom finansminister Siv Jensen på banen og gjorde endringer i beregningsgrunnlaget for personalforsikringer. 

Samtidig endret ministeren terskelbeløpet for skattefrie personalrabatter fra 7 000 til 8 000 kroner, uten at det reduserer arbeidsmengden for de berørte arbeidsgiverne – de må uansett holde oversikt over alle personalrabatter fra første krone. Uansett småjusteringer foretatt underveis, gjenstår det at dette er svært kompliserte regler som rammer mange arbeidsgivere.

– Vi merker veldig stor interesse for dette kurset over hele landet. Bedriftene vil jo gjøre dette rett, men det er ikke til å komme fra at det blir veldig underlige grensedragninger her og der. Aller helst skulle jeg gjerne sett at de trakk hele regelverket, men dette har det tydeligvis gått prestisje i ett eller annet sted, sier Breivik.

– Men dette beviser bare noe jeg har sagt i alle år: Du kan si mye om skatterett, men kjedelig er det i hvert fall ikke, smiler han til slutt.

Kurs

Kurset «Naturalytelser, personalrabatter og andre fordeler» arrangeres av Regnskap Norge i høst, og holdes på følgende steder og datoer:

  • Oslo 17. oktober
  • Sandefjord 21. oktober
  • Bergen 25. oktober
  • Trondheim 30. oktober
  • Stavanger 31. oktober
  • Bodø 13. november
  • Drammen 22. november
Denne artikkelen ble først publisert i Regnskap & Økonomi 3/2019.
Har du spørsmål? Ta kontakt!