Top
GP Økonomi / Skatt  / Statsbudsjettet 2020 – endringer i Skattefunn-regelen

Statsbudsjettet 2020 – endringer i Skattefunn-regelen

Regjeringen foreslår flere endringer i Skattefunn-reglene. De foreslåtte endringene vil få virkning fra inntektsåret 2020.

10.10.19

Skrevet av  Jørgen Strøm-Andresen, Regnskap Norge

Del

Regjeringen foreslår en felles fradragssats på 19 % for alle virksomheter uansett størrelse. Etter dagens ordning differensieres fradragssatsen avhengig av om selskapet defineres som SMB-foretak (20 % fradrag) eller annet foretak (18 % fradrag).

Forslaget vil dermed innebære en reduksjon i skattefradragsprosenten for SMB-foretak. For øvrige foretak innebærer forslaget derimot en økning.

Ifølge regjeringen vil en felles fradragssats for alle foretak innebære en forenkling av regelverket.

Maksimalt fradragsgrunnlag på 25 mill. kroner

Regjeringen foreslår at maksimalt fradragsgrunnlag for Skattefunn skal utgjøre 25 mill. kroner i inntektsåret.

Etter dagens regel gjelder et maksgrunnlag på 25 mill. kroner kun for egenutført FoU. Derimot har maksgrunnlaget vært 50 mill. kroner for kostnader til FoU utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd. Den foreslåtte endringen rammer Skattefunn-foretakene som har kostnader til innkjøpt FoU over 25 mill. kroner. Ifølge regjeringen er det bare om lag 50 skattepliktige dette berører, det vil si ca. 1 prosent av alle mottakerne av Skattefunn-støtte.

Også denne endringen vil ifølge regjeringen bidra til en forenkling av regelverket. Regjeringen viser også til evalueringen av Skattefunn-ordningen utført av Samfunnsøkonomisk analyse AS, hvor man har kommet til at Skattefunn-støtte har høyest utløsende effekt for små FoU-prosjekter.

Den maksimale timesatsen øker fra 600 til 700 kroner

Regjeringen foreslår at timesatsen per ansatt for egenutført FoU øker fra 600 til 700 kroner.

Etter gjeldende 2019-regler kan Skattefunn-foretak føre maksimalt 1850 timer per ansatt per år. Timesatsen for egne ansatte er begrenset til 1,2 promille av avtalt og reell årslønn ved utløpet av prosjektperioden eller inntektsåret. Timesatsen kan ikke overstige 600 kroner per time. Maksimal kostnadsføring per ansatt per år er dermed 1 110 000 kroner.

I høringsrunden foreslo regjeringen å oppjustere timesatsen til 650 kroner. Regnskap Norge med flere ga imidlertid i høringsrunden innspill om at satsen i stedet burde økes til 700 kroner. Dette har regjeringen etterkommet, og fra 2020 blir maksimal timesats per ansatt 700 kroner. Dette betyr igjen at maksimal kostnadsføring per ansatt per år øker til 1 295 000 kroner.

Endringen vil bli inntatt i forskriften (FSFIN).

Maksimal timesats på 700 kroner innføres også ved kjøp av FoU fra nærstående

Regjeringen foreslår at en maksimal timesats på 700 kroner gjøres gjeldende også for eksterne ansatte ved kjøp av FoU-tjenester fra selskap som kan anses som nærstående. Hvem som skal regnes som nærstående vil bli definert i forskrift.

Forslaget er ment å forhindre tilpasningsmuligheten etter dagens ordning ved for eksempel opprettelse av datterselskap eller kjøp av forskning og utvikling fra andre firmaer i en bedriftsgruppe for således å omgå den maksimale timesatsen. Slike tilpasningsmuligheter skaper også en relativ favorisering av de skattepliktige som har muligheter til å tilpasse seg på denne måten.

Slik vi leser endringsforslaget er det for øvrig kun timesatsen som får en definert maksgrense ved kjøp av FoU fra nærstående. Det fremkommer ikke forslag om noen tilsvarende innføring av en øvre grense i timeantallet ved kjøp av FoU fra nærstående. Fradragsbegrensningene som innføres ved kjøp av FoU fra nærstående, er derfor mindre inngripende enn begrensningene som gjelder ved egenutført FoU.

Endringen vil bli inntatt i forskriften (FSFIN).

Geografisk begrensning av fradragsretten for Skattefunn-kostnader

Fradragsretten foreslås begrenset til kostnader til kjøp av FoU-tjenester fra foretak innenfor EØS samt fra land som Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med.

Intensjonen bak denne geografiske avgrensningen er å hindre misbruk av ordningen og sikre bedre kontroll av innkjøpt FoU.

I høringen foreslo regjeringen at kun kjøp av FoU fra foretak hjemmehørende i EØS kunne medtas i fradragsgrunnlaget for Skattefunn. Regnskap Norge med flere påpekte imidlertid at dette ville innebære en utestengelse av helt sentrale handelspartnere som USA og Canada, samt Storbritannia dersom de går ut av EU. Vårt forslag var derfor at man i stedet fulgte Skattedirektoratets anbefaling om en geografisk begrensing til kjøp av FoU-tjenester fra foretak innenfor EØS og land som Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med. Dette har regjeringen altså etterkommet.

Krav om å fremlegge prosjektregnskap fra nærstående underleverandør

Som del av dokumentasjonskravet foreslår regjeringen at den som krever Skattefunn-fradrag plikter å vedlegge nærstående underleverandørers prosjektregnskap.

Prosjektregnskapet er en spesifikasjon av kostnadene knyttet til det enkelte prosjekt. Skattefunnforetak har allerede etter dagens regelverk plikt til selv å føre prosjektregnskap løpende gjennom året. Derimot har det ikke foreligget noe tilsvarende krav for underleverandørers prosjektregnskap.

Regjeringen foreslår krav om dette, men da begrenset til nærstående underleverandører. Forslaget er også begrenset til nevnte underleverandørers «forskning og utvikling», det vil si bruk av arbeidstimer eller tjenester til å bearbeide eller tilpasse materialer som anskaffes.

Formålet med forslaget er å bidra til forebygging og avdekking av misbruk av Skattefunn-ordningen ved å gi revisor og Skatteetaten bedre forutsetninger for å vurdere om viderefakturerte kostnader og timelister er relevante for prosjektet.

Endringen vil bli inntatt i forskriften (FSFIN).

Løpende signering av timelister

Regjeringen foreslår innført krav om løpende signering av timelister for FoU-personale. Forslaget er at det innføres krav om signatur på timelister fra både FoU-medarbeider og bedriftens prosjektansvarlige.

Forslaget må ses i sammenheng med det gjeldende kravet til løpende føring av prosjektregnskapet gjennom året. I dette regnskapet skal det blant fremkomme dokumentasjon av personal- og indirekte kostnader i form av timelister for FoU-personale som skal vise, fordelt per dag, navn på FoU-person, antall timer samt hvilke delmål som er bearbeidet. Regnskapet skal også revisorattesteres. Ifølge departementet har skatteetatens kontroller vist at dokumentasjonen knyttet til fremleggelse av det revisorattestert prosjektregnskapet ofte mangler, er ufullstendig eller feilaktig.

Endringen vil bli inntatt i forskriften (FSFIN). Regnskap Norge har i høringen anmodet om at det i forskriften også må defineres nærmere hvilke krav som faktisk skal stilles til en «løpende signering» av timelistene, og vi håper departementet følger opp dette.

Omtale: Skattefunn for foretak i økonomiske vanskeligheter

Departementet har også uttalt seg om forbudet mot å gi støtte til «foretak i økonomiske vanskeligheter» i EUs gruppeunntaksforordning, som Skattefunn-ordningen er meldt inn under. Foretak i økonomiske vanskeligheter omfatter blant annet:

  • virksomhet under konkursbehandling,
  • selskap hvor mer enn halvparten av selskapets «tegnede aksjekapital» er tapt som følge av akkumulerte tap

Unntak gjelder for små og mellomstore (SMB) virksomheter i en oppstartsfase på tre år.

I Skatte-ABC 2018/2019 fremkom et nytt punkt 2.2 med overskriften «Kriserammet virksomhet». Her ble ovennevnte virksomheter unntatt SkatteFUNN-ordningen under henvisning til gruppeunntaksforordningen. Teksten som opprinnelig ble lagt ut i nytt punkt 2.2 i år, ble senere igjen fjernet da denne var upresis og måtte justeres. Akkurat hva justeringene vil gå ut på gjenstår å se.

Ettersom unntaket for «kriserammede virksomheter» ikke tidligere har vært omtalt i Skatte-ABC, uttalte Finansdepartementet i brev av mai 2019 til Skattedirektoratet at det synes å ha vært stor uklarhet blant brukerne av ordningen med hensyn til forståelsen og praktiseringen av regelverket. Innstramming som er varslet gjennom praksisendringen vil derfor ikke få virkning før tidligst inntektsåret 2019.

Det har vært knyttet spenning til om Finansdepartementet vil måtte revurdere dette standpunktet, slik at praksisendringen også får konsekvenser for støtte innvilget i tidligere inntektsår. Dette gis det imidlertid ikke nærmere svar på i Statsbudsjettet. Vi regner like fullt med at en nærmere avklaringer er nært forestående.