Top
GP Økonomi / Bransjeaktuelt  / Forenklingskonferansen 2019: Mer samhandling og bruk av næringslivet

Forenklingskonferansen 2019: Mer samhandling og bruk av næringslivet

Digitaliseringsministeren fremmer samhandling på tvers for å komme i mål. Myndighetene må bruke ressursene i næringslivet i større grad før de iverksetter tiltak.

22.10.19

Skrevet av  Marit Kaarbø Løvold

Del

Administrerende direktør i Regnskap Norge, Christine Lundberg Larsen, digitaliseringsminister Nikolai Astrup og administrerende direktør i Revisorforeningen, Per Hanstad, på Forenklingskonferansen 2019.

Tirsdag 22. oktober gikk den sjette Forenklingskonferansen av stabelen i Næringslivets Hus. Kort oppsummert er det mange gode tanker, men det gjenstår en del for å få det koordinert.

Hvordan opplever næringslivet forenklingene?

Regnskap Norges administrerende, Christine Lundberg Larsen, tok oss gjennom Forenklingsundersøkelsen 2019. Hvert år spør vi 800 ledere i små og mellomstore bedrifter for å få næringslivets syn på i hvilken grad de mener det er enkelt eller vanskelig å drive næringsvirksomhet i Norge

En positiv tendens er at tallene siden 2014 viser en økning i andel bedrifter som opplever at det er enklere å drive virksomhet. Det kan også se ut som om de næringsdrivende opplever en gevinst av de digitaliseringstiltakene som er gjort.

Synet på om næringslivet har merket effekten av regjeringens ambisjon om forenklinger i næringslivet er stabilt sammenlignet med 2018.

Det må bli enkelt for alle

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup er klar på at forenklinger ikke bare må bli enklere for noen – det må bli enkelt for alle. Vi må derfor se ting på tvers og se at det henger sammen. Alle de store utfordringene er generiske. Vi skal fornye, forenkle og forbedre. Det sier mye om hvor vi skal og er en kontinuerlig prosess.

Ny digitaliseringsstrategi er lagt frem, og den er laget sammen med kommunene. Det er en viktig forutsetning for å lykkes. Det handler om å gjøre det enklere for folk, for bedrifter og offentlig sektor. Da må vi samarbeide på tvers, og etterstrebe en sømløs prosess.

Tillit til det offentlige og samhandling er suksessfaktorer

Vi deler data på en helt annen måte enn før, og er langt fremme når det gjelder digitalisering – fordi vi har tillit til det offentlige.

For å samle digitaliseringsinnsatsen blir Altinn og Difi ett felles direktorat fra 1. januar 2020: Digitaliseringsdirektoratet, som vil ha både staten, kommunene, næringsdrivende og frivillig sektor som målgrupper.

Digitaliseringsvennlig regelverk må gjøre det mulig å utsette regelverket for kunstig intelligens. Det krever enhetlige begreper. Digitaliseringsprosessen har vært for siloorientert. Vi trenger å samarbeide med og dra nytte av den kompetansen som finnes i privat sektor for å lykkes.

Kultur, ledelse og kompetanse

Vi trenger mer spisskompetanse, og akademia selv må tilpasse seg de behovene samfunnet har. Tverrfaglighet blir avgjørende. Ingen slipper unna teknologi. Alle yrker blir preget av dette.

Det blir viktig for bedriftene å forstå hva slags kompetanse man trenger fremover for å kunne videreutvikle seg, avsluttet Nikolai Astrup sitt innlegg med.

Utredningene er ikke gode nok når det fattes vedtak

Det er en gjennomgående svakhet at utredningen ikke er god nok når politikerne fatter nye vedtak, fastslo Sandra Riise, leder i Regelrådet.

Forenklingsarbeidet er sterkt forankret hos Stortinget og regjeringen, og Regelrådet skal påse at næringslivet ikke påføres unødige byrder. De har ingen sanksjonsmyndighet, men gir rådgivende uttalelser.

Regelrådet kartlegger alle forslag til nytt regelverk, og følger kvaliteten i utviklingen over tid. Regelrådet har inntrykk av at næringslivet blir litt glemt når politikerne fatter vedtak. Politikerne må spørre før de vedtar. Her har vi en vei å gå.

Regelrådet er mer kjent og uttalelsene brukes i større grad

Regelrådet klarer til en viss grad å påvirke selve beslutningene, og ser at uttalelser fører til at utredninger blir oppdatert og at man foretar tilleggsutredninger, og at utredningskvaliteten i oppfølgende høringer blir bedre. De har også sett eksempler på at hensyn til små og mellomstore bedrifter har blitt vektlagt etter høringer. Men alle har fortsatt en jobb å gjøre, for det er langt til mål!

De som utreder en sak må vite hvem som berøres og hvilke konsekvenser vedtaket får. Det er det minste man kan kreve. Det handler også om å gi reglene på rett tidspunkt og påse at de ikke hindrer innovasjon.

Vi er kjent for å ha ganske detaljert lovgivning i Norge. Kanskje må vi tenke mer helhetlig. Hva er de økonomiske konsekvensene for næringslivet? Vi må se på kost/nytte-forholdet. Vi har mye å lære på å se internasjonalt.

Forenkling og digitalisering i kommunesektoren

Finansbyråd i Oslo kommune, Robert Steen, holdt innlegg om hvordan kommunene kan forenkle hverdagen for næringslivet. I 2019 kåret NHO kåret Oslo til Norges mest næringsvennlige kommune.

Vi må hele tiden bevege oss og gå videre. Visjonen er å skape en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle. Politikkens oppgave er å bygge dansegulv. Så er det de næringsdrivende og menneskenes oppgave å finne ut hvordan de skal danse. Dette henger sammen. Viktige drivere for politikk i Oslo er digital teknologi, miljøutfordringen, urbanisering og globalisering. Dette må vi ta hensyn til når vi tilrettelegger.

Ofte legger vi ny teknologi oppå gammel måte å jobbe på. Det er ikke så lettvint.
Vi ser gjerne på digitalisering som noe som skal effektivisere og spare kostnader. Konsekvensen av det er at vi utvikler ansatte-løsninger, og ikke innbygger- eller brukerløsninger. Da mister vi muligheten til å tenke helhetlig som teknologien innbyr til.

Når teknologien bare legges oppå det vi driver med trenger vi ingen ny kompetanse. Ofte bruker vi innleide konsulenter, og da tar vi ikke eierskap til systemene eller bygger. Det gir for lite fokus på innovasjon og nyskapning, noe som ikke er bærekraftig i det lange løp.

Teknologien har en ekstrem kraft i seg til å slå ned siloene!

Hvordan bidra til endret adferd uten regulering?

Professor Kjetil Bjorvatn i NHH, viste ved resultater fra ulike undersøkelser hvordan adferd kan styres i ønsket retning ved små dytt eller «nudging».

Denne påvirkningsmåten er enklere enn regulering og kan for eksempel benyttes når lover eller overvåkning oppleves som kontroversielt, kostbart eller lite produktivt.

Det er stor forskjell på vennlig dytt og manipulering, men nudging kan være en billig metode for å oppnå bedring.

Å legge til en setning i informasjonsskriv om moral eller overvåkning har vist stor effekt på å fremme et godt formål, som for eksempel å begrense skatteunndragelse.

Tillit er viktig, og kan være et godt alternativ til kontroll. Her har undersøkelser vist at andel som jukser går ned om man legger til en tillitsappell. Lignende grep kan gjøres for å styre samfunnsmål og befolkningens adferd; som å påvirke til sparing og rekruttere organdonorer.

Forenklingskonferansen er et samarbeidsprosjekt mellom Regnskap Norge, NHO og Revisorforeningen. Årets konferanse ble ledet av Per Hanstad, administrerende direktør i Revisorforeningen. Målgruppen for konferansen er politikere, forvaltning, bedrifter og andre med interesse for regelverksutvikling og -forenkling.