Top
GP Økonomi / Uncategorized @no  / Coworking – en hurtigvoksende momsbombe

Coworking – en hurtigvoksende momsbombe

Stadig færre vil sitte alene og jobbe. Coworking er derfor attraktivt for både leietakere og gårdeiere. Men fenomenet er en mva-bombe som gjør at alle involverte må holde tunga rett i munnen.

10.12.19

Skrevet av  Regnskap Norge

Del

MODERNE JOBB-IDYLL, MEN…: Coworking gir fleksibilitet for mange selskaper og bidrar til at små og store bedrifter kan bygge nettverk og trekke på hverandres kompetanser. Men mva-reglene er ikke utformet med tilsvarende fleksibilitet. (Illustrasjonsfoto: Unsplash)

Meningene er delte om coworking. For noen er det en god løsning på hvor nystartede selskaper kan holde til frem til de er store nok til å ha egne lokaler, andre ser det som et mesterskap i å drikke kaffe latte mens man nettsurfer på en MacBook. Uansett er det klart at det er et fenomen i hurtig vekst. 

Gitt den hurtige veksten, så Norsk Eiendom og Norges Eiendomsmeglerforbund det som svært uheldig at situasjonen på mva-fronten var såpass uoversiktlig. Delvis var den basert på bindende forhåndsuttalelser som i noen tilfeller ikke var publiserte og i andre tilfeller motsa de hverandre og/eller tidligere praksis. De ba derfor Skatteetaten om en avklaring. 

Det fikk de, men det ble slett ikke enkelt av den grunn.

Aktørene

– I utgangspunktet betaler man ikke merverdiavgift når man leier fast eiendom, det er unntatt mva-loven. Det betyr også at den som leier ut, heller ikke har rett til fradrag for inngående mva på det vedkommende bruker på vedlikehold eller drift av eiendommen, sier Marit Bonnevie Wollebæk, director og advokat i BDO Advokater.

– Men for næringsbygg finnes det unntak. Hvis den som leier lokalene driver avgiftspliktig virksomhet og utleier frivillig har registrert seg i momsregisteret, skal husleien faktureres med mva, og utleier kommer da i fradragsposisjon, fortsetter hun.

Dette er altså normen i situasjoner hvor et selskap leier næringslokaler direkte fra en gårdeier, og slike leieforhold har ofte en varighet på 5-10 år. Coworking tilbyr imidlertid leietager en helt annen fleksibilitet: man kan gjerne kjøpe seg tilgang på måneds-, ukes-, eller i noen tilfeller sågar timesbasis.

En kompliserende faktor som dukker opp i slike sammenhenger, er at det gjerne kommer inn et eget selskap som fungerer som et mellomledd mellom gårdeier og leietaker: En slik coworking-aktør har vanligvis den langsiktige leieavtalen med gårdeier, samtidig som de leverer eventuelle tilleggstjenester overfor de individuelle leietakerne (som på mva-språk gjerne kalles «brukere»).

The plot thickens

Årsaken til at dette kan være kompliserende, er at arten og omfanget av leveransen til leietakeren vil legge føringer for mva-behandlingen, både for coworking-aktøren og for gårdeier. De to sistnevnte kan likevel ha ulike fradragsposisjoner på samme lokale med samme sluttbruk. 

– Dette vil avhenge av om sluttbrukerens virksomhet er mva-pliktig (da kan i så tilfelle gårdeier og coworking-aktør registrere seg frivillig i mva-registeret), eller om coworking-aktøren utformer sitt produkt på en måte som gjør det til en tjenesteytelse som er avgiftspliktig av natur, sier Bonnevie Wollebæk.

Hvis du har klart å henge med så langt uten å bli ordentlig forvirret, kan du trøste deg med at det fort blir vanskeligere: Hvis brukerne har tilgang til egne kontorer og møterom, eller har tilgang til en bestemt kontorplass i kontorlandskap, eller har tilgang til en garantert, men ubestemt, kontorplass i kontorlandskap – pluss eventuelle tilleggsytelser – kommer coworking-aktørens fradragsrett an på brukerens avgiftsstatus.

Hvis brukeren derimot har tilgang på en ikke garantert kontorplass (altså at hun kan komme på jobb og risikere å ikke finne et ledig sted å jobbe), eller ikke har tilgang til hverken kontor eller kontorplass – men isteden til arealer som lounge, kafé eller lignende – vil tjenesteleveransen være avgiftspliktig uavhengig av brukerens avgiftsstatus.

Viktig å gjøre rett

– Til tross for at brevet fra Skatteetaten ga en del avklaringer, preges mva-situasjonen av at regelverket ikke er laget med tanke på de nye kontorløsningene, sier Bonnevie Wollebæk.

Det er viktig å presisere at dette ikke er noen komplett gjennomgang av sakskomplekset. Vi har for eksempel ikke sett hverken på spørsmålet rundt gårdeiers fradragsrett for bygninger som er under oppføring for å bli benyttet til coworking-konsepter, eller på detaljene rundt de årlige leietakererklæringene som er pliktig regnskapsdokumentasjon for gårdeiere og coworking-aktører som har registrert seg frivillig i mva-registeret.

– Coworking er en tjeneste som gir veldig viktig fleksibilitet og nyttige tjenester for mange selskaper av ulike slag. Det er lett å forstå at både gårdeiere, coworking-aktører og investorer er opptatt av å bygge miljøer hvor små og store bedrifter kan bygge nettverk og trekke på hverandres kompetanser, sier BDO-advokaten.

– Men dette er et komplekst område avgiftsmessig, hvor det er viktig å få profesjonell bistand til å gjøre ting fra begynnelsen. Alternativet – å rydde opp i etterkant – kan fort bli både dyrt og tidkrevende, sier Bonnevie Wollebæk.

Du kan finne Skatteetatens brev ved å Google «Co-working og merverdiavgift site:skatteetaten.no», og Regnskap Norges oppsummering ved å Google «Merverdi co-working site:regnskapnorge.no»

Fakta om coworking:

Coworking er «kontor levert som tjeneste», vanligvis organisert slik at selskaper eller enkeltpersoner mot vederlag får tilgang til en kontorpult og kanskje noen fellesområder (lounge, møtelokaler, kafé/restaurant) som de i én eller annen kapasitet deler med andre. 

Begrepet coworking skal ha blitt oppfunnet av spilldesigneren Bernard DeKoven i 1999, men da for å beskrive hvordan vi jobber heller enn hvor. I 2002 åpnet to entreprenører verdens første coworking-kontor i en gammel fabrikk i Wien, men uten å kalle det coworking. Først i august 2005 åpnet Brad Neuberg det første offisielle coworking-kontoret ved å leie seg inn hos et feministkollektiv kalt Spiral Muse i San Francisco.

MESH var først ute med coworking i Norge da de åpnet dørene i 2012. Nå finnes det rundt 20 slike miljøer i Norge, fra Bodø i nord til Mandal i sør.

Denne artikkelen ble først publisert i Regnskap & Økonomi 4/2019.