Endringer i aksjeloven fra 1. januar 2020

jan, 10
0

Kravene til nærstående transaksjoner og selskapsfinansierte aksjeerverv forenkles.

10.01.20

Skrevet av  Jørgen Strøm-Andresen, Regnskap Norge

Del

Aksjeloven § 3-8 er endret på flere punkter fra 1. januar 2020. Gledelig er det at Regnskap Norge har fått gjennomslag for mange av våre innspill fra høringsrunden. Blant annet er vi blitt hørt på at det må presiseres i loven hvilke brudd på aksjeloven § 3-8 som kan medføre at avtalen blir ugyldig. Videre fikk vi gjennomslag for at unntaksregelen om et minstebeløp for regelens anvendelse ikke tas ut av loven, men beholdes samt at beløpet må økes betydelig.

I tillegg er det gjort viktige endringer i aksjeloven § 8-10 om selskapsfinansierte aksjeerverv.

AKSJELOVEN § 3-8 – SELSKAPETS AVTALER MED AKSJEEIER MV.

De viktigste endringene:

Terskelverdien endres til 2,5 % av selskapets balansesum

Ytelsens virkelige verdi skal ikke lenger måles mot 10 % av selskapets registrerte aksjekapital, men i stedet mot 2,5 % av selskapets balansesum. Dersom ytelsens virkelige verdi er lavere enn 2,5 % av balansesummen så vil avtalen være unntatt saksbehandling etter aksjeloven § 3-8. Er den derimot høyere enn 2,5 % av balansesummen må saksbehandlingsreglene følges såfremt ingen av lovbestemmelsens unntaksregler kommer til anvendelse.

Minstebeløpet øker til 100 000 kroner

Unntaksregelen for avtaler der selskapets ytelse har en virkelig verdi som ligger under et nærmere angitt minstebeløp videreføres.

Minstebeløpets størrelse heves fra 50 000 kroner til 100 000 kroner.

Denne unntaksregelen blir i praksis relevant for mindre aksjeselskaper med balansesum under 4 mill kroner. Er selskapets balansesum høyere enn 4 mill kroner vil terskelverdien på 2,5 % av selskapets balansesum uansett utgjøre et høyere beløp enn 100 000 kroner.

Endringer i personelt anvendelsesområde

Aksjeloven § 3-8 har blant annet omfattet avtaler inngått med en «nærstående til en aksjeeier eller en nærstående til en aksjeeiers morselskap», samt avtaler inngått med «noen som handler etter avtale eller for øvrig opptrer i forståelse med en aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig leder».

Fra 1. januar 2020 inkluderes avtaler selskapet inngår med nærstående til styremedlem eller daglig leder. Samtidig utgår alternativet «noen som handler etter avtale eller for øvrig opptrer i forståelse med» en aksjeeier mv.

Kompetansen til å godkjenne 3-8 avtaler flyttes til styret

Kompetansen til å godkjenne selskapets 3-8 avtaler er flyttet fra generalforsamlingen til styret.

Styrets redegjørelse og erklæring – skjerpede krav overfor styret

Samtidig som kompetansen til godkjenning er flyttet til styret, er det innført skjerpede krav til innholdet i styrets redegjørelse for avtalen.

Som tidligere skal redegjørelsen blant annet inneholde en erklæring fra styret om at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta. Nytt fra 1. januar 2020 er at det i erklæringen fra styret også skal fremgå at;

  • avtalen er i selskapets interesse,
  • det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta,
  • kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i aksjeloven § 3-4 vil være oppfylt.

Redegjørelsen og erklæringen skal dateres og signeres av samtlige habile styremedlemmer. Dersom en som skal signere har innvendinger mot redegjørelsen eller erklæringen, skal vedkommende signere med påtegnet forbehold og gjøre rede for innvendingene i redegjørelsen.

Redegjørelsen og erklæringen skal uten opphold sendes til alle aksjonærer med kjent adresse, og meldes til Foretaksregisteret.

Ugyldighetsvirkninger ved manglende godkjennelse av avtalen – ond tro hos medkontrahenten

Ugyldighetsvirkninger ved brudd på aksjeloven § 3-8 vil heretter forutsette at avtalemotparten var i ond tro. I oppdatert lovtekst er det oppstilt krav om at selskapet må godtgjøre at avtalemotparten «forsto eller burde ha forstått at styret ikke har godkjent avtalen».

Ugyldighet vil dermed ikke lenger kunne ramme medkontrahenter som var i aktsom god tro da avtalen ble inngått. Således bortfaller den utilsiktede spekulasjonsadgangen selskapet hadde etter gammel regel. Medkontrahenten sikres dermed bedre forutsigbarhet. Videre blir det også vanskeligere for konkursboene å få en tilfeldig fordel der man kommer over avtaler hvor regelen ikke er overholdt.

For øvrig vil ikke ethvert brudd på reglene i aksjeloven § 3-8 innebære at avtalen blir ugyldig. Etter lovens ordlyd er det kun overtredelse av kravet til styrets godkjennelse av avtalen som vil kunne lede til ugyldighet. Dette er i tråd med systematikken etter gammel regel som også knyttet ugyldighet opp mot manglende godkjenning av avtalen, men da fra generalforsamlingen.

AKSJELOVEN § 8-10 – OPPKJØPSFINANSIERING

De viktigste endringene:

Innføring av konsernunntak for regelens anvendelse

Etter hovedregelen kan selskapet fortsatt bare stille midler til rådighet eller gi lån eller stille sikkerhet i forbindelse med en tredjepersons erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap innenfor rammen av selskapets frie egenkapital (utbytterammen).

Fra 1. januar 2020 er det imidlertid innført et konsernunntak som gjelder der erverver av aksjene i selskapet inngår i samme konsern som målselskapet eller der ervervet fører til at det dannes et konsern eller en foretaksgruppe.

Når vilkårene for konsernunntaket foreligger så er det dermed adgang for målselskapet til å yte finansieringsbistand ut over utbytterammen.

Forskriftsunntaket for eiendomsselskaper oppheves

Samtidig med innføringen av et konsernunntak oppheves det praktisk viktige unntaket i kapittel 3 i unntaksforskriften av 30. november 2007 nr. 1136.

Kapittel 3 i unntaksforskriften inneholdt et generelt unntak fra aksjeloven § 8-10 for rene eiendomsselskaper. Disse kunne på visse vilkår stille sikkerhet i selskapets faste eiendom ved erverv av aksjer i selskapet eller morselskapet, uten å søke departementet om unntak ved enkeltvedtak. Forskriftsunntaket har i praksis muliggjort at bankene kunne sikres pant i eiendom tilhørende målselskap som er rene eiendomsselskap, før transaksjonens gjennomføring. Etter regelendringene gjeldende fra nyttår bortfaller denne særbehandlingen av de rene eiendomsselskapene. Begrunnelsen for opphevingen er at reglene om selskapsfinansierte erverv bør være næringsnøytrale.

Samtidig oppheves også eiendomsselskapenes adgang til å søke departementet om dispensasjon (fra § 8-10) ved enkeltvedtak. Fra 1. januar 2020 vil departements adgang til å gjøre unntak fra reglene i § 8-10 (ved forskrift eller enkeltvedtak) være begrenset til tilfeller som gjelder ansattes erverv av aksjer i selskapet.

Konsekvensen av endringene er at de rene eiendomsselskapene heretter bare kan stille pant i eiendom ved oppkjøpsfinansiering innenfor de rammer som gis i aksjeloven § 8-10. Eventuell oppkjøpsfinansiering som overstiger selskapets utbytteramme vil bare kunne gis hvis konsernunntaket får anvendelse.

Styrets redegjørelse og erklæring – skjerpede krav overfor styret

Det er innført nye og skjerpede krav til styret i selskap som gir slik finansiell bistand etter aksjeloven § 8-10. I oppdatert lovtekst er det innført krav om at styret skal avgi en erklæring om at;

  • det er i selskapets interesse å yte bistanden, og at
  • kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i § 3-4 vil være oppfylt

Redegjørelsen og erklæringen skal dateres og signeres av samtlige habile styremedlemmer. Dersom en som skal signere har innvendinger mot redegjørelsen eller erklæringen, skal vedkommende signere med påtegnet forbehold og gjøre rede for innvendingene i redegjørelsen.

Redegjørelsen og erklæringen skal vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. Når styret har fattet vedtak om finansiell bistand skal redegjørelsen og erklæringen uten opphold sendes til Foretaksregisteret. Alt dette skal dessuten skje før den finansielle bistanden faktisk ytes.

Dette er endringer som med andre ord vil innebære et økt ansvar for styret i selskap som gir oppkjøpsfinansiering etter aksjeloven § 8-10. Følgelig vil det for styret blant annet være viktig at vurderingene som ligger til grunn for slike fremtidige erklæringer er tilstrekkelig grundige og at de er tilstrekkelig etterprøvbare.

Har du spørsmål? Ta kontakt!