Top
GP Økonomi / Lønn & personal  / Varsling i arbeidslivet – nye regler fra 1. januar 2020

Varsling i arbeidslivet – nye regler fra 1. januar 2020

Regelverket om kritikkverdige forhold klargjøres bedre og legger mer ansvar på arbeidsgiver.

16.01.20

Skrevet av  Knut Høylie, Regnskap Norge

Del

Endringene skal bidra til at regelverket blir enklere å forstå for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Samtidig øker ansvaret for håndteringen av varsler for arbeidsgiver. Flere grupper i arbeidslivet får rett til å varsle.

Klarere beskrivelse av «kritikkverdige forhold»

Varsling om kritikkverdige forhold hos arbeidsgiver er regulert i arbeidsmiljøloven kapittel 2 A. Fra nyttår er det gjort endringer i dette.

Det det nye regelverket har som mål å gi klarere kjøreregler for både arbeidstakere og arbeidsgivere.

Etter endringene presiserer arbeidsmiljøloven § 2 A-1 (2) at kritikkverdige forhold er «forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten og etiske normer som det er bred tilslutning til samfunnet».

Loven gir disse eksemplene på kritikkverdige forhold:

  1. fare for liv eller helse
  2. fare for klima eller miljø
  3. korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
  4. myndighetsmisbruk
  5. uforsvarlig arbeidsmiljø
  6. brudd på personopplysningssikkerheten

Samtidig er det presisert at ytringer om forhold som kun gjelder arbeidstakerens eget arbeidsforhold, ikke regnes som varsling med mindre forholdet omfattes av nevnte bestemmelse.

Arbeidsgivers aktivitetsplikt øker

Det er nå presisert bedre at arbeidsgiver ikke bare har plikt til å motta og registrere varsel, men også må undersøke og følge opp varselet. Dette skal gjøres «innen rimelig tid».

Forbud mot gjengjeldelse

Forbudet mot gjengjeldelse mot arbeidstakere som varsler er videreført. Den nye lovteksten understreker at gjengjeldelsesbegrepet skal forstås vidt. Den definerer gjengjeldelse som «enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet» og gir konkrete eksempler på gjengjeldelse.

Loven presiserer at det er arbeidsgivers ansvar å forhindre at den som varsler, blir utsatt for gjengjeldelse. Det innebærer ikke bare at arbeidsgiver selv skal avstå fra aktive gjengjeldelseshandlinger; plikten betyr også at arbeidsgiver aktivt skal gripe inn for å forhindre at den som varsler, blir trakassert eller mobbet av for eksempel kollegaer.

Oppreisning ved gjengjeldelse

En viktig endring i loven er at den som varsler, i tillegg til oppreisning, også kan kreve økonomisk erstatning på såkalt objektivt grunnlag.

Dette gjelder uten hensyn til om arbeidsgiver har skyld i det økonomiske tapet arbeidstakeren har hatt.  

Plikt til å utarbeide interne rutiner for varsling

Det følger av arbeidsmiljøloven § 2 A-6 at arbeidsgiver har ansvar for at virksomheten har rutiner for intern varsling. Rutinene skal oppfordre arbeidstakerne til å varsle om kritikkverdige forhold. De skal også beskrive framgangsmåten både for hvordan arbeidstakere kan varsle, og for hvordan arbeidsgiver skal håndtere og saksbehandle varsel.

I vårt kvalitetssikringssystem KS Komplett vil vi komme med forslag til slik rutine med varslingsskjema.

Flere får lovfestet rett til å varsle

Arbeidstakere og innleide arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass.

Fra nyttår omfatter varslingsreglene flere grupper, når disse utfører arbeid i en virksomhet som omfattes av arbeidsmiljøloven. De nye gruppene er elever, vernepliktige, sivile tjenestepliktige, pasienter og personer som deltar i arbeidsmarkedstiltak eller -opplæring. Arbeidstilsynet eksemplifiserer dette med at en elev som utfører arbeid i forbindelse med utdanning, kan varsle om uforsvarlig oppbevaring av kjemikalier.

Den utvidede retten framgår av arbeidsmiljøloven § 1-6.

Tydeligere fremgangsmåte for varsling

Det finnes flere framgangsmåter for å varsle om kritikkverdige forhold. Begrepet «forsvarlig» er tatt ut av lovteksten, og i stedet gir lovteksten nå konkrete kjøreregler for hvordan arbeidstakers varsling skal foregå.

Arbeidstaker kan alltid varsle internt i virksomheten, enten til leder eller via tillitsvalgt eller verneombud. Arbeidstaker kan også varsle til en offentlig myndighet.

I noen tilfeller kan det også varsles til media eller offentligheten for øvrig. Her stiller imidlertid arbeidsmiljøloven strengere krav til framgangsmåten, enn ved intern varsling og varsling til offentlig myndighet.

Fakta:

Om varsling på arbeidstilsynet.no

Arbeidstilsynet har det nasjonale ansvaret for å veilede om varsling i arbeidslivet. Offentlig informasjon om varsling og håndtering av varsling i norsk arbeidsliv ligger på arbeidstilsynet.no/varsling.

Denne artikkelen basererer seg på Arbeidstilsynets nyhet om de nye reglene.

Se varslingsregelverket som trådte i kraft 1. januar 2020

Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A Varsling

Hvorfor har vi regelverk om varsling?

  • Et av arbeidsmiljølovens formål er at virksomheter skal legge til rette for et godt ytringsklima.
  • Varslingsregelverket skal sikre denne ytringsfriheten og samtidig bidra til å beskytte arbeidstakere som sier ifra om kritikkverdige forhold.
  • Varslingsregelverket slår fast at arbeidstakere alltid har rett til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Varslingen skal skje i samsvar med de framgangsmåtene loven gir rom for. Gjennom varsling kan virksomheten avdekke og forbedre kritikkverdige forhold, og varsling er en viktig del av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet.
  • God håndtering av varsling kan styrke tilliten og omdømmet.

Arbeidsgiver har ansvar for

  • å legge til rette for et generelt godt ytringsklima på arbeidsplassen
  • å utarbeide rutiner for varsling 
  • å undersøke varselet «innen rimelig tid»
  • å følge opp alle varsel, også anonyme varsel
  • å sørge for at identiteten til den som varsler ikke røpes i større grad enn nødvendig
  • å sørge for at både den som varsler og den det varsles om, har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø – i likhet med alle andre arbeidstakere
  • at den som varsler, ikke blir utsatt for gjengjeldelse eller annen form for straff eller sanksjoner
  • at det kritikkverdige forholdet opphører