Top
GP Økonomi / Skatt  / Skattefunn for selskap i økonomiske vanskeligheter – ytterligere avklaringer

Skattefunn for selskap i økonomiske vanskeligheter – ytterligere avklaringer

Uttalelse påvirker fremtidige Skattefunn-prosjekter, men også prosjekter godkjent i 2019 og tidligere.

28.02.20

Skrevet av  Jørgen Strøm-Andresen, Regnskap Norge

Del

Finansdepartementet har i brev til Skattedirektoratet av 26.2.2020 kommet med ytterligere avklaringer og presiseringer om Skattefunn og tolkningen av forbudet mot støtte til foretak i økonomiske vanskeligheter.

Den norske Skattefunn-ordningen er meldt inn under det alminnelige gruppeunntaket i EU-forordning (EU) nr. 651/2014 (GBER). Forordningen inneholder som kjent et forbud mot å gi offentlig støtte til «foretak i vanskeligheter». Finansdepartementet har nå gitt ytterligere avklaringer om tolkningen og praktiseringen av dette forbudet.

Grunnlaget for vurderingen av om foretaket er i vanskeligheter

Som tidligere avklart er det det sist avlagte regnskapet, eller næringsoppgave for bedrifter uten regnskapsplikt, forut for Forskningsrådets beslutning om godkjenning av Skattefunn-søknaden som skal legges til grunn for vurderingen av om foretaket er i økonomiske vanskeligheter.

En mellombalanse, der balansedato er mellom sist avlagte regnskap og før Norges Forskningsråds godkjenning av søknad, kan alternativt legges til grunn ved vurderingen. Finansdepartementet presiserer i brevet av 26.2.2020 at slik mellombalanse ikke må være godkjent av revisor.

Unntak for små og mellomstore bedrifter som har eksistert i mindre enn tre år

Små og mellomstore bedrifter (SMB-foretak) som har eksistert i færre enn tre år må som hovedregel ikke vurderes opp mot kriteriene om økonomiske vanskeligheter som fremkommer av gruppeunntaksforordningen. Selskapet vil anses å oppfylle dette vilkåret der det har gått tre eller færre år fra selskapet ble registrert til den datoen Forskningsrådet godkjenner selskapets Skattefunn-søknad.

Unntaket for SMB-foretak som har eksistert i færre enn tre år vil ikke gjelde for foretak som er insolvent eller har mottatt krisestøtte.

Regnskap på konsern- eller selskapsnivå

For selskap som inngår i konsern har det vært stilt spørsmål ved om det er selskapsregnskapet eller konsernregnskapet som skal legges til grunn for vurderingen av om selskapet er i vanskeligheter. Departementet avventer endelig avklaring fra ESA om dette.

Inntil videre legger departementet til grunn at dersom selskapet inngår i konsern skal vurderingen skje på konsernnivå. Et foretak anses å inngå i et konsern dersom foretaket i sist avlagte regnskap var konsolidert linje for linje inn i et konsernregnskap. Vurderingen skal da baseres på konsernregnskapet.

For tilfeller der selskapet er insolvent skal vurderingen derimot alltid gjøres på selskapsnivå.

Målingen av aksjekapitalen og akkumulerte tap

Foretak vil kunne anses for å være i vanskeligheter etter gruppeunntaksforordningen dersom akkumulerte tap etter fradrag for reserver overstiger halvparten av «tegnet aksjekapital». Dette kriteriet skal ifølge departementet vurderes som følger:

  • Med «tegnet aksjekapital» skal bare forstås det som i regnskapet er ført som aksjekapital eller selskapskapital. Overkursen skal med andre ord ikke omfattes.
  • Summen av opptjent egenkapital legges til alle poster for innskutt egenkapital, herunder overkurs, unntatt det som regnes som aksjekapital. Dette vil tilsvare udekket tap fratrukket alle øvrige egenkapitalposter enn aksjekapital. Dersom beløpet som fremkommer, er et negativt beløp hvor absoluttverdien overstiger halvparten av aksjekapitalen, anses foretaket for å være i vanskeligheter.

Det følger av dette at ansvarlig lån eller konvertible lån ikke får betydning for vurderingen.

  • Besluttet, men ikke-registrert kapitalnedsettelse og kapitalforhøyelse skal hhv. redusere eller øke postene som endres, enten det er aksjekapital eller overkurs. Det er en forutsetning at kapitalendringen faktisk gjennomføres, men det er ikke et vilkår at den er registrert før balansedatoen.
  • Endringer i bedriftens balanse, som inkluderer nedsetting av aksjekapital, vil legges til grunn ved vurderingen. Hvis endringen ikke fremgår av siste avlagte årsregnskap, må det utarbeides en mellombalanse som beskrevet over.

Gjelds- og EBITDA-dekningsgrad

Etter forordningen regnes foretak for å være i vanskeligheter: «… når det gjelder et foretak som ikke er en SMB, dersom følgende gjelder for de to foregående årene:

1) foretakets bokførte forhold mellom gjeld og egenkapital har vært større enn 7,5 og

2) foretakets EBITDA-rentedekningsgrad har vært lavere enn 1,0.»

«EBITDA» skal forstås som regnskapsmessig driftsresultat før av- og nedskrivninger. «Renter» skal forstås som netto rentekostnader, målt ut ifra hva som klassifiseres som rentekostnader og -inntekter etter valgte regnskapsstandard. For hvilke regnskap som skal legges til grunn, og hvorvidt det skal legges til grunn selskaps- eller konsernregnskap, vises det til hhv. punkt 2.2 og 2.3 ovenfor.

Prosjekter godkjent i 2019

Dersom årsregnskap for 2018 er avlagt etter godkjenning av søknaden i 2019, vil sist avlagt regnskap normalt være årsregnskapet for 2017.

For prosjekter som ble godkjent i løpet av 2019, vil det være selskaper som anses å være i vanskeligheter på godkjenningstidspunktet, men som har gjennomført for eksempel egenkapitaltransaksjoner, slik at de ikke lenger anses å være i vanskeligheter.

Selskaper med Skattefunn-prosjekt godkjent i løpet av 2019 kan dokumentere at forholdene er rettet opp ved enten å vise til et nyere regnskap enn det sist avlagte forut for godkjenningstidspunktet, eller ved å legge frem en mellombalanse med balansedato før innlevering av skattemeldingen, som viser at selskapet ikke anses å være i vanskeligheter.

Flerårige prosjekter godkjent før 2019

Foretak som har fått godkjent et nytt prosjekt i 2019 må krysse av i post 212 i Skattefunnskjema RF-1053, og ved avkryssing bekrefte at de ikke var i økonomiske vanskeligheter da søknaden ble godkjent.

For foretak med pågående Skattefunn-prosjekt som er godkjent av Forskningsrådet før 2019 vil det ikke stilles krav om at foretaket må gi egenerklæring på eget initiativ. For slik prosjekter godkjent i 2018 eller tidligere uttaler Finansdepartementet at de ikke har noe å innvende på at Skatteetaten unnlater å ta opp spørsmålene.