Top
GP Økonomi / Uncategorized @no  / Cutters: Verdien ligger i (hår)vekst og kundeopplevelser

Cutters: Verdien ligger i (hår)vekst og kundeopplevelser

For den hurtig ekspanderende norske frisørkjeden Cutters er det viktig at regnskapet ikke står i veien for veksten. Verken bokføring eller manglende økonomisk sekundering skal bremse CFOs arbeid.

11.03.20

Skrevet av  Regnskap Norge

Del

Kjapp pop-up: I Prinsens gate i Oslo ligger en av de rundt 100 Cutters-salongene som har poppet opp på rekordfart.

Cutters representerer en ny sveis blant norske frisørkjeder. Drop-in eller bestilling kun via app. 15 minutters klipping til 299 kroner. Kontantløs betaling før klipping. Automatisk og nettbasert organisering av kø. Alle de nesten 100 salongene i fem land eies av kjeden. Utstyr og innredning er standardisert. 

De ansatte frisørene, som får lønn «godt over» bransjestandarden, har en mindre kompleks hverdag enn ansatte i tradisjonelle frisørsalonger: Ingen regnskap, ingen bøker eller IT-systemer for timebestilling, ingen innkjøp, ingen «pushing» av produkter. Og de kan enkelt jobbe på flere salonger. Oppgaven er å gjøre en god jobb på de 15 minuttene de normalt har til rådighet med hver kunde, med et personlig nettbrett som verktøy for å håndtere oppdragene.  

Enkelt for kunden, mer komplisert i maskinrommet

Cutters teller allerede 100 salonger i fem land. I Norge, Sverige, Danmark, Finland og Nederland jobber 500 frisører for kjeden. Det som fremstår som et veldig ryddig og enkelt konsept for kunden og for medarbeiderne, er som oftest mer komplisert på baksiden. Det gjelder ikke minst for CFO Erlend Nordal, som spiller en sentral rolle i den ambisiøse vekststrategien. 

– Vekst er alltid krevende og kostbart. Mest åpenbart setter det krav til kapital og god likviditetsstyring når vi åpner nye salonger, sier Nordal, som våren 2019 kom til Cutters fra Argentum, statens fond for investeringer i aktive eierfond, ofte kalt private equity. 

Han beskriver et tett samarbeid mellom et lite antall kolleger i konsernledelsen, for eksempel når Cutters åpner nye salonger. 

– Våre ledere for eiendom og rekruttering har utformet en strømlinjeformet prosess: Fra det tidspunktet vi overtar et lokale til innredningen og bemanningen er på plass, går det svært kort tid før en ny salong er lønnsom. Dette skal vi få til mens kundeopplevelsen alltid skal være fremragende. 

Ny regnskapskjede for ny frisørkjede

Det er ECIT Vest som fører regnskapet for Cutters i Norge. ECIT er blant landets nyeste og største nettverk innenfor økonomistyring. I skrivende stund teller de 1 200 medarbeidere ved 65 kontorer i fire land. Navnet er en forkortelse som spiller på «Economics & IT». 

Fagleder Thomas Flaa har vært kundeansvarlig for Cutters siden han kom fra EY i mars 2019. Han forteller at de har satt sammen et team som er tilpasset veksten i Cutters. 

– I det daglige har vi et team på fire personer. To av oss står for bilagsføring og lønn, og så har vi backup i tilfelle sykdom og som forberedelser for videre vekst i Cutters. Den tredje er en seniorrådgiver med stor teknisk kompetanse, som utvikler nye prosesser og løsninger etter hvert som han ser at kunden vokser og får nye behov. Fjerdemann er meg, som har det overordnede ansvaret. 

Flaa har også månedlig oppfølging av tilknyttede ECIT-selskaper i Sverige og Danmark som fører regnskapet for Cutters der. 

Kundeopplevelse støttet av teknologi

Kundeopplevelse er mer enn fine ord hos Cutters. Det er også mer enn smilende frisører, lav pris og – for den saks skyld – underholdende videosnutter som kunden kan hvile blikket på mens lokkene faller. Dersom drop-in skal fungere og gi en god kundeopplevelse, kan ikke køen være for lang. Her kommer anvendelsen av ny teknologi inn i bildet.

– Våre IT-systemer og lederen for digitalisering spiller sentrale roller i kundeopplevelsen, ikke minst i form av å sikre riktig bemanning til enhver tid. Jo lengre tid vi har eksistert, desto bedre data får vi for å anslå etterspørselen gjennom dagen, uka, måneden og året. Vi bruker en algoritme for å optimalisere vaktordningene: Ansatte skal ikke sitte uten oppdrag, og kunder skal ikke oppleve uønsket lang kø, sier Nordal.

– Her er vi nok ved kjernen av hvordan vi er disruptive i vår bransje, for det handler ikke om selve tjenesten. Mine kolleger bruker saks på samme måte som alle andre frisører. Det handler om den delen av kundeopplevelsen som er gjort mulig gjennom ny bruk av teknologi til bestilling, betaling og bemanning. 

Daglig leder og gründer Kristian Hauge Solheim startet frisørkjeden Cutters tilbake i 2015 sammen med Andreas Kamøy. Sistnevnte hadde studert i Japan, hvor han hadde sett og likt et lignende konsept. 

Skal levere på vekst, outsourcer regnskap

Mens Nordal og kollegene bygger aksjonærverdier gjennom lønnsom vekst, holder de en lav bemanning på hovedkontoret. Rutinearbeid og oppgaver som de har et uoversiktlig behov for, blir som regel kjøpt fra underleverandører. Det gjelder også regnskap. 

– Å outsource regnskapet gir oss to klare fordeler. Bokføring, avstemminger, rapportering og alt det andre innenfor regnskap som krever både tid og presisjon, er ute av syne og sinn og håndtert av profesjonelle. Det handler om å få hverdagen til å gå opp. Den andre fordelen er at regnskapsfører arbeider i et skybasert system som gjør at vi alltid har oppdaterte tall for økonomien i selskapet. Begge deler er viktig i en krevende vekstfase, og det er vekst vi skal levere på. 

CFOen er også opptatt av egen faglig utvikling midt i en krevende vekstfase: 

– Når selskapet vokser raskt er det viktig å utvikle seg fra måned til måned. Det handler om å bygge stein på stein – bare litt raskere enn det som er vanlig. På det personlige planet vil jeg si at en måned er mislykket dersom jeg ikke har klart å få til en varig forbedring i måten vi jobber på. 

– Det handler om å lære av de beste, for eksempel når du i jobben treffer på nye flaskehalser i prosessene. Da må du finne den mest effektive måten å håndtere det på – en som skalerer bra. Deretter bygger du en infrastruktur og et effektivt system for fremtiden. 

Denne artikkelen ble først publisert i Regnskap & Økonomi 1/2020.