Koronakrisen og utbytte – krav om forsvarlig egenkapital og likviditet

Ved vurdering av utbytteutdeling i 2020, må selskapene ha et spesielt fokus på forsvarlighetsvurderingen som kreves for å kunne dele ut utbytte.

Norsk økonomi og landets bedrifter er som følge av Koronautbruddet, inne i særdeles krevende tider. Mange bedrifter som ved årsskiftet hadde en solid drift og økonomi, har i løpet av noen uker fått en helt annen og usikker fremtid. Mange virksomheter har allerede måttet stenge, og mange har fått betydelig omsetningssvikt. De virksomheter som foreløpig ikke er berørt i særlig grad, må ta høyde for at krisen også vil gi ringvirkninger hos dem.

I forbindelse med årsregnskapet for 2019 vil en i den ekstraordinære situasjonen som har oppstått og som berører de fleste selskaper, måtte ha et spesielt fokus på forsvarlighetsvurderingen som kreves for å kunne utdele utbytte i år.

Vurdering av om utbytte kan vedtas

Aksjeloven § 8-1 regulerer utbytteutdelinger. Denne bestemmelsen viser til aksjeloven § 3-4 som fastslår at selskapet «til enhver tid» skal «ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet.»

Styret bør sørge for å ta inn i styreprotokollen en grundig redegjørelse for hvilke vurderinger de har gjort, dersom de finner det forsvarlig å foreslå utbytte på tross av dagens situasjon i økonomien. Det er selvfølgelig vanskelig å spå om fremtiden, men jo større usikkerheten er, jo mer forsiktig bør styret være i sine prognoser for fremtiden.

Det er også greit i denne sammenheng å minne om at overtredelse av § 3-4 vil kunne medføre både erstatningsansvar og straffansvar for medlemmer av selskapets ledelse og aksjeeiere.

Besluttet utbytte som ikke er utbetalt

De selskapene som allerede har vedtatt utbytte basert på 2019-regnskapet, må vurdere om forutsetningene for beslutningen er endret slik at beslutningen må reverseres.

Styrets forsvarlighetsvurdering må skje løpende, og dersom forutsetningen er endret i tiden fra beslutning til utdeling, slik at utbytteutdeling ikke lenger er forsvarlig, må beslutningen omgjøres. Det er med andre ord ikke slik at en kan opprettholde utbytte som var forsvarlig på vedtakstidspunktet, men som ikke lenger er det når det blir aktuelt å foreta utdelingen.

Etter aksjeloven er selskapets frist til å utbetale vedtatt utbytte til aksjonærene seks måneder. Et alternativ til å omgjøre utbyttebeslutningen umiddelbart, kan derfor være å avvente utbetalingen inntil en får mer klarhet i de økonomiske konsekvensene og utsiktene videre for virksomheten.

Utbytte regnes som skattemessig innvunnet allerede når utbyttet vedtas, uavhengig av utbetalingstidspunktet. Imidlertid er det i praksis lagt til grunn at skattlegging av aksjonærene likevel kan unnlates dersom selskapet innen utgangen av vedtaksåret omgjør utbyttebeslutningen, og dette er begrunnet i selskapets betalingsvanskeligheter.

Besluttet utbytte som er utbetalt

Har selskapet besluttet utbytte og dette allerede er utbetalt til aksjonærene, er det ikke anledning til å omgjøre beslutningen og kreve tilbakebetalt fra aksjonærene.

Her kan en eventuelt vurdere mulighetene for at aksjonærene skyter inn igjen midler for å hjelpe selskapet gjennom en vanskelig periode. I så fall bør en vurdere om dette skal skje i form av lån eller ved at en foretar en kapitalutvidelse. Skattemessig vil dette valget kunne få betydning for personlige aksjonærer. Dette fordi innskudd i form av aksjekapital og eventuelt overkurs vil øke inngangsverdien på aksjene, og dermed komme til fradrag som tap på aksjene dersom selskapet likevel skulle gå konkurs. Tap på lån til selskapet derimot, vil aksjonærene ikke ha fradragsrett for.