Top
GP Økonomi / Forretningsutvikling  / Kriselån til SMB-markedet

Kriselån til SMB-markedet

Hvem kan få slike lån, hva er betingelsene og hvor mye kan lånes?

26.03.20

Skrevet av  Kate Bjørnelykke, Regnskap Norge

Del

Mange bedrifter har fått eller forventes å få likviditetsmangel og andre økonomiske vanskeligheter som følge av virusutbruddet og tiltakene mot smittespredning. For å styrke bedriftenes tilgang til lån er det vedtatt en lov om statlig garanti for lån fra finansforetak, der staten garanterer for 90 pst. av lånebeløpet som finansforetaket innvilger til lånekunder som omfattes av ordningen. Motivet er at dette skal bidra til at levedyktige bedrifter kan komme seg gjennom krisen. Loven er i første omgang vedtatt å gjelde lån som innvilges frem til 1. juni 2020, men det er åpnet for å utvide perioden.

Vilkår for garantilån og bankens risikovurdering

Garantiordningen gjelder lån til små og mellomstore bedrifter med virksomhet i Norge som på grunn av Koronautbruddet står overfor en akutt likviditetsmangel.

Bare bedrifter som kan forventes å være lønnsomme under normale markedsforhold kan innvilges lån etter ordningen. I forarbeidene til loven uttaler komiteen at en forutsetter at denne definisjonen ikke blir praktisert for strengt. Ordningen gjelder imidlertid uansett ikke lån til bedrifter som var i økonomiske vanskeligheter per 31. desember 2019.

Intensjonen med ordningen er å senke kravet om sikkerhet, da ordningen er innrettet slik at den avlaster bankenes risiko ved at staten garanterer for store deler av lånet. Slik ordningen er lagt opp, vil imidlertid bankenes rom for å bruke skjønn være stort, både i vurderingen av hvilke bedrifter som skal få garantilån, og på hvilke vilkår lånene skal ytes. Stortinget understreker at garantiordningen skal komme bedriftene til gode og at intensjonen ikke er å avlaste eller redusere bankenes eksisterende risiko. Ordningen skal dermed ikke benyttes til refinansiering og fremskutt nedbetaling av eksisterende lån, og skal heller ikke føre til at dårlige lån veltes inn under garantiordningen.

Hvilke lån som kvalifiserer under garantiordningen

Reglene om hvilke lån som kvalifiserer for denne typen statsgaranterte banklån er fastsatt i lovens § 5.

For at et lån skal være omfattet av garantien må det ikke utgjøre mer enn to ganger bedriftens lønnskostnader i 2019, inkludert sosiale avgifter og kostnader til innleid personell, eller overstige 25 prosent av bedriftens omsetning i 2019.  Hvis bedriften er etablert 1. januar 2019 eller senere og lønnskostnader skal benyttes som beregningsgrunnlag, skal lånet ikke utgjøre mer enn bedriftens anslåtte lønnskostnader for de to første driftsårene.

Maksimalt lånebeløp under garantiordningen er 50 millioner kroner.

Videre skal så langt som mulig lånene ha samme betingelser som et tilsvarende lån til en tilsvarende låntaker ville hatt i en normal markedssituasjon, og heller ikke ha en løpetid på mer enn 3 år. Dette innebærer blant annet at bankene ikke kan fastsette en høyere rente på disse lånene enn renten ville ha vært under ordinære omstendigheter.

I særlig begrunnede tilfeller, og basert på en plan som tallfester bedriftens likviditetsbehov, kan lånet være større enn begrensningen til lønnskostnader eller omsetning i 2019, dersom det er nødvendig for å dekke bedriftens likviditetsbehov de neste 18 måneder.

Vi vil oppfordre regnskapsførere som ser at de har kunder som kan være i målgruppen for å få innvilget lån under ordningen, til å ta kontakt med kundene for å informere om muligheten og eventuelt bistå dem med lånesøknader.  

Utbytte og bonus

Det har vært flere medieoppslag vedrørende bedriftenes adgang til å utdele utbytte og eventuelt bonuser til ledende ansatte, samtidig som bedriftene mottar støtte gjennom de ulike tiltakene som er eller blir iverksatt for å avhjelpe kriserammede bedrifter. Ved Stortingets behandling av garantilånordningen uttaler flertallet i komiteen at de legger til grunn at selskaper som benytter seg av statens hjelpetiltak så langt det er mulig, unngår å utdele utbytte fra selskapene ut over det som er nødvendig for å holde virksomhetene i drift. Flertallet legger videre til grunn at selskapene viser tilbakeholdenhet når det gjelder lønn og bonuser, og understreker at å vise tilbakeholdenhet når det gjelder utbytte og bonuser, også gjelder banker og finansinstitusjoner.

Uansett er det grunn til å minne om at aksjeloven uansett stiller krav til selskapets vurdering når det skal ta stilling til om det er forsvarlig å utdele utbytte. Det er vel for de fleste selskaper i SMB-markedet mindre aktuelt å utdele utbytte dersom de samtidig er i en situasjon hvor selskapet har behov for å benytte seg av ordningen med kriselån.

Se eventuelt nærmere om vurdering av utbytteutdelinger i forbindelse med Koronakrisen i en egen artikkel om dette.

Evaluering av ordningen og fordeling av garantirammen

Som nevnt innledningsvis er ordningen i utgangspunktet gjeldende inntil 1. juni i år. Stortingskomiteen fremholdt ved sin behandling av lovforslaget at ordningen skal evalueres underveis for å vurdere om den er innrettet slik at den treffer riktig i forhold til formålet, og om det eventuelt bør gjøres noen justeringer. Stortingets intensjon er at lånene skal treffe bredt og møte de tiltenkte behovene. De varsler derfor at de forventer en evaluering når ca 50 pst. av den totale rammen på 50 milliarder kroner er disponert. Komiteen påpeker at mange av de mindre bankene er spesielt viktige for næringslivet i sin region. Det er viktig å påse at disse mindre bankene får en tilstrekkelig del av rammen som skal fordeles.

Tiltak rettet mot gründerbedriftene

Stortinget har signalisert til regjeringen at en ønsker at det settes inn målrettede tiltak for å hjelpe gründerbedrifter i oppbyggingsfasen og som ikke blir tilstrekkelig dekket av den nå vedtatte låneordningen, slik at en også kan sikre slike selskaper likviditet, vekstkraft og fortsatt innovasjonsevne. Det er ventet at regjeringen vil følge opp dette i proposisjonen som er varslet fremlagt 27. mars. Dette kan skje gjennom at en øker låne- og tilskuddsrammene til Innovasjon Norge og andre relevante deler av virkemiddelapparatet med et mål om å sikre innovasjons- og gründerbedrifter. Regnskap Norge følger med på dette og vil legge ut nærmere omtale av dette når vi har nærmere informasjon om innholdet i forslaget.