Bransjen holder seg frisk, men tviler på at kompensasjonsordningen er riktig medisin for kundene!

Vi gjør opp status for uke 18 og går kompensasjonsordningen nærmere etter i sømmene.

Resultatene fra vår seneste medlemsundersøkelse stadfester at regnskapsbransjen fremdeles klarer seg bra til tross for covid-19-pandemien.

I uke 18 er 3 prosent av arbeidsstokken permittert, sykefraværsprosenten er på om lag 3 prosent, og resterende 94 prosent er i arbeid. Situasjonen er dermed uforandret fra uke 14.

Andelen som angir at permitteringer kan bli aktuelt i nærmeste fremtid er lavere i uke 18 enn i uke 14, men målingen er innenfor feilmargin (ikke signifikant forskjellig) og resultat kan dermed skyldes tilfeldigheter.

Nær 7 av 10 medlemsbedrifter oppgir at de fortsatt har ansatte som jobber hjemmefra, men det er stadig mindre andel av arbeidsstokken som holder hjemmekontor. I uke 14 var andelen 72 prosent av de ansatte og i uke 18 er den 42 prosent. Dette er et signifikant resultat, og det betyr at vi kan med høy grad av sikkerhet fastslå at andelen som holder hjemmekontor er på vei ned.

Det er fremdeles om lag 1 av 10 medlemsbedrifter som oppgir at dere produksjonskapasitet og leveringsevne er betydelig svekket som følge av koronakrisen. Andelen er uforandret sammenlignet med både uke 14 og uke 12.

I uke 14 oppga medlemmene at i snitt var 20 prosent av alle innsendingspliktige årsregnskaper allerede levert til regnskapsregisteret. Denne andelen har nå steget til 28 prosent (+ / – 4,7 prosent), men det er så stort sprik i svarene at målingen faktisk er innenfor feilmargin. Vi kan derfor ikke fastslå uten tvil at andelen har økt med 8 prosent, men har likevel gode indikasjoner på at det går fremover med årsoppgjørsarbeidet.  

Lav sats på merverdiavgift ble endret fra 12 til 6 prosent med virkning fra 1. april. Det store flertallet av medlemmene mener imidlertid at dette tiltaket i liten grad vil bedre den økonomiske situasjonen for bedrifter som bruker lav mva-sats. Samtidig har det ført til betydelig merarbeid for alle som jobber med regnskap og økonomi.

Kompensasjonsordningen for foretak med vesentlig omsetningsfall

Kompensasjonsordningen for foretak med vesentlig omsetningsfall som følge av koronakrisen ble lansert lørdag 18. april.

I uke 14 spurte vi medlemmene om hvor stor andel av kundene de trodde kom til å benytte seg av denne ordningen. Svaret ble om lag 30 prosent (+ / – 2,9 prosent). Dette tilsier et sted mellom 116 000 og 140 000 foretak.

I uke 18 svarer i overkant av 70 prosent av alle oppdragsansvarlige at de har bistått en eller flere kunder med å søke om kontantstøtte. Mange påpeker imidlertid at ordningen treffer dårlig og lever i liten grad opp til forventningene. Flere kommenterer også at egenandelen på 10 000 kroner og minstebeløpet på 5 000 kroner slår svært skjevt ut for de minste foretakene.

Vi har sett nærmere på Skatteetatens offentlige oversikt over foretak som er innvilget kontantstøtte per 28. april. På dette tidspunktet hadde staten i sum utbetalt totalt 566 millioner kroner fordelt på 13 478 foretak. I snitt var kontantstøtten per foretak på i overkant av 42 000 kroner, men medianverdien var kun 17 555 kroner. Halvparten av alle foretak som mottok kontantstøtte fikk altså mellom 5001 og 17 555 kroner, og i sum utgjør deres andel av potten kun 11,9 prosent.

Det er derfor ikke så rart at våre medlemmer antar at 17 prosent av de som faktisk mottar kontantstøtte gjennom ordningen likevel risikerer å gå konkurs, og at 1 av 4 går en usikker fremtid i møte. Sannsynligheten for å overleve koronakrisen, gitt at du mottar kontantstøtte, anslås til å være ganske nøyaktig 75 prosent.  

Tabellen nedenfor viser terskelverdier for foretak som ikke er pålagt stengt av staten, det vil si at omsetningsfallet skal multipliseres med en justeringsfaktor på 80 prosent, og det kommer fratrekk i faste kostnader i form av egenandel. For disse foretakene viser tabellen kombinasjoner av omsetningsfall og krav til faste kostnader, som alle kvalifiserer til utbetaling av minimumsbeløpet på 5 001 kroner. Vi tror noe av forklaringen på hvorfor såpass få foretak har søkt om støtte finnes nettopp her.

Tabellen skal tolkes slik at gitt et omsetningsfall på 20 prosent må foretaket minimum ha faste månedlige kostnader på 41 256 kroner for å nå minstebeløpet på 5 001 kr. Dette fordi 0,8 x (41 256 – 10 000) x 0,2 = 5 001 kroner.

Dersom foretaket havner nøyaktig på utbetaling av minstebeløpet vil de få dekket 12 prosent av sine faste uunngåelige kostnader. Dette fordi 5 001 kr av 41 256 kr utgjør 12 prosent.

Omsetningsfall i prosent	Min. faste uunngåelige kostnader  per mnd gitt 10 000 kr i egenandel	Minimumsbeløp som andel av faste kostnader	Min. faste uunngåelige kostnader per mnd gitt 5 000 kr  i egenandel	Minimumsbeløp som andel av faste kostnader
20 %	41 256	12 %	36 256	14 %
30 %	30 838	16 %	25 838	19 %
40 %	25 628	20 %	20 628	24 %
50 %	22 503	22 %	17 503	29 %
60 %	20 419	24 %	15 419	32 %
70 %	18 930	26 %	13 930	36 %
80 %	17 814	28 %	12 814	39 %
90 %	16 946	30 %	11 946	42 %
100 %	16 251	31 %	11 251	44 %

Regjeringen har signalisert at egenandelen skal reduseres med 5 000 kroner gjeldende fra og med april. I tabellen har vi derfor tatt inn hva kravet til faste månedlige uunngåelige kostnader vil bli når egenandelen halveres.

Det sentrale spørsmålet er like fullt hvor mange av de minste foretakene har egentlig faste uunngåelige kostnader i størrelsesorden 20, 30 og 40 000 kroner per måned?

Tabellen viser at dersom foretaket har under 20 000 kroner i faste unngåelige kostnader, så forutsetter utbetaling av minstebeløpet at de har et omsetningsfall på minimum 60 prosent etter gammel ordning, og minimum 40 prosent etter ny ordning (halv egenandel).

Det er rimelig å anta at kravet til faste kostnader rett og slett blir for høyt. De fleste små foretak, som opplever omsetningsfall på inntil 50 prosent, vil antagelig falle utenfor ordningen.

Status på likviditetssituasjonen

Det er nær sagt ingen endring i likviditetssituasjonen til medlemsbedriftene. Etterspørselen fra kunder er høy, salgsinntektene er stabile og de fleste har kontroll på både kundefordringer og tap på fordringer.

Det er imidlertid en viss frykt for at flere kunder enn normalt risikerer å gå konkurs på grunn av koronakrisen, men om dette faktisk kommer til å skje vet vi antagelig ikke før krisen ligger bak oss.