Tidsbruk på kompensasjonsordningene og forventninger til årets lønnsvekst

Resultater fra medlemsundersøkelsen i uke 22

Kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere

Medlemmene oppgir at 34 prosent (+ / – 3,4 prosent) av alle oppdragsgivere er selvstendig næringsdrivende.

I snitt har oppdragsansvarlige en portefølje på 46 kunder (+ / – 2,5). En typisk kundeportefølje består derfor av 16 selvstendig næringsdrivende, og 30 selskaper.

Nær 40 prosent av alle oppdragsansvarlige svarer at de har bistått en eller flere kunder (selvstendig næringsdrivende) med å utforme en søknad om kompensasjon for tapt inntekt gjennom ordningen. I snitt bruker de 78 minutter per søknad/kunde.

Ordningen oppfattes å være middels komplisert. Den får en gjennomsnittscore på 5,5 (+ / – 0,3) på en skala fra 1 til 10, hvor 1 er svært ukomplisert og 10 er svært komplisert.

Kompensasjonsordningen for dekning av faste kostnader

Regjeringen forventet at kompensasjonsordningen for faste kostnader ville koste staten inntil 20 milliarder per måned, og omfatte opp mot 100 000 bedrifter. Så langt viser fasiten at for mars er 1,25 milliarder utbetalt i tilskudd til 23 tusen bedrifter, og for april er drøyt 0,9 milliarder utbetalt til i overkant av 15 tusen bedrifter.

Dette tilsier at nær 95 prosent av statens budsjett for mars og april står ubenyttet.

Vi har gjennom tidligere medlemsundersøkelser fått tilbakemelding om at ordningen ikke lever opp til forventningene. Mange kunder faller utenfor ordningen, og det skyldes i all hovedsak tre forhold. Det første er en snever definisjon av hva som inngår i faste uunngåelige kostnader, det andre er fratrekk av egenandel blant bedrifter som ikke er pålagt stengt av staten, og det tredje er at tilskudd under 5 000 kroner ikke blir utbetalt.

Kombinasjonen av disse tre forholdene rammer små foretak spesielt hardt. For å få utbetalt minstebeløpet i mars, må foretak som ikke ble pålagt stengt av staten ha minimum 41 256 kroner i faste uunngåelige kostnader, gitt et omsetningsfall på 20 prosent. De samme foretakene må ha minimum 25 838 kroner i faste uunngåelige kostander i april, gitt et omsetningsfall på 30 prosent.

Vi spurte medlemmene om hvor mange av deres kunder som faktisk har et omsetningsfall på minimum 30 prosent i april, og svaret var 1 av 6 kunder.

Dette tilser omtrent 17 prosent (+ / – 2,8 prosent), og at et sted mellom 60 000 og 85 000 foretak i utgangspunktet er kvalifisert til å søke om tilskudd gjennom ordningen.

Så kommer det springende spørsmålet, hvor mange av disse foretakene faller utenfor ordningen på grunn av kravet til faste uunngåelige kostnader?

Svaret er halvparten!

Vi sitter altså igjen med at kun 8,5 prosent (+ / – 2,0 prosent), eller et sted mellom 28 000 og 45 000 foretak, er i posisjon til å kunne søke om tilskudd i april fordi innretningen av ordningen går i disfavør av de små virksomhetene.

Nær 8 av 10 medlemmer oppgir at de har bistått en eller flere kunder om å søke tilskudd gjennom ordningen. De bruker i snitt 97 minutter per søknad/kunde.

Ordningen oppfattes å være middels komplisert. Den får en gjennomsnittscore på 5,6 (+ / – 0,2) på en skala fra 1 til 10, hvor 1 er svært ukomplisert og 10 er svært komplisert.

Kunder i bedring

Flere av de foretakene som ble pålagt av staten å holde stengt 12. mars har nå fått åpne igjen, under forutsetning av at de ivaretar kravene til smittevern. Vi spurte medlemmene om hvordan de vil vurdere aktivitetsnivået til slike kunder i dag. Svaret ble at 5 av 10 har et laverere aktivitetsnivå enn normalt, 3 av 10 går omtrent som normalt, og 2 av 10 har et høyere aktivitetsnivå enn normalt.

Vi antar at dette har sammenheng med at enkelte profesjoner og bransjer, som for eksempel frisører, kan tjene inn noe av den tapte inntekten etter åpningen. Andre igjen, som for eksempel serveringssteder, må antagelig akseptere at inntektene er tapt for alltid.

Lønnsforventninger

Det er svært mange ansatte i regnskapsbransjen som har lagt ned en formidabel arbeidsinnsats under koronakrisen. Enkelte har stått på mer eller mindre natt og dag, og isolert sett peker dette i retning av at man er godt posisjonert i årets lønnsforhandlinger.

Det som trekker i motsatt retning er at koronakrisen har ført til et enormt tilbakeslag for norsk økonomi. Ifølge SSB falt verdiskapingen i fastlands-Norge med 4,7 prosent fra mars til april. De påpeker også at fremtidsutsiktene for 2020 er krevende, og at lavere internasjonal etterspørsel og lavere oljepris vil prege den økonomiske utviklingen i mange år fremover.

Vi har mottatt en del henvendelser angående hvordan man skal balansere lønnsforventninger med den generelle økonomiske utviklingen. Vi spurte derfor om hvilke forventninger medlemmene egentlig har til egen lønnsvekst i 2020.

Blant ansatte som hvert år forhandler med arbeidsgiver om lønnstillegg ble svaret 1,8 prosent (+ / – 0,15 prosent).

Digitale foretaksmøter

Regjeringen har foreslått at frister for levering av årsregnskap, og gjennomføring av ordinær generalforsamling og årsmøte, skal utsettes med to måneder. Forslaget åpner også for at foretaksmøter ikke må være fysiske, men kan gjennomføres digitalt.

Vi har undersøkt hva digitale foretaksmøter kan medføre av økonomiske besparelser for bedriftene dersom løsningen gjøres permanent. Altså hva vil næringslivet spare på at alle krav om fysiske foretaksmøter fjernes, og at de heller kan gjennomføres digitalt. 

Medianverdien ble 5 000 kroner, altså halvparten antar at besparelsen vil være under 5 000 kr per bedrift og halvparten antar mer.

Etter å ha fjernet de mest ekstreme verdiene i begge retninger finner vi at snittet blir 6 944 kroner (+ / – 750 kroner).