Statsbudsjettet 2021 – Den skattefrie gavegrensen økes fra 2 000 til 5 000 kroner

Regjeringen lover å gjøre regelverket for naturalytelser enklere å praktisere for arbeidsgivere.

Med virkning fra 2019 ble regelverket om beskatning av gaver og personalrabatter endret. Regnskap Norge har jobbet mye opp mot politikere og departementer med å peke på hvilke utfordringer regelverket om naturalytelser gir både arbeidstakere og arbeidsgivere. I statsbudsjettet for 2021 kommer regjeringen oss delvis i møte ved å gjøre noen tiltak.

Det ene er altså å øke den skattefrie grensen for gaver fra 2 000 kroner til 5 000 kroner.

I tillegg skal veilederen Skatteetaten ga ut om praktiseringen av regelverket gjennomgås, og få et innhold som forenkler arbeidsgivers byrder. Hva dette konkret innebærer gjenstår å se, men departementet kommer med noen føringer i Prop. 1 LS (2020 – 2021), se nedenfor. Arbeidet skal være klart innen utgangen av 2020. Regnskap Norge er allerede invitert til å komme med innspill.

Et tredje tiltak for å forenkle den administrative byrden er å fjerne vilkåret om at gaver fra arbeidsgiver må gis som et ledd i en generell ordning i bedriften. Dermed blir også gaver av mindre verdi fra arbeidsgiver behandlet likt som ytelser fra forretningsforbindelser, hvor det i dag ikke stilles krav om at ytelsen skal være basert på en generell ordning.

Endringene som er foreslått vil få virkning fra 2021.

Beløpsgrensen for skattefrie gaver

Finansdepartementet skriver i sin omtale at den årlige beløpsgrensen for skattefrie gaver i realiteten blir et skattefritt beløp for naturalytelser generelt. Det pekes på at ansatte eksempelvis kan få helt eller delvis skattefri dekning av kollektivkort, abonnement på treningssenter, billetter til konsert- eller andre kulturarrangementer, eller en utvidet personalrabattordning.

Den foreslåtte beløpsgrensen på 5 000 kroner vil omfatte naturalytelser fra både arbeidsgiver og tredjeparter, slik som gjeldende gavegrense.

Enklere praktisering

I pressemeldingen fra Finansdepartementet sier departementet at det blant annet skal legges til rette for enklere praktisering av arbeidsgivers plikter til verdsetting, rapportering og dokumentasjon. I proposisjonen sies det i tillegg at virksomheter i større grad vil kunne tilpasse interne rutiner etter omfanget av slike avlønningsordninger og praksis for gaver.

Litt oppsiktsvekkende sies det videre at «for skatteformål vil det være unødvendig med detaljerte oversikter over gavene for arbeidsgivere som holder seg godt innenfor beløpsgrensene». Regnskap Norge har utfordret departementet på nettopp dette, da vi har ment at dersom arbeidsgivere skal kunne forholde seg til slik praktisering av regelverket må myndighetene gi en klargjørende aksept.

Denne mer lempelige måten å følge opp regelverket skal innarbeides i Skatteetatens veiledning til regelverket.  

Finansminister Jan Tore Sanner sier at dette skal gi forutsigbarhet for arbeidsgiver:

– Endringene i veiledningen vil bidra til at det blir enklere og mindre tidkrevende for arbeidsgiver å følge reglene. Det blir lettere for arbeidsgivere å tilby de ansatte fordeler uten omfattende rapportering. Ansatte kan for eksempel få dekket utgifter til trening, kollektivkort eller sykkel skattefritt innenfor beløpsgrensen. Endringene vi foreslår er klart forenklende.

Regnskap Norge har diskutert forskjellige løsninger med departementet. I utgangspunktet har vi vært opptatt av å unngå administrativ oppfølging på mindre rabattytelser. Vi har vært klare på at en ensidig økning av skattefrie beløp ikke hjelper arbeidsgiver, med hensyn til å holde oversikt over hva den enkelte arbeidstaker til enhver tid har mottatt. Når Finansdepartementet nå likevel sier at de administrative byrdene for arbeidsgivere vil bli redusert som følge av at gavegrensen økes og endringer som skal gjøres i veilederen, forventer vi at departementet legger klare føringer på når arbeidsgiver skal slippe administrativ oppfølging.

Skattefritak for inntil 13 000 kroner årlig

Ved å kombinere gavegrensen på 5 000 kroner med skattefritaket for personalrabatter på 8 000 kroner, kan arbeidstaker motta skattefrie personalrabatter for inntil 13 000 kroner i året.

Se mer om slike kombinerte ytelser nedenfor.

Les mer i Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021, avsnitt 3.3.

 

Gjeldende regelverk for naturalytelser

I proposisjonen oppsummerer departementet gjeldende regelverk etter endringene som gjelder fra 2019 veldig godt. Vi anbefaler derfor å lese teksten gjengitt nedenfor, som en oppdatering på hvordan regelverket skal praktiseres.

Etter skatteloven § 5-1 er økonomiske fordeler vunnet ved arbeid skattepliktig inntekt, med mindre det er gitt særskilte skattefritak. En naturalytelse er en «økonomisk fordel som ytes i annet enn kontanter», jf. skatteloven § 5-12 første ledd.

Naturalytelser kan innebære privatøkonomiske fordeler av større eller mindre verdi, eksempelvis når arbeidstakeren mottar varer eller tjenester gratis eller til underpris. Vilkåret om at fordelen må være vunnet ved arbeid, innebærer at skattyteren må ha fått fordelen i sammenheng med arbeid eller på grunn av et arbeidsforhold.

Skatteplikten gjelder uavhengig av om fordelen gis direkte fra arbeidsgiver eller fra tredjeparter, typisk arbeidsgivers forretningsforbindelser. Arbeidsgivers forretningsforbindelser forstås vidt. I tillegg til arbeidsgivers kunder og leverandører omfatter det tilfeller hvor ansatte kjøper varer/tjenester og får kostnadene refundert av arbeidsgiveren.

Naturalytelser verdsettes som hovedregel til omsetningsverdi/markedsverdi, jf. skatteloven § 5-12 annet ledd, jf. § 5-3, og skattlegges etter de alminnelige skattereglene. Det innebærer at verdien settes til hva det koster å kjøpe varen/tjenesten i sluttbrukermarkedet. Verdien fastsettes på tidspunktet naturalytelsen blir mottatt av skattyter.

Arbeidsgiver har plikt til å innrapportere og gjennomføre forskuddstrekk av skattepliktige naturalytelser ansatte mottar i arbeidsforholdet, jf. skatteforvaltningsloven § 7-2 første og annet ledd og skattebetalingsloven § 5-4, jf. § 5-6.

Arbeidsgiver skal svare arbeidsgiveravgift av trekkpliktige naturalytelser, jf. folketrygdloven § 23-2 tredje ledd.

Skattefrie naturalytelser er som hovedregel fritatt for innrapportering, jf. skatteforvaltningsforskriften § 7-2-2.

Skattefrihet innenfor visse rammer for gaver, personalrabatter mv.

I forskrift til skatteloven § 5-15-1 er det gitt regler om skattefritak for gaver i arbeidsforhold inntil bestemte beløpsgrenser. Det er en generell beløpsgrense for gaver i arbeidsforhold inntil 2 000 kroner i året, jf. bestemmelsens tredje ledd. Beløpsgrensen gjelder både gaver fra egen arbeidsgiver og fra tredjeparter.

Det er et vilkår for skattefrihet at gaven må bestå av annet enn pengebeløp. Gavekort som ikke kan løses inn i kontanter, anses som en naturalytelse. Det samme gjelder når ansatte mottar penger til kjøp av en gave og leverer kvittering til arbeidsgiveren for kjøpet av gaven.

Beløpsgrensen gjelder for naturalytelser generelt og gir fritt valg av hvilke naturalytelser som kan gis skattefritt innenfor beløpsgrensen. Det er likevel et vilkår for skattefrihet at gavene gis som ledd i en generell ordning i bedriften, jf. bestemmelsens fjerde ledd.

Videre er det i forskriften gitt skattefritak på nærmere vilkår for jubileums- og oppmerksomhetsgaver ved angitte anledninger for inntil 4 000 kroner i året og for oppnådd tjenestetid i bedriften etter 20 år for inntil 8 000 kroner.

Etter gjeldende rett er det også skattefritak for oppmerksomhetsgaver av bagatellmessig verdi som gis ved spesielle anledninger, eksempelvis når en ansatt får barn, ved sykdom osv. Dette kan for eksempel være blomster, konfekt, rimelig vinflaske mv. Skattefritaket følger av praksis, og er omtalt i Skatteetatens veileder «Skatte-ABC». Dette fritaket gjelder i tillegg til beløpsgrensene i forskrift til skatteloven § 5-15-1, og både for gaver fra arbeidsgiver og tredjeparter.

I forskriften er det gitt skattefritak for personalrabatter på varer og tjenester som omsettes i arbeidsgivers virksomhet eller konsern. Skattefritaket gjelder for verdier inntil 8 000 kroner i året. Det er ingen begrensning knyttet til rabattsats, slik at rabatten kan gis med inntil 100 pst. av varens/tjenestens verdi (gratis). Kun rabatter som medfører en lavere pris til arbeidstaker enn prisen som er tilgjengelig i sluttbrukermarkedet, anses som personalrabatt.

Personalrabatter skattlegges bare for den del som overstiger det skattefrie maksimalbeløpet.

Det særlige skattefritaket for personalrabatter og skattefritaket for årlige gaver på 2 000 kroner kan kombineres, slik at ansatte kan motta skattefrie personalrabatter på 10 000 kroner i året.