Top
GP Økonomi / Bransjeaktuelt  / Regnskap Norges gjennomslag i statsbudsjettet

Regnskap Norges gjennomslag i statsbudsjettet

Det er gledelig å se at det næringspolitiske arbeidet gir avkastning. At regjeringen tar opp igjen saken om naturalytelser er et bevis på det.

08.10.20

Skrevet av  Christine Lundberg Larsen, Regnskap Norge

Del

Christine Lundberg Larsen, Jørgen Strøm-Andresen og Hanne Opsahl deltok på Regnskap Norges webinar om statsbudsjettet 2021. Richard Haave Hanssen deltok fra hjemmekontor og ble derfor ikke med på bildet.

De lite etterlevbare reglene for naturalytelser har vi ropt både høyt og lenge om. Med tanke på at saken egentlig var lukket – Siv sa det jo selv; vi er ferdig snakket – så tar vi det som en seier at regjeringen likevel har lyttet og tar grep for å gjøre forenklinger. 

Naturalytelser – på rett vei

Den generelle beløpsgrensen for skattefrie gaver foreslås økt, samtidig som vilkåret om at gaver fra arbeidsgiver må gis som ledd i en generell ordning i bedriften fjernes. Hensikten med endringen er å gjøre det lettere for arbeidsgivere å ha fordelsordninger uten omfattende rapportering. Ansatte kan da for eksempel få dekket utgifter til trening, kollektivkort eller sykkel skattefritt innenfor beløpsgrensen.

Finansministeren bekrefter samtidig at virksomhetene vil i større grad kunne tilpasse interne rutiner etter omfanget av avlønningsordninger og praksis for gaver. Og videre at det for skatteformål vil det være unødvendig med detaljerte oversikter over gaver som holder seg godt innenfor beløpsgrensene.

Dette gir klart signaler om en enklere praktisering og er et steg i riktig retning!

Regnskap Norge gir innspill til forenklinger i veiledningen

Økning av beløpsgrensen er likevel ikke nok alene. Vi hadde helst sett at det hadde kommet mer avgrensinger i forskriften, men det er lovende at Finansdepartementet i stedet lover forenklinger i skatteetatens veiledning.

Vi er allerede invitert i møte med departementet for å gi våre innspill. Jobben er med andre ord ikke ferdig, og vi vil stå på videre.

Skattefritak for arbeidsgiverfinansierte vaksiner

Et annet forslag knyttet til naturalytelsesreglene er at influensavaksine og eventuelle pandemivaksiner som dekkes av arbeidsgiver, skal være skattefrie.

Vi var vi med å gjøre departementet oppmerksom på at rapporterings- og skatteplikt ble en uheldig konsekvens av de nye reglene, og er glade for at regjeringen nå vil rydde skatteplikten av veien.

Når regjeringen foreslår å avvente innføringen til 2021, henger vi imidlertid ikke helt med. Skattefritaket bør gjelde fra inneværende år!

Formuesskatt – økt rabatt på arbeidende kapital

Et annet gjennomslag er forslaget om økning i skatterabatten på aksjer og driftsmidler. Økt rabatt på arbeidende kapital er viktig i situasjonen norske virksomheter står i.

Formuesskatt på arbeidende kapital betales på verdier investert i bedriftene uavhengig av bedriftens inntjening. Ikke minst i økonomisk vanskelige tider som nå er det en stor utfordring å skulle ta ut likviditet fra bedriftene for å dekke formuesskatten. Dette er egenkapital som trengs i virksomheten, og som kan være helt nødvendig for i det hele tatt å beholde driftsmidler og ansatte.

Økningen i rabatten til 45 prosent er derfor et skritt i riktig retning.

Som følge av koronapandemien har vi tidligere i år spilt inn at en utsettelse av innbetalingen av formuesskatten for 2020 ikke er et tilstrekkelig virkemiddel. Vi står fortsatt ved at myndighetene må vurdere reelle lempninger av formuesskatten, slik at virksomhetene ikke tappes for kapital for eiernes betjening av formuesskatten under denne tiden.

For aksjeselskapene gjelder dessuten krav i aksjeloven om at utbytte bare kan utdeles så langt selskapet etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet. Vi tror da at styret i en rekke selskaper vil måtte konkludere med at kravene vil stenge for adgangen til utdeling av utbytte i selskapet i lang tid.

Konsekvensene av korona-krisen vil være langvarige, og mange bedrifter vil måtte bruke lang tid på å bygge opp soliditeten igjen. Vi kommer derfor til å jobbe videre med dette sporet.

Forenklede regler for bruk av sikkerhetsventilen

I et forenklingsperspektiv er vi tilfredse med regjeringens forslag om enklere adgang til bruk av sikkerhetsventilen, altså adgangen til å få nedsatt den beregnede formuesverdien av nærings- eller boligeiendom til en lavere dokumentert omsetningsverdi.

For det første er det positivt å fjerne den lite forståelige prosentterskelen for å kunne påberope seg en dokumentert lavere omsetningsverdi.

Videre er det vesentlig at det slås fast at verdsettelsesrabattene ved bruk av sikkerhetsventilen skal tilsvare de ordinære rabattene for den aktuelle typen eiendom.

Det er dessuten gledelig at regjeringen åpner for at dokumentasjon på lavere omsetningsverdi kan få virkning ikke bare for det aktuelle inntektsåret, men også for de fire påfølgende årene. Dette er et praktisk viktig tiltak for å redusere dokumentasjonsbyrden for de skattytere dette berører!

Deling av inntektsopplysninger og flytting av tilsynsmyndighet (OTP)

Et annet positivt trekk er forslaget som åpner for at Skatteetaten kan dele inntektsopplysninger med private pensjonsinnretninger slik at disse kan bruke opplysningene i sitt arbeid med oppfølging av obligatorisk tjenestepensjon etter OTP-loven.

Konsekvensen av endringen er at arbeidsgiverne ikke lenger behøver å dobbeltrapportere arbeids- og inntektsforhold for de ansatte. Med lovendringen vil det være tilstrekkelig å rapportere opplysningene i a-meldingen. Pensjonsinnretningene vil deretter få relevante opplysninger overført direkte fra skatteetaten.

Dette er en sak Regnskap Norge har kjempet for i flere år, og vi tok den tidlig inn i vårt forslag i det som endte ut med å bli a-ordningen.

Næringsfradrag for selvstendig næringsdrivende

Vi har lenge tatt til orde for innføring av et minstefradrag for næringsdrivende. Mens minstefradraget for lønnsmottakere i sin tid ble innført for å dekke faktiske utgifter i forbindelse med arbeid, har det over tid utviklet seg beløpsmessig til å bli et fradrag for å regulere skattenivået. Dette innebærer i realiteten en skattelette som de næringsdrivende ikke på samme måte har fått ta del i.

Da regjeringen i Granavolden-plattformen sa de ville utrede en modell for minstefradrag for næringsdrivende, økte optimismen vår. Senere har vi også løftet løsningen som et relevant krisetiltak for å hjelpe de næringsdrivende gjennom koronasituasjonen. Foreløpig har det ikke kommet noe mer fra regjeringen på dette, heller ikke i årets statsbudsjett. Vi synes fortsatt det er en veldig god sak, og vil jobbe for den videre.

Forenklinger

Bortsett fra de vi har nevnt, er det få konkrete forenklende regelverksforslag i budsjettet.

Vi ser imidlertid noen uforløste muligheter. Det gjelder spesielt knyttet til forslaget om at utleggstrekk utstedt av skatteoppkrever skal innrapporteres gjennom a-meldingen. Det er positivt! En forenkling som monner skjer imidlertid ikke før alle de andre utleggstrekk inkluderes også.

I statsbudsjettet sier Regjeringen at: «Forslaget til Regnskap Norge om også å inkludere utleggstrekk på andre områder, vil kreve en langt mer omfattende utredning av blant annet system- og regelverksendringer.»

Ja, det vil kreve en større utredning, men det er absolutt en utredning som bør gjennomføres for å hente ut de forenklingsgevinstene som virkelig vil bety noe for næringslivet.