Nytt drosjeregelverk trådte i kraft 1. november

Skatteetaten med klar anbefaling om å bruke regnskapsfører. Dette for å sikre at alt gjøres riktig.

1. november kom det nytt regelverk for drosjenæringen. Den største endringen er fjerning av behovsprøvingen på drosjeløyver, noe som betyr at det ikke lengre vil være et fast antall aktører i næringen. Det vil bli dermed bli enklere å etablere seg i bransjen.

Innehaverne av løyve kan fritt velge å være en del av en drosjesentral, en annen formidler, eller starte et eget selskap.

Samtidig har fylkeskommunene mulighet til å tildele eneretter på drosjeløyver i kommuner der markedet ikke gir et godt nok tilbud, og der det er mindre enn 20 000 innbyggere og befolkningstetthet på mindre enn 80 innbyggere per km2. Dette gjelder i 323 av landets 356 kommuner. Enerettene vil få en gyldighet på opptil fem år.

Se mer om endringene nedenfor.

Skatteetaten anbefaler bruk av regnskapsfører

I en pressemelding minner Skatteetaten om at skattereglene ikke er endret, og at de vil følge med på både etablerte og nye aktører i drosjemarkedet.

Taksametre skal fortsatt være et viktig redskap for rapportering av opplysninger til Skatteetaten. I den forbindelse nevnes det i pressemeldingen at en «alternativ, digital kontrollutrustning» er under utvikling. 

Samferdselsdepartementet har for øvrig foreslått en lovhjemmel som skal bidra til at alle formidlere av drosjetjenester skal rapportere tredjepartsopplysninger til skattemyndighetene.  

Det er nok grunn til å tro at Skatteetaten ser med bekymring på oppmykingen av drosjeregelverket. I pressemeldingen tar Skatteetaten opp at konsekvensene av regelendringene vil vise seg over tid, utfra hvordan aktørene inntar og tilpasser seg drosjemarkedet. Skatteetaten vil derfor følge nøye med på utviklingen fremover. 

I sin omtale av regelverket drosjesjåfører må innordne seg sier Skatteetaten følgende:

– Vi anbefaler selvstendig næringsdrivende å bruke regnskapsfører for å sikre at alt gjøres riktig. 

Hovedendringene i det nye drosjeregelverket

• Opphever antallsreguleringen med tilhørende driveplikt, tildelingskriterier basert på ansiennitet og fylkeskommunens skjønn og krav om hovederverv for drosjeløyver.
• Opphever reglene om løyvedistrikt og stasjoneringssted – drosjevirksomhet kan drives i hele landet.
• Gir fylkeskommunene adgang til å tildele eneretter for drosjetransport i kommuner med innbyggerantall og befolkningstetthet under en viss terskelverdi.
• Viderefører krav om drosjeløyve, men lempe på innholdet i løyvekravet ved å fjerne kravet om faglig kompetanse for løyvehavere og lempe på kravene til økonomi.
• Innfører ett drosjeløyve for all persontransport med kjøretøy med åtte sitteplasser i tillegg til fører.
• Innfører 10-årige drosjeløyver.
• Opphever sentraltilknytningsplikten for drosjer og innføre en plikt til loggføring av alle drosjeturer.
• Innfører fagkompetansekrav for fører av drosje.
• Innfører krav om at søker til kjøreseddel må ha hatt alminnelig førerkort i klasse B i minst to år før vedkommende kan tildeles kjøreseddel for drosje.
• Innfører krav til merking av kjøretøyet som drosje og synlig kjøreseddel inne i bilen
• Frivillig med taxi-taklykt
• Viderefører kravet om at alle drosjer må registreres i kjøretøyregisteret som drosje.