Top
GP Økonomi / Årsregnskap  / Ny revisorlov trer i kraft 1. januar 2021

Ny revisorlov trer i kraft 1. januar 2021

Lovens tittel er Lov om revisjon og revisorer (revisorloven).

20.11.20

Skrevet av  Knut Høylie, Regnskap Norge

Del

Stortingets lovvedtak ble sanksjonert av Kongen i statsråd 20. november 2020.

Du finner den nye revisorloven her.

Hva med ny regnskapsførerlov?

Ny regnskapsførerlov (NOU 2018: 9) ble utredet i samme utvalg som revisorloven, men litt senere i tid. Denne saken er fortsatt til behandling i Finansdepartementet. Korona har forskjøvet den ytterligere, men siste nytt er at arbeidet med proposisjonen er i gang. Vi håper å få lovforslaget fremmet og vedtatt i 2021. 

* * *

Nedenfor har vi trukket ut noe av det den nye revisorloven innebærer.

Revisjonsplikten

Grensene for revisjonsplikt samordnes med det som følger av aksjeloven § 7-6 og forskrift til denne.

Følgende foretak er revisjonspliktige:

  • aksjeselskaper, bortsett fra aksjeselskaper som i samsvar med aksjeloven § 7-6 ikke har revisjon av årsregnskapet
  • allmennaksjeselskaper
  • stiftelser
  • foretak mv. som det føres tilsyn med etter finanstilsynsloven § 1
  • øvrige regnskapspliktige hvis driftsinntektene av den samlede virksomheten eller foretakets balansesum er lik eller over terskelverdiene fastsatt i medhold av aksjeloven § 7-6, eller gjennomsnittlig antall ansatte utgjør ti årsverk eller mer. Terskelverdiene skal baseres på årsregnskapet for siste regnskapsår.
  • andre som er revisjonspliktige etter annen lov eller forskrift.

For blant annet regnskapsbransjen er det viktig å merke seg at det innføres revisjonsplikt for alle foretak som er underlagt tilsyn av Finanstilsynet. Det innebærer at regnskapsførerforetak som er organisert i enkeltpersonsforetak, som tidligere ikke har hatt revisjonsplikt på grunn av størrelse, nå får revisjonsplikt.

Alle allmennaksjeselskaper og stiftelser vil, uavhengig av størrelse, fremdeles være revisjonspliktige.

Mange kan kreve informasjon

Revisors opplysningsplikt omfatter også i den nye loven opplysningsplikt til mange av den revisjonspliktiges interessenter.

Hvis en aksjeeier på generalforsamling, en deltaker i selskapsmøte, en møtende med stemmerett i organet som velger revisor, et medlem av bedriftsforsamlingen eller styret, eller daglig leder krever det, skal den oppdragsansvarlige revisoren gi opplysninger om forhold som gjelder den reviderte som revisor har fått kjennskap til i forbindelse med revisjonen.

Plikten til å gi opplysninger gjelder likevel ikke hvis det vil være til uforholdsmessig skade for den reviderte. 

Kommunikasjon med styret

Revisor er pålagt å kommunisere skriftlig til styret om alle forhold som har kommet frem under revisjonen og som styret bør gjøres kjent med for å kunne ivareta sitt ansvar og oppgaver.

Dette inkluderer vesentlige mangler i foretakets interne kontroll, brudd på bokføringsreglene og andre lovkrav og avdekkede misligheter.

Revisor skal angi hva forholdet gjelder og hvilke konsekvenser det vil ha for revisjonen hvis forholdet ikke følges opp. Revisor skal dessuten følge opp at de kommuniserte forholdene er behandlet av styret.

Revisor skal nummerere sin skriftlige dokumentasjon. 

Revisor skal fortsatt avgi en revisjonsberetning som viser resultatet av den lovfestede revisjonen.

Kun statsautoriserte revisorer

Tittelen «registrert revisor» blir borte, noe som gjør at vi fremover vil forholde oss til kun statsautoriserte revisorer.

De som i dag er registrerte revisorer får tittelen statsautorisert revisor fra lovens ikrafttredelse.

Tilsvarende som for regnskapsførerselskaper skal det i revisjonsselskaper utpekes én statsautorisert revisor som oppdragsansvarlig revisor for hvert oppdrag. Oppdragsansvarlig revisor skal være aktivt involvert i oppdragsutførelsen, og sette av tilstrekkelig tid og ressurser til å utføre sine oppgaver på forsvarlig måte.

Dagens ordning med registrering av ansvarlig revisor i revisorregisteret opphører. 

Utdanning, praksis og etterutdanning

I den nye revisorloven stilles det krav om at statsautorisert revisor skal ha oppnådd mastergrad i regnskap og revisjon. I tillegg skal statsautoriserte revisorer ha minst tre års variert praktisk opplæring i revisjon, hvorav minst to år skal gjennomføres i revisjonsforetak.

Etterutdanningskravet økes fra dagen 105 timer til 120 timer over tre år. Kravet til etterutdanning får anvendelse for alle revisorer med godkjenning. Det er med andre ord ikke lenger kun revisorer med oppdragsansvar som må oppfylle etterutdanningskravene, noe som er en viktig endring å merke seg for de som i dag har revisortittel.

En annen etterspurt endring er at det innføres mer fleksible etterutdanningskrav, både i forhold til gjennomføringsformer og fordeling på ulike fagområder. Fagområdene finansregnskap, revisjon, verdsettelse og analyse, skatte- og avgiftsrett og foretaksrett skal likevel være dekket.

Overgangsregler

Det gis overgangsregler for både 1) registrerte revisorer og 2) revisorer som etter gjeldende lov ikke er ansvarlig revisor.

Som tidligere nevnt vil de som er godkjent som registrert revisor ved den nye lovens ikrafttredelse få tittelen statsautorisert revisor.

I tillegg må godkjent revisor som ikke er ansvarlig revisor ved lovens ikrafttredelse, oppfylle kravene til etterutdanning fra og med det tredje årsskiftet etter ikrafttredelsen. Disse kan bare utpekes som oppdragsansvarlig revisor eller påta seg oppdrag om lovfestet revisjon eller revisorbekreftelser hvis etterutdanningskravene i § 5-1 første og annet ledd er oppfylt, og vedkommende har dokumentert dette overfor Finanstilsynet etter reglene i § 5-1 fjerde og femte ledd. Bakgrunnen for dette er at gjeldende revisorlov kun stiller krav om etterutdanning for revisorer utpekt som ansvarlig revisor.

Personer som ikke har dokumentert fullført etterutdanning etter fristen i overgangsreglene, mister godkjenningen som statsautorisert revisor etter fristens utløp.

Deponering

I den nye revisorloven er det tatt inn en ordning med såkalt deponering for den som frivillig har sagt fra seg godkjenningen som statsautorisert revisor. Dette er en ordning tilrettelagt for revisorer som ikke utøver yrket og som ikke ønsker å ta etterutdanning. Det skal være enkelt å få godkjenning tilbake hvis etterutdanningskravet og kravet til skikkethet er på plass.