Top
GP Økonomi / Årsregnskap  / Forslag om endringer i regnskapsloven

Forslag om endringer i regnskapsloven

Finansdepartementet foreslår blant annet en del lettelser i notekravene for små foretak.

14.01.21

Skrevet av  Kjersti Skotvold, Regnskap Norge

Del

Alle endringene som er foreslått er begrunnet i å tilpasse regnskapslovgivningen EU-direktiver. Saken går nå til behandling i Stortinget.

Vesentlighetsprinsippet

I gjeldende rett er vesentlighetsprinsippet en del av god regnskapsskikk som innebærer at for uvesentlige forhold kan mangler forekomme. Vesentlighetsprinsippet lovfestes nå og defineres i § 3-9. Vesentlig defineres som den status opplysninger har når utelatelse eller feil i slike opplysninger med rimelighet kan forventes å påvirke avgjørelser som treffes av brukere på grunnlag av foretakets finansregnskap. Enkeltposters vesentlighet skal vurderes i sammenheng med andre tilsvarende poster. 

Anskaffelseskost ved tilvirkning

Anskaffelseskost ved tilvirkning omfatter variable og faste tilvirkningskostnader. Små foretak kan unnlate å medta faste tilvirkningskostnader ved beregning av anskaffelseskost.

Det er foreslått et nytt andre ledd i hvor det eksplisitt fremkommer at distribusjonsutgifter ikke inngår i anskaffelselseskostnaden ved tilvirkning. Dette er kun en presisering av allerede gjeldende rett.

Tilføyelse av delsummer

Det foreslås å legge til «og tilføyelse av delsummer» i bestemmelsen om oppdeling og sammenslåing av poster. Det innebærer at når den regnskapspliktiges forhold tilsier det, så skal det i resultat og balanse tilføyes delsummer som ikke inngår av oppstillingsplanene.

Goodwill

Det foreslås at bestemmelsen om goodwill endres slik at dersom den økonomiske levetiden for goodwill ikke kan , skal goodwill avskrives over maksimalt ti år. Nedskriving av goodwill skal ikke reverseres.

Forskning og utvikling

I gjeldende regnskapslov er hovedregelen at utgifter til egen forskning og utvikling skal balanseføres. Det er imidlertid en spesialbestemmelse som sier at slike utgifter kan kostnadsføres. I forslag til endring i regnskapsloven kan utgifter til egen forskning ikke lenger innregnes i balansen. Det innebærer at slike utgifter skal kostnadsføres. Utgifter til utvikling kan fremdeles balanseføres med en mulighet for kostnadsføring. Dersom den økonomiske levetiden for balanseførte utviklingsutgifter ikke kan skal de avskrives over maksimalt ti år.

Ekstraordinære poster

Ekstraordinære poster og skattekostnad på ekstraordinære poster fjernes fra oppstillingsplanene.

Unntak fra konsernregnskapsplikt

Det blir flere unntak fra konsernregnskapsplikten dersom samtlige av foretakets datterforetak kan utelates fra konsolidering i etter § 3-8 om midlertidig eie eller påvente av salg.

NOTEOPPLYSNINGER (gjelder alle foretak hvis ikke annet er angitt)

Rekkefølge av noteopplysninger

Noteopplysninger for poster i balanse og resultatregnskap skal ha samme rekkefølge som postene i oppstillingen for balanse og resultatregnskap.

Bruttopresentasjon

Det er ikke et krav etter regnskapsloven at eiendeler og forpliktelser eller inntekter og kostnader skal presenteres brutto. Det tas nå inn en ny bestemmelse i regnskapsloven som krever at det opplyses i note brutto beløp for de postene som er presentert netto i regnskapet.

Hendelser etter balansedagen (gjelder ikke for små foretak)

Det skal opplyses om arten og den økonomiske virkningen av vesentlige hendelser som har inntruffet etter balansedagen, og som ikke er regnskapsført i resultatregnskap elle balanse.  

Lettelser i notekrav for små foretak

Det er foreslått en rekke lettelser i notekravene for små foretak:

  • I nytt forslag til bestemmelse skal det «opplyses om anvendte regnskapsprinsipper», mens det i tidligere bestemmelse skulle «gis opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper». Etter departementets vurdering innebærer dette at det kun krever en opplysning av anvendte regnskapsprinsipper uten noen ytterligere presisering.
  • Det blir ikke lenger krav om å opplyse om virkning i endring av regnskapsprinsipp, feil i tidligere årsregnskap og korrigering av slike feil, samt omklassifiseringer.
  • Dersom årsregnskapet presenteres i en annen valuta enn regnskapsvalutaen, er det ikke lenger krav om å opplyse regnskapsvalutaen og omregningskursene.
  • Det er ikke lenger krav om å gi noteopplysninger om deler av opplysningene knyttet til datterselskap, tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet.
  • Det er ikke lenger krav at det opplyses hvor en kan få utlevert konsernregnskapene.
  • Bestemmelsen om spesifikasjon av driftskostnadene som ikke er spesifisert etter sin art oppheves.
  • Ikke lenger krav om å opplyse om endring i avskrivningsplan.
  • Ikke lenger krav om å opplyse om utgifter som har gått med til forskning og utvikling.
  • Ikke lenger plikt til å opplyse hvilke forpliktelser som er dekket av andre avsetninger for forpliktelser.
  • Reglene om opplysning om aksjekapital, pålydende, aksjeklasser, stemmerett, 10 største aksjeeiere mv oppheves. Reglene rundt opplysning om egne aksjer og datterselskapenes beholdning av aksjer i morselskap samt om samvirkeforetak består.
  • Pliktig noteopplysning om obligatorisk tjenestepensjon faller bort.
  • Hele bestemmelsen om ytelser til ledende personer mv blir opphevet. Det innebærer at det blant annet ikke lenger vil være krav om å opplyse om lønn, godtgjørelse, sluttvederlag mv til daglig leder, medlemmer av styret og bedriftsforsamling.
  • Bestemmelsen om noteopplysninger knyttet til lån og sikkerhetsstillelse blir tilpasset til direktivbestemmelsen og blir da noe mindre omfattende.

Redegjørelse om samfunnsansvar (gjelder for store foretak)

Kravet til store foretaks redegjørelse følger av regnskapsloven § 3-3c. Denne bestemmelsen gjennomfører for en stor del allerede krav i direktivet om ikke-finansiell rapportering. Det er imidlertid enkelte elementer som ikke kommer tydelig nok frem. Dette gjelder både krav om annen forklarende og beskrivende informasjon som ikke er inkludert i bestemmelsen slik den lyder i dag og muligheten for foretakene til i unntakstilfeller å utelate informasjon som kan være til skade for foretakets konkurransemessige situasjon. Bestemmelsen er foreslått endret på disse punktene samt at den er foreslått gitt en utforming som i større grad reflekterer oppbyggingen av bestemmelsen i direktivet.

Det er ventet at EU-kommisjonen vil legge frem forslag til revidert direktiv tidlig i 2021 og at det vil kunne oppstå et behov for å justere bestemmelsen i samsvar med dette.

Redegjørelse om Foretaksstyring

Kravet til redegjørelse om foretaksstyring i årsberetning eller i dokument det er henvist til i årsberetningen gjelder for regnskapspliktige med Norge som hjemstat med verdipapirer notert på regulert marked.

Det foreslås å ta inn et nytt krav om at foretakene må opplyse om foretakets retningslinjer for likestilling og mangfold med hensyn til for eksempel alder, kjønn og utdannings- og yrkesbakgrunn for sammensetning av styre, ledelses- og kontrollorganer og deres underutvalg. Dersom foretaket ikke har slike retningslinjer, skal dette begrunnes.

Du finner Prop. 66 LS (2020-2021) her.