Klimaplanen til regjeringen vil påvirke store som små selskaper

Regnskapsfører får en sentral rolle i fremtidig bærekraftsrapportering hvis virksomhetene skal bidra til at regjeringen når sine ambisjoner i klimaplanen for perioden 2021-2030.

Det er oppløftende å se at regjeringen nå kommer med en konkret handlingsplan for å nå klimamålene vi har forpliktet oss til gjennom Paris-avtalen. Dette er et taktskifte i norsk klimapolitikk, og et godt steg på den videre veien. 

Hovedtrekkene i planen

CO2-avgiften økes betydelig for å motivere til mindre klimagassutslipp. Videre omhandler planen reguleringer, klimakrav i offentlige innkjøp, informasjon om klimavennlige valg, økonomisk støtte til ny teknologi og en satsing på forsking og innovasjon. 

Klimaplanen legger også vekt på de ikke-kvotepliktige utslippene. Det vil si utslipp fra transport, avfall, jordbruk, bygg og deler av utslippene fra industri og olje- og gassvirksomhet. Den omhandler også EUs kvotesystem der det meste av utslippene fra industri og olje- og gassvirksomhet inngår. Planen tar i tillegg for seg CO2-opptak og klimagassutslipp fra skog og arealbruk.

Fremover må planen ytterligere konkretiseres med detaljerte tiltak for alle bransjer. En viktig del av dette arbeidet er å tilpasse regelverket slik at det lønner seg å innrette næringsvirksomhetene til å bli klimavennlige. Det er spesielt viktig med hensiktsmessige rammebetingelser og verktøy for alle små og mellomstore bedrifter. Regnskap Norge har spilt inn flere konkrete forslag via våre kontakter i departementene.

Rapporteringsstandarder på bærekraft i endring

Klimarådet og Finans Norge anbefaler i planen at TCFD legges til grunn for bærekraftsrapporteringen. Virksomheters rapportering på bærekraft er i dag en miks av mange standarder, men hvor GRI  og TCFD er dominerende. Det er tre forhold som er kompliserende i regjeringens valg. 

For det første ser vi konturene av en konsolidering av rapporteringsstandarder på bærekraft. Her ønsker også IFRS Foundation å ta lederskap slik de har på regnskapsstandarder. Måten norske virksomheter i dag benytter standardene kan derfor endre seg i takt med internasjonal utvikling, og ikke etter regjeringens klimaplan. Regjeringens klimaplan må derfor ta høyde for dette.

For det andre er TCFD for komplisert å ta i bruk for små og mellomstore bedrifter (SMB). Regjeringen legger til grunn at også små og mellomstore virksomheter må rapportere på sin bærekraft. Regnskap Norge er i samarbeid med våre nordiske søsterforeninger i gang med å utvikle en nordisk standard for bærekraftsrapportering for SMB. Gjennom arbeidet med Nordic Sustainability Reporting Standard (NSRS) har det blitt tydelig at SMB’ene i liten grad har kompetanse eller kapasitet til selv å utvikle en bærekraftsrapportering. De vil være helt avhengig av eksterne ressurser som regnskapsførere, revisorer og lign. til å samle, strukturere og rapportere data om bærekraft, se Milestone 1-rapporten fra det nordiske prosjektet.

For det tredje pågår det nå et arbeid med å gjennomføre to EU-forordninger i norsk lov; offentliggjøring av opplysninger om bærekraft og klassifisering bærekraft etter EUs taksonomi. Dette vil påvirke kriterier og metoder for rapportering for de store virksomhetene dirkete gjennom nytt lovverk. SMB blir påvirket indirekte da Finanstilsynet skriver i høringsnotatet at aktørene som omfattes av forordningene, trenger opplysninger fra selskapene de har investert i for selv å etterleve opplysningskravene.

Regnskapsbransjen viser vei

Det nordiske prosjektet NSRS jobber for tiden med å utvikle en pilot for bærekraftsrapportering for SMB. I første omgang utvikles standarder for å rapportere klimarisiko, som også er førsteprioritet hos norske myndigheter. Regjeringen peker på bygg- og anleggsbransjen i sin plan, og dette er også den bransjen vi vil teste standarden på først.

Regnskap Norge ser positivt på utviklingen, men understreker at veiledninger og verktøy er helt avgjørende for at virksomheter skal kunne rapportere sannferdig med en fornuftig ressursbruk.