Top
GP Økonomi / Bransjeaktuelt  / Hva må til for at Vedum skal få til endring?

Hva må til for at Vedum skal få til endring?

Det kastes rundt 140 000 tonn kontormøbler hvert år i Norge. For å gjøre noe med dette må vi endre regelverket.

29.01.21

Skrevet av  Christine Lundberg Larsen, Regnskap Norge

Del

Foto: Anders Leines, NRK

I NRK-serien «Sløsesjokket» kan vi se hvordan kostbare og nye biler, klær og møbler kastes istedenfor å bli gjenbrukt og reparert om det trengs. I episoden om møbler, hvor Trygve Slagsvold Vedum er med, kommer det frem at offentlige virksomheter kaster veldig mye. Det anslås at det kastes rundt 140 000 tonn kontormøbler hvert år.

Regnskap Norge har gitt innspill til utvikling av regelverk og rapporteringsmåter tilpasset en sirkulær økonomi. Målet med arbeidet er å synliggjøre den reelle verdiskapningen og hvordan bedriftene påvirker sine omgivelser, for at de bærekraftige løsningene skal være de mest lønnsomme og naturlige valgene.

Det er flere grep vi i regnskapsbransjen vil løfte frem som vil påvirke endring:

I dag er mer lønnsomt å kjøpe nytt enn å reparere

Direktøren i Virke, Ivar K. Horneland, var nylig på Dagsrevyen og viste hvordan klær enkelt kan repareres og redesignes. Problemet er at det blir for dyrt for forbrukerne. Når de kan kjøpe nye produkter til halv pris av hva det koster å reparere, blir valget for mange lett.

Her har flere av våre naboland tatt konkrete grep ved å innføre halv merverdiavgift ved reparasjon av forbruksartikler. Halv eller ingen merverdiavgift på reparasjoner vil gjøre det mer lønnsomt for forbrukerne å reparere.

Endringen kan skape nye arbeidsplasser, og Staten vil få inn det de taper på merverdiavgift gjennom økt skatt og arbeidsgiveravgift.

Det er vinn-vinn for alle! 

 I dag er det mer lønnsomt å ødelegge enn å gi bort

For virksomheter som brenner inne med produkter de ikke får solgt er den billigste løsningen å destruere tingene istedenfor å gi dem bort til noen som trenger dem. Det sørger skatte- og avgiftsreglene for.

Slik var det tidligere for mat også; at kaféer og restauranter måtte kaste overskuddsmat istedenfor å kunne gi det bort. Å gi bort varer som klær og møbler medfører i dag skattlegging og merverdiavgift. 

På samme måte som myndighetene har endret reglene for å gi bort mat, kan de også endre reglene for ukurante varer som butikkene ikke klarer å selge, men som likevel har verdi for noen. 

 Pris trumfer alt i offentlige anbudsprosesser

Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for over 500 milliarder i året. Pris trumfer som regel alle andre kriterier i anbudsprosessene, og det tas i liten grad høyde for kvalitet og brukstid.

At en vare er billigst i innkjøp er ikke det samme som at innkjøpet er billigere gjennom hele produktets levetid, eller noen garanti for lang levetid. Når prisfokuset overskygger en helhetlig vurdering som inkluderer brukstid, materialvalg og miljøpåvirkning (klimaavtrykk), utgjør gjerne det rimeligste alternativet en sløsing av ressurser. Med dårligere kvalitet må varen skiftes etter kortere tid, og kan være vanskeligere å reparere.

Dagens praksis stimulerer ikke til sirkulære forretningsmodeller i næringslivet, hvor kvalitet, mulighet til gjenbruk og grad av bærekraftig produksjon bør påvirke valget.

Dersom de offentlige anbudsprosessene hadde premiert klimavennlige løsninger, gitt tilleggspoeng for lang brukstid, mulighet for enkelt vedlikehold, reparasjon og gjenbruk – så hadde offentlige innkjøp fått en massiv påvirkning på hele det norske markedet.

Da ville alle de små og store produsentene begynne å jakte klimavennlige løsninger, tilbudt oppgradering og vedlikehold som en del av leveransen, og sikret bærekraft gjennom hele verdikjeden.  

Gevinsten av at myndighetene går foran og endrer

Sirkulær økonomi forhindrer sløsing, fremmer gjenvinning av råmaterialer og sikrer ny bruk av ressurser. Ressursene forblir i økonomien, mens bruk-og-kast-samfunnet fases ut.

Regjeringen har ambisjoner om at Norge skal bli et foregangsland på området. For å klare det må myndighetene legge til rette rammebetingelser som fremmer lønnsomhet og samarbeid. 

Å nå målene avhenger også av at myndighetene lever som de lærer; altså selv fremmer bærekraft og sirkulærøkonomi i sine innkjøp.

Næringslivet har våknet, og det er mange gode initiativer som står klare når forholdene ligger til rette for å realisere disse.