Vedvarende høyt arbeidstrykk tilsier at bransjen trenger fristutsettelser

Mange medlemmer forteller om lange og krevende arbeidsdager. Det er utfordrende å kombinere daglig drift med årsoppgjør, nå må vi samtidig hjelpe kundene med kompensasjonsordningene, betalingsutsettelser og permitteringer – fra hjemmekontor.

Resultatene fra forrige ukes medlemsundersøkelse viser at veldig mange jobber veldig mye. Flere gir uttrykk for at arbeidsbelastningen ikke er bærekraftig over tid.

Regnskap Norge har derfor, sammen med Revisorforeningen, sendt brev til relevante departementer hvor vi ber om fristutsettelser på skattemeldinger, årsregnskap og levering av mva-meldinger. 

Selv om alle er enig i at arbeidsmengden er for høy får vi også tilbakemelding om at utsettelser ikke løser alle problemer. Enkelte påpeker sågar at kundene vil tilpasse seg nye frister, og levere senere enn de egentlig behøver. Da gjelder det å være tydelig overfor kunden.  

Selv om fristutsettelser også kan ha utilsiktede konsekvenser, er det et faktum at vi risikerer et stort antall overskridelser dersom fristene ikke forlenges. I tillegg må vi ta høyde for at en ny tilskuddsordning snart ser dagens lys.

Utenlandske arbeidere og kostnader ved innreisekarantene

For å begrense import av koronasmitte har myndighetene bestemt at utenlandske arbeidere må sitte i karantene etter ankomst til Norge. Dette kan påføre arbeidsgivere betydelige merkostnader, da det er de som må sørge for egnet oppholdssted, kost og losji med videre, dersom den ansatte ikke benytter seg av karantenehotell.

Stortinget har vedtatt en tilskuddsordning som skal dekke deler av karanteneutgiftene. Ordningen er ikke på plass enda, men når det skjer i løpet av våren vil det bety enda mer å gjøre for en allerede presset regnskapsbransje. Vi spurte derfor medlemmene om de har kunder som benytter utenlandske arbeidere, og svaret ble at omtrent 3 prosent av kundeporteføljen gjør det. I så fall kan det se ut til at mellom 10 og 20 tusen oppdragsgivere er omfattet av karantenebestemmelsene. Hvor mange som faktisk kommer til å søke om tilskudd er for tidlig å si, men det er rimelig å anta at regnskapsbransjen blir involvert i mange av søknadsprosessene for denne ordningen også.

Eksisterende tilskuddsordninger

Det er primært tre ordninger hvor regnskapsbransjen har hatt en sentral rolle å utforme og / eller bekrefte søknader. Dette gjelder kompensasjonsordning 2, kompensasjon for tapt inntekt for selvstendig næringsdrivende og frilansere, og lønnstilskudd ved avbrutt permittering.

I senere tid er det naturlig nok kompensasjonsordning 2 som har skapt mest arbeid for regnskapsbransjen. I følge kompensasjonsordning.no er det per 16. februar utbetalt i overkant av 6 000 tilskudd, fordelt på 4 300 foretak.

I løpet av 2020 ble det utbetalt 2 437 tilskudd fra ordningen om lønnstilskudd for avbrutt permittering. Nær alle disse stammer fra juli og august.

Hvor mange selvstendig næringsdrivende og frilanseres som har søkt NAV om kompensasjon for tapt inntekt vet vi ikke, men det er antagelig snakk om mange tusen hver måned. Til VG uttalte Arbeids- og næringsdepartementet i mai 2020 at det kom inn 3 840 søknader bare i løpet av det første døgnet.

I henhold til undersøkelsen sier medlemmene at de bistår kundene i 3 av 4 søknader, og at det er de som tar initiativ til søknaden i omtrent 30 prosent av tilfellene.

Betalingsutsettelse av skatter og avgifter

Ordningen med betalingsutsettelse av skatter og avgifter er forlenget, og det er mulig å søke om utsettelse frem til 28. februar 2021. Ordningen omfatter både næringsdrivende, selskaper og personer, som opplever betalingsproblemer på grunn av koronasituasjonen.

Av de som har svart på undersøkelsen så har i overkant av 9 prosent av alle kunder søkt om betalingsutsettelser, og av disse vil 1 av 3 ha problemer med å betale avdragene som starter å løpe fra 1. april 2021.

Når vi vet at det var kommet inn drøyt 16 000 søknader tidlig i november 2020, noe som i tilfelle utgjør i underkant av 4 prosent av alle kunder, synes 9 prosent og nær 40 000 søknader å være noe høyt. Det kan derfor være at medlemmer som faktisk har kunder som har søkt om utsettelse er overrepresentert i vårt datagrunnlag. Nå ligger det imidlertid en melding ute på Skatteetatens hjemmesider om at de har mottatt svært mange søknader, så det blir spennende å se hva fasiten blir til slutt.

Konkursspøkelset truer

Det er alltid vanskelig å svare på spørsmål om hendelser som ligger foran oss i tid vil inntreffe eller ikke. Vi har likevel spurt medlemmene om hvor mange av deres kunder som de tror sannsynligvis vil gå konkurs på grunn av koronasituasjonen. Her får vi til svar at det er stor sannsynlighet for at et sted mellom 2 og 3,9 prosent av alle kunder vil gå konkurs. Omregnet til antall tilsier dette et sted mellom 8 og 16 tusen bedrifter. Når vi vet at antall bedrifter som går konkurs i løpet av et år har ligget stabilt mellom 4 og 5 tusen de siste årene, høres kanskje dette i overkant dramatisk ut.

Vi velger likevel å tolke resultatet slik at sannsynlighet for å gå konkurs ikke er det samme som at man faktisk vil gå konkurs. Når sannsynlighetsregning benyttes til klassifisering settes grensen ofte ved 50 prosent. Dette betyr at når du må velge mellom to kategorier, altså konkurs eller ikke konkurs, så plasseres kunden der hvor vektskålen tipper.

Om undersøkelsen

Medlemsundersøkelsen ble sendt til alle personmedlemmer som har oppdragsansvar, totalt 6 664 personer. Av disse var det 20 prosent som besvarte hele undersøkelsen, og 4 prosent som besvarte deler av den, i sum 1 761 personer.

Undersøkelsen foregikk i perioden fra 11. til 15. februar.

Vi vil rette en stor takk til alle som tok seg tid til å delta i undersøkelsen.