Regnskapsloven endres 1. juli 2021

Foreslåtte endringer i regnskapsloven er vedtatt og trer i kraft 1. juli.

Det er foreløpig ikke avklart om endringene gjelder for årsregnskap for 2020 som fastsettes etter 1. juli.  

Under er en oversikt over innholdet i endringene. Alle endringene er begrunnet i å tilpasse regnskapslovgivningen i Norge til EU-direktiver.  

Vesentlighetsprinsippet 

I gjeldende rett er vesentlighetsprinsippet en del av god regnskapsskikk som innebærer at for uvesentlige forhold kan mangler forekomme. Vesentlighetsprinsippet vil nå defineres i ny § 1-10 med følgende ordlyd: «En opplysning er vesentlig dersom utelatelsen eller feil i slike opplysninger med rimelighet kan forventes å påvirke beslutninger som brukere tar på grunnlag av foretakets årsregnskap. Enkeltposters vesentlighet skal vurderes i sammenheng med andre tilsvarende poster.» 

Anskaffelseskost ved tilvirkning 

Dagens regler om anskaffelseskost ved tilvirkning omfatter, ifølge § 5-4 annet ledd, variable og faste tilvirkningskostnader. Små foretak kan unnlate å medta faste tilvirkningskostnader ved beregning av anskaffelseskost. 

Det er vedtatt et nytt andre punktum hvor det eksplisitt kommer frem at distribusjonsutgifter ikke inngår i anskaffelseskostnaden ved tilvirkning. Dette anses kun å være en presisering av allerede gjeldende rett. Bortsett fra dette er § 5-4 uendret. 

Tilføyelse av delsummer 

§ 6-3 første ledd «Oppdeling eller sammenslåing av poster»sier i dag følgende: 

«Når den regnskapspliktiges forhold tilsier det, skal det i resultatregnskap og balanse foretas en ytterligere oppdeling av poster innledet med arabertall og tilføyelser av poster som ikke inngår i oppstillingsplanene.» 

I denne bestemmelsen blir det lagt til «og tilføyelse av delsummer». Det innebærer at når den regnskapspliktiges forhold tilsier det, så skal det i resultat og balanse foretas en ytterligere oppdeling av poster, tilføyelser av poster og tilføyelser av delsummer som ikke inngår av oppstillingsplanene. 

Goodwill 

Bestemmelsen om goodwill i § 5-7 endres slik at det kommer frem følgende i tredje og fjerde punktum: «Dersom den økonomiske levetiden for goodwill ikke kan anslås pålitelig, skal goodwill avskrives over maksimalt ti år. Nedskriving av goodwill skal ikke reverseres.»  

Forskning og utvikling 

I gjeldende regnskapslov er hovedregelen at utgifter til egen forskning og utvikling skal balanseføres. Det er imidlertid en spesialbestemmelse i § 5-6 som sier at slike utgifter kan kostnadsføres.  

Ny § 5-6 vil lyde: «Utgifter til egen forskning skal kostnadsføres. Utgifter til egen utvikling kan kostnadsføres. Balanseførte utviklingsutgifter skal vurderes etter vurderingsregelen for anleggsmidler i § 5-3. Dersom den økonomiske levetiden for balanseførte utviklingsutgifter ikke kan anslås pålitelig, skal balanseførte utviklingsutgifter avskrives over maksimalt ti år.» 

Endringen innebærer at utgifter til egen forskning ikke lenger kan innregnes i balansen, men skal kostnadsføres. Utgifter til egen utvikling kan fremdeles balanseføres med en mulighet for kostnadsføring. Dersom den økonomiske levetiden for balanseførte utviklingsutgifter ikke kan anslås pålitelig skal de avskrives over maksimalt ti år. 

Ekstraordinære poster 

Ekstraordinære poster og skattekostnad på ekstraordinære poster fjernes fra oppstillingsplanene. Dette medfører endringer i §§ 6-1 og 6-1a. 

Unntak fra konsernregnskapsplikt 

§ 3-8 Utelatelse av datterselskap fra konsolideringfår et tillegg i første ledd. Det innebærer at et datterselskap kan utelates fra konsolidering hvis det viser seg å være særlig vanskelig og uforholdsmessig kostbart å hente inn informasjon om datterselskapet innen en rimelig frist, eller det foreligger alvorlige og langvarige begrensninger som i vesentlig grad er til hinder for morforetakets utførelse av sine rettigheter.   

Det er presisert i forarbeidene at utelatelsen av datterselskap fra konsolidering fordi det viser seg særlig vanskelig og uforholdsmessig kostbart å innhente informasjon, kun gjelder i ytterst sjeldne tilfeller. 

§ 3-2 Årsregnskapets innholdfår et tillegg i femteledd som viser til § 3-8. Dette innebærer at morselskapet kan unnlate å utarbeide konsernregnskap dersom samtlige av foretakets datterforetak kan unnlates fra konsolidering etter § 3-8.  

Noteopplysninger  

Bestemmelsene under gjelder alle foretak hvis ikke annet er angitt.  

Rekkefølge av noteopplysninger 

Det er vedtatt en ny § 7-1 a som sier: «Noteopplysninger for poster i balanse og resultatregnskap skal ha samme rekkefølge som postene i oppstillingen for balanse og resultatregnskap.» I tillegg til å være et krav i direktivet, mener departementet at dette vil bidra til å øke sammenlignbarheten mellom foretak.  

Bruttopresentasjon 

Det er ikke et krav i regnskapsloven at eiendeler og forpliktelser eller inntekter og kostnader skal presenteres brutto. I § 7-7a er det vedtatt en ny bestemmelse som krever at det for de postene som er presentert netto i resultat og balanse skal brutto beløp komme frem av noteopplysningene. 

Hendelser etter balansedagen (gjelder ikke for små foretak) 

Det skal opplyses om arten og den økonomiske virkningen av vesentlige hendelser som har inntruffet etter balansedagen, og som ikke er regnskapsført i resultatregnskap eller balanse. Dette kommer frem i ny § 7-7 b. 

Lettelser i notekrav for små foretak 

Det er vedtatt betydelige lettelser i notekravene for små foretak: 

• § 7-35 endres slik at det nå skal «opplyses om anvendte regnskapsprinsipper», mens det i tidligere bestemmelse skulle «gis opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper». Etter departementets vurdering innebærer dette at det kun krevesen opplysning av anvendte regnskapsprinsipper uten noen ytterligere presisering. 
• Kravetom å opplyse om virkning i endring av regnskapsprinsipp, feil i tidligere årsregnskap og korrigering av slike feil og omklassifiseringer faller bort. 7-35 andre ledd blir som en følge av dette opphevet. 
• Dersom årsregnskapet presenteres i en annen valuta enn regnskapsvalutaen, er det ikke lenger krav om å opplyseom regnskapsvalutaen og omregningskursene. 7-35 fjerde ledd blir som en følge av dette opphevet. 
• Det er vedtatt endringer i § 7-36 som omhandler konsern, tilknyttet selskap mv. Endringene innebærer følgende: 
• Det er ikke lenger krav om å gi noteopplysning om deler av opplysningene knyttet til datterselskap, tilknyttet selskap og felleskontrollertvirksomhet (§ 7-36 første og andre ledd oppheves) 
• Det er ikke lenger krav om at det opplyses om hvor en kan få utlevert konsernregnskapene(§ 7-36, tredje ledd oppheves) 
• Det er ikke lenger krav til å opplyse om navnet på foretakhvor den regnskapspliktige selv eller gjennom datterselskap eier så mange aksjer eller andeler at de representerer flertallet av stemmene i foretaket, men som ikke er datterselskap fordi det klart kan påvises at de likevel ikke gir bestemmende innflytelse (§7-36 femte ledd oppheves) 
• § 7-36syvende ledd blir endret slik at det for morselskap ikke lenger er krav om å opplyse om interngevinster på transaksjoner mellom datterselskaper 
• § 7-37 om Virkelig verdi av finansielle instrumenterendres slik at det ikke lenger blir krav om å opplyse om anskaffelseskost. Annet ledd, som krevde at det skulle gis ytterligere opplysninger når balanseført verdi er høyere enn virkelig verdi, oppheves. 
• Bestemmelsen om spesifikasjon av driftskostnadene som ikke er spesifisert etter sin art oppheves(§ 7-38 annet ledd oppheves). 
• Det blir ikke lenger krav om å opplyse om endring i avskrivningsplan(§ 7-39 annet ledd oppheves) 
• Kravettil å opplyse om utgifter som har gått med til forskning og utvikling fjernes (§7-39 fjerde ledd oppheves) 
• Reglene om opplysning om aksjekapital, pålydende, aksjeklasser, stemmerett, 10 største aksjeeiere mv oppheves. Reglene rundt opplysning om egne aksjer og datterselskapenes beholdning av aksjer i morselskap samt om samvirkeforetak består(§ 7-42 første til tredje ledd oppheves) 
• Pliktig noteopplysning om obligatorisk tjenestepensjon oppheves (§ 7-43a oppheves)
• Bestemmelsenom å gi opplysninger om ytelser til ledende personer oppheves. Det innebærer at det blant annet ikke lenger vil være krav om å opplyse om lønn, godtgjørelse, sluttvederlag mv. til daglig leder, medlemmer av styret og bedriftsforsamling (§ 7-44 oppheves) 
• Bestemmelsen om noteopplysninger knyttet til lån og sikkerhetsstillelse blir tilpasset til direktivbestemmelsen og blirsom følge av det mindre omfattende. Det innebærer at § 7-45 endres. 

Redegjørelse om samfunnsansvar (gjelder for store foretak) 

Kravet til store foretaks redegjørelse om samfunnsansvar følger av regnskapsloven § 3-3c. Gjeldendebestemmelse gjennomfører for en stor del allerede krav i direktivet om ikke-finansiell rapportering. Det er imidlertid enkelte elementer som ikke kommer tydelig nok frem. Bestemmelsen er derfor justert slik at det gis opplysninger i det omfang som er nødvendig for forståelsen av foretakets utvikling, resultat, stilling og konsekvenser av foretakets virksomhet når det gjelder miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser.   

Foretakene gis også mulighet til i unntakstilfeller å utelate informasjon som kan være til skade for foretakets konkurransemessige situasjon.  

Det er ventet at EU-kommisjonen vil legge frem forslag til revidert direktiv tidlig i 2021 og at det vil kunne oppstå et behov for å justere bestemmelsen i samsvar med dette. 

Redegjørelse om foretaksstyring 

Kravet til redegjørelse om foretaksstyring i årsberetning eller i dokument det er henvist til i årsberetningen, gjelder for regnskapspliktige med Norge som hjemstat med verdipapirer notert på regulert marked (§ 3-3a). 

Det er tatt inn et nytt krav om at foretakene må opplyse om deres retningslinjer for likestilling og mangfold med hensyn til for eksempel alder, kjønn og utdannings- og yrkesbakgrunn for sammensetning av styre, ledelses- og kontrollorganer og deres underutvalg. Dersom foretaket ikke har slike retningslinjer, skal dette begrunnes. 

Du finner vedtatte lovendringer her.