Regnskap Norge-podden: Regnskapsforetak får store hvitvaskingsbøter
Flere regnskapsførerforetak kan få bøter fra Finanstilsynet for manglende oppfølging av hvitvaskingsloven. Ukens gjest synes loven er for komplisert.
30.08.21
Skrevet av
Regnskap Norge
11 regnskapsforetak ble i vår plukket ut til stedlig kontroll av Finanstilsynet i forbindelse med oppfølgingen av hvitvaskingsloven. Ukens gjest, Knut Høylie, er sikker på at flere foretak vil få store bøter.
Knut Høylie er fagansvarlig for kompetanse i Regnskap Norge sin avdeling for kompetanseprodukter og tjenester. I tillegg er han ansvarlig for hvitvaskingsregelverket internt. Han mener loven er altfor vanskelig.
– Jeg er opptatt av at man skal tenke litt enkelt. Hvitvaskingsloven er jo en veldig vanskelig lov – altfor vanskelig, synes jeg. Og det som er synd er at den har veldig stort fokus på det som opprinnelig ble kalt ID-kontroller.
Ifølge Knut handler omtrent hele loven om ID-kontroll. Kontrollene tar så stor plass at det de rapporteringspliktige faktisk skal følge opp i det daglige blir glemt.
– Det tror jeg er en begrunnelse for lave innrapporteringstall, sier han.
Kjenn din kunde og deg selv
Hvitvaskingsloven har bestått av tre sentrale ledd: Du skal kjenne din kunde, du har en undersøkelsesplikt som eventuelt følges opp av en rapporteringsplikt, og i tillegg skal du dokumentere. Knut nevner dessuten et fjerde ledd:
– Du skal også kjenne deg selv som rapporteringspliktig; hvor er det du har dine svakheter og hva slags utfordringer står du ovenfor både i forbindelse med tjenestene du leverer og hvilken type kunder du har.
Knut understreker viktigheten ved dokumentasjon når det kommer til rapporteringspliktiges oppfølging av hvitvaskingsloven.
– Det som ikke dokumenteres, det er i utgangspunktet heller ikke gjort. Så det er noe å huske på når du skal forberede deg på en kontroll.
Angiversamfunnet
Innrapportering kan i noen situasjoner være ubehagelig, særlig hvis du som rapporteringspliktig har en relasjon til den innrapporterte. Det kan oppleves som om vi nærmer oss angiversamfunnet. Regnskapsførerne har imidlertid en fordel.
– Det som er fint for regnskapsførerne er hvis de klarer å avdekke noe før det er gjennomført, eller kanskje klarer å reversere noe som slettes ikke var bra, da har de ikke innrapporteringsplikt. Motsatt er revisorene gjerne involvert i ettertid, og har ikke mulighet til å reparere en skade, forteller Knut.
Knut påpeker samtidig at regnskapsførerne ikke nødvendigvis skal bevise at en kunde har utført noe kriminelt. Langt derifra. Regnskapsførerne skal innrapportere saker til Økokrim i tilfeller hvor de ikke har fått svar på noe de lurer på.
Hør Regnskap Norge-podden på Spotify
