Top
GP Økonomi / Mva  / Høyesterett om transaksjonskostnader – tilbake til start

Høyesterett om transaksjonskostnader – tilbake til start

Høyesterett har avsagt en ny dom om fradragsretten for mva. på transaksjonskostnader. Etter mange hypoteser om hva som gjelder på dette området, synes dommen å bringe oss tilbake til lovens grunnleggende vilkår for fradragsrett.

20.10.21

Skrevet av 
Sebastian Brodtkorb, Regnskap Norge

Transaksjonskostnader er kostnader forbundet med kjøp/salg av aksjer eller eiendom, typisk knyttet til rådgivere, meglertjenester og andre aktører som bistår i forbindelse med en omorganisering.

I hvilken utstrekning det foreligger fradragsrett for mva. på transaksjonskost har vært et til dels uavklart spørsmål:

For at kostnadene skal være fradragsberettigede, må de være «til bruk» i den avgiftspliktige virksomheten. Å underbygge bruken for denne typen kostnader har i praksis vist seg å være vanskelig.

Finansdepartementet saksøkte Skatteklagenemnda

Høyesterett avsa i forrige uke dom i saken hvor Finansdepartementet saksøkte Skatteklagenemda på bakgrunn av fem vedtak i nemda. Påstanden var at de fem vedtakene om skatteyters fradragsrett for merverdiavgift på transaksjonskostnader, var ugyldige.

I den ene saken mente Skatteklagenemda at kostnader Siemens pådro i forbindelse med salg av egne næringslokaler, var til bruk i Siemens avgiftspliktige virksomhet. I de fire andre sakene fikk selskapene medhold i at det forelå fradragsrett for salg av eiendom som var benyttet i avgiftspliktig utleievirksomhet, men som senere ble avviklet.

Finansdepartemenet var uenig i at transaksjonskostnadene var fradragsberettigede, saksøkte nemnda, og vant nylig i Høyesterett.

Høyesteretts begrunnelse

Kostnader som fremmer positive økonomiske ringvirkninger for den avgiftspliktige virksomheten, er ifølge Høyesterett normalt ikke tilstrekkelig for å oppfylle brukskravet. Har den avgiftspliktige virksomheten en direkte interesse i transaksjonen, så kan dette imidlertid være tilstrekkelig.

Siemens sine 95.000 kvm.

Tomten til Siemens var 76 mål stor og hadde et utviklingspotensiale på 95.000 kvm. Hele ble solgt, mens Siemens skulle leie tilbake 15.000 kvm av kjøperen for å benytte disse til nytt hovedkontor, oppført av kjøper. Salget og «transaksjonskomplekset» med sale-leaseback for en liten del av tomten som ble solgt, tilsa at de samlede transaksjonskostnadene ikke var direkte relevante, utover det å frigi likviditet.

Nødvendig?

Høyesterett skriver at rådgivningskostandene ikke var «nødvendige» for å skaffe Siemens et nytt hovedkontor.

Hadde kostnadene vært nødvendige om det bare var de 15.000 kvm. til hovedkontoret som ble solgt og leiet tilbake, eller at pengene ble brukt til å kjøpe et nytt hovedkontor?

Hva med å bare fradragsføre noe, for eksempel 16 % (andelen kvm som gjaldt hovedkontor) – hadde det vært greit?

De fire andre vedtakene i Skatteklagenemnda

Her er begrunnelsen relativt kort.

I alle de fire sakene skulle utleievirksomheten avvikles, og Høyesterett nøyer seg med å vise til at transaksjonskostnadene ikke hadde noen «verknad» for virksomhetene som skulle avvikles. Ja, det er i og for seg riktig, ettersom det i etterkant av salget ikke ville bli tale om noen videre avgiftspliktig utleie.

Imidlertid er det i praksis akseptert at merverdiavgift på kostander knyttet til avvikling av avgiftspliktig virksomhet er fradragsberettiget. I de fire sakene var det nettopp tale om avvikling av avgiftspliktig virksomhet. Hadde det vært tale om avvikling og salg av avgiftspliktige driftsmidler, ville nok resultatet vært et annet.

Kommer på spissen igjen

Høyesterett har ikke sagt at merverdiavgift på kostnader knyttet til salg av aksjer eller eiendom aldri gir rett til fradrag.

Tvert om, følger det av dommen at det ikke spiller noen rolle om de dreier seg om aksjer eller eiendom, men at tilknytningen og relevansen til avgiftspliktig virksomhet er det avgjørende. Dette må basere seg på en helhetlig vurdering hvor formålet med anskaffelsen er sentralt, og at virkningene for den avgiftspliktige virksomheten må vurderes konkret.

Selv om dommen etter vår oppfatning etterlater seg enkelte spørsmål, synes vi å være tilbake til utgangspunktet – tilordning og relevans også for transaksjonskostnader.