Snart kan det bli uaktuelt å ha formuesobjekter i virksomheten

Forslag til nye regler for skattlegging av privat konsum i selskap vil gjøre det uaktuelt å ha bolig og fritidseiendommer, båter, fly og helikopter i virksomheten.

Finansdepartementet har fremlagt forslag til nye regler for beskatning av private formuesgoder i selskaper. Reglene vil om de blir vedtatt gjøre skattebelastningen så høy at det i praksis vil være lite aktuelt for selskaper å ha slike eiendeler i virksomheten, verken i form av eie eller leie.

Bakgrunnen for forslaget er at gjeldende regler om uttaksbeskatning av selskapet og skattlegging av aksjonær ved fordel av privat konsum dekket at selskapet, i praksis ofte ikke etterleves. Videre vil ofte faktum være vanskelig for Skatteetaten både å avdekke og få klarhet i for å sikre grunnlag for korrekt beskatning. Innføring av en sjablonbeskatning vil gjøre reglene enklere og mer forutsigbare. Finansdepartementet legger i forslaget for øvrig ikke skjul på at en viktig og ønsket effekt av reglene nettopp er at de skal virke som «stoppregler».

Hvilke formuesobjekter omfattes

Forslaget omfatter bolig og fritidseiendommer, samt båter, fly og helikopter. Fritidseiendommer som regnes som firmahytte etter FSFIN § 5-15-5 første ledd om rimelige velferdstiltak, er imidlertid ikke omfattet av forslaget. Det vil si at hytter som er disponible for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften med lik rett til å disponere dem, ikke vil utløse skatteplikt så lenge vilkårene for rimelig velferdsgode ellers er oppfylt.

Hvem vil omfattes av reglene

Personlig skattepliktige med «bestemmende innflytelse» i et selskap som eier, leier, leaser eller på annen måte disponerer bolig- eller fritidseiendom, båt, fly eller helikopter egnet for privat bruk, vil være omfattet av reglene i forslaget.   

Som bestemmende innflytelse regnes i denne sammenheng aksjonær som i løpet av inntektsåret direkte eller indirekte har eid eller kontrollert selskapet med minst 50 %. Eier identifiseres i denne sammenheng med sine nærstående.  

Dersom en kommer til at en personlig skattepliktig anses å ha bestemmende innflytelse, vil vedkommende anses å ha hatt disposisjonsrett til formuesgodet hele året, uavhengig av omfanget av eventuell privat bruk. Den personlige aksjonæren vil da som hovedregel bli skattepliktig for fordelen som utbytte, og selskapet vil uttaksbeskattes. Vilkåret om minst 50 % eierskap vil blant annet innebære at der eierskapet er fordelt 50/50 mellom to eiere, så vil normalt begge bli rammet av reglene. 

Bruk og beregning av skattepliktig beløp

Ikke krav om faktisk bruk

Merk at skattlegging av eier og uttaksbeskatning av selskapet, vil skje uavhengig av om eiendelen faktisk benyttes privat eller ikke. Det er eiers kontroll og faktiske disposisjonsmulighet som dermed utløser skatteplikten. Eier skal beskattes for hele året, med fradrag for tid selskapet kan dokumentere at formuesobjektet er benyttet i selskapets inntektsgivende aktivitet. Ved sjablonbeskatningen skal fordelen også reduseres med eiers eventuelle egenbetaling.

Beregning av fordelen

For bolig og fritidseiendommer skal fordelen for eier og selskap fastsettes til det høyeste beløpet av omsetningsverdi og anskaffelseskost tillagt påkostninger. Ved eventuell kontroll må skattepliktige kunne dokumentere verdsettelsen.

Den skattepliktige fordelen skal beregnes til 0,5 % av beregningsgrunnlaget pr. uke, det vil si 26 % pr. år. I praksis innebærer det at eksempelvis skattepliktig beløp for en fritidsbolig med omsetningsverdi på kr 4 000 000, vil gi beskatningsgrunnlag på kr 1 040 000, før eventuelt fradrag for egenbetaling og eventuell faktisk bruk i selskapets inntektsgivende aktivitet. For båter, fly og helikopter skal fordelen settes til hele 2 % pr uke av anskaffelseskost tillagt påkostninger, fradratt eventuell egenbetaling eller faktisk bruk i selskapets inntektsgivende aktivitet.

Med så høy beskatning som det her legges opp til, vil dette åpenbart gi som resultat at det vil være lite aktuelt å ha slike formuesobjekter i selskap fremover, noe som også er ønskelig resultat fra departementets side. 

Salg av formuesobjekter fra selskap

Der et selskap overdrar formuesobjekter omfattet av disse reglene til eier eller nærstående, vil skattepliktig fordel fastsettes til differansen mellom salgsvederlaget og den høyeste verdien av objektets omsetningsverdi og anskaffelseskost tillagt påkostninger og kostnader til oppussing og spesialtilpasninger.

Begrunnelsen for at omsetningsverdien ikke uten videre skal legges til grunn, er at selskapet kan ha anskaffet f.eks. boligen for så å pådra seg kostnader til eksempelvis oppussing, uten at dette medfører en tilsvarende økning i boligens omsetningsverdi. På den måten kan eier eventuelt komme gunstig ut ved å legge oppussingskostnader i selskapet før eiendelen overdras til eier.

Hva bør regnskapsførere gjøre i forhold til kundene sine

Vurder tiltak allerede nå

Etter forslaget vil de nye reglene eventuelt tre i kraft allerede fra inntektsåret 2023. Om det blir utfallet bør de selskaper som disponerer denne typen eiendeler, raskt legge en plan for hvordan de eventuelt skal forholde seg til dette.

Regnskap Norge mener det er viktig at regnskapsførerne er proaktive overfor sine kunder, og informerer om konsekvensene innføring av disse reglene eventuelt vil få. Vi anbefaler også at regnskapsfører tar direkte kontakt med kunder dette kan bli aktuelt for, slik at de om ønskelig aktivt kan bidra med rådgivning og synliggjøre overfor kunden hva dette vil innebære for det enkelte selskap og aksjonær. Selskap som ser at selskapet og eier vil bli rammet av sjablonbeskatningen dersom reglene blir vedtatt, bør anbefales og snarest mulig vurdere mulighetene for å selge ut og eventuelt avvikle leieforhold før de nye reglene trer i kraft.

Råd til selskaper med firmahytte

Fritidseiendommer som regnes som firmahytte etter FSFIN § 5-15-5 første ledd, vil ikke omfattes av reglene. Det vil si hytter som er disponible for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften med lik rett til å disponere dem. Dette gjelder også bedriftshytter i utlandet. Bruken av hytta bør sannsynliggjøres ved vedtekter for hvem som kan bruke den og hvordan bruken fordeles. Videre bør det være en oversikt over den faktiske bruken. I selskaper som har slike firmahytter bør regnskapsfører minne ledelsen på viktigheten av å sørge for dokumentasjon av faktisk bruk og fordeling av bruken mellom de ansatte. På den måten kan de forebygge at eier og selskap risikerer å bli rammet av sjablongbeskatningen som nå er foreslått.

Aktuelt med utvidelse til andre formuesobjekter

I høringsnotatet kommer det frem at departementet også har vurdert om andre typisk private formuesobjekter bør omfattes av reglene. I utgangspunktet mener de at alle formuesobjekter som er egnet til privat bruk bør omfattes. Her trekker de som eksempler frem bobiler, hestebiler, campingvogner, motorsykler, snø- eller vannscootere, kunst og jakt- og fiskerettigheter. Departementet foreslår imidlertid i denne omgang ikke å inkludere flere formuesobjekter enn boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly og helikopter.

Ut fra signalene departementet her gir, må en imidlertid være forberedt på at det kan bli aktuelt senere også å ta med denne typen eiendeler i en ordning med skattlegging, etter tilsvarende modell som nå foreslås. Det kan derfor være fornuftig å vurdere om en bør avstå fra å ta slike eiendeler inn i selskap fremover, i alle fall med mindre eiendelen er et helt nødvendig driftsmiddel i virksomheten og utelukkende til slik bruk.