Finansdepartemenet har lagt frem proposisjon om ny regnskapsførerlov

Finansdepartementet følger i hovedsak opp regnskapsførerlovutvalgets forslag, men skjerper blant annet inn på sanksjonsbestemmelsene.

Det er en etterlengtet proposisjon som i dag er lagt frem for Stortinget. Proposisjonen følger opp revisor- og regnskapsførerlovutvalgets NOU fra 2018 med forslag til ny regnskapsførerlov. Viktige punkter i NOUen var økt fokus på regnskapsforetaket, mer fleksibelt etterutdanningskrav, bortfall av kravet om at daglig leder må være autorisert og endret tittel fra autorisert til statsautorisert revisor. For søkere med bachelorutdanning ble det også foreslått å øke praksiskravet fra to til tre år for å bli autorisert. Dette er alle forslag som er tatt med videre i lovproposisjonen. 

Det er likevel også noen nyheter i proposisjonen. Disse er i stor grad påvirket av mindretallsmerknader og høringssvar fra kontrollmyndighetene, og da særlig Finanstilsynet. Her en oppsummering av det vesentligste:

• Virkeområdet for loven utvides til også å gjelde når et regnskapsforetak i tilknytning til et regnskapsoppdrag oppbevarer oppdragsgivers midler på regnskapsforetakets konto (klientkonto). Det foreslås hjemmel til å gi nærmere regler om dette i forskrift.
• Kravet til skikkethet utvides til også å gjelde styremedlemmer og eiere av regnskapsforetak, i tillegg til de som står for den daglige ledelsen av regnskapsforetaket. Som eiere regnes de som direkte eller representerer 10 prosent eller mer av kapitalen eller eierandelen i regnskapsselskapet.
• Ved kravet til tre års praksis for å bli statsautorisert må minst to år gjennomføres i et regnskapsforetak. I NOUen var forslaget ett år.
• I NOUen ble det foreslått at regnskapsforetaket skal ha forsvarlig kvalitetsstyring, og at kvalitetsstyringen skal omfatte retningslinjer og rutiner for å sikre at foretakets regnskapsoppdrag utføres og dokumenteres i samsvar med kravene. Her er det i proposisjonen utfylt med at foretaket skal se til at kvalitetsstyringen virker etter hensikten og gjennomføre tiltak for å utbedre eventuelle svakheter. Det er også presisert at regnskapsforetaket skal kunne vise at kvalitetsstyringen er egnet til å oppfylle kravene for utførelse av regnskapsoppdrag.  
• Krav rundt fullmakter lovreguleres.
• Mens det i NOUen ble foreslått fem års oppbevaringstid på all oppdragsdokumentasjon, beholder proposisjonen 10 års oppbevaringstid på skriftlig kommunikasjon med oppdragsgiver om avdekkede lovbrudd.
• Adgang for Finanstilsynet til å suspendere en godkjenning gjøres også gjeldende overfor regnskapsselskap.
• Det reguleres adgang for Finanstilsynet til å kunne ilegge overtredelsesgebyr, både overfor regnskapsforetak og statsautoriserte regnskapsførere som forsettlig eller uaktsomt overtrer angitte krav.
• Straffebestemmelsen skjerpes.
• Generelt mer utvidet hjemmel for Finanstilsynet til å kunne gi utfyllende regler i forskrift.

En moderne og fremtidsrettet lov

Vi er svært glad for at proposisjonen endelig er kommet, og at den tar med videre de gode forslagene fra NOUen og som Regnskap Norge jobbet for i utvalget. Her nevnes igjen vridningen mot større fokus på regnskapsforetaket, mer fleksibelt etterutdanningskrav, bortfall av autorisasjonskravet for daglig leder, ny tittel mm. Loven er modernisert og tilpasset utviklingen, og vil være en god ramme for å drive regnskapsvirksomhet fremover.

Selv om det var ventet, er det likevel en kjensgjerning at vi gjerne skulle vært foruten noen av de endringene/skjerpelsene som Finansdepartementet har kommet med i proposisjonen. Dette vil vi nå se nærmere på, og vurdere i hvilken grad vi vil følge opp under Stortingsbehandlingen. Det endrer imidlertid ikke helhetsinntrykket om at vi er på vei til å få en god og robust rammelov for årene fremover.  

Hva med god regnskapsføringsskikk?

Nå som proposisjonen har kommet, har vi også tilstrekkelig for å kunne ferdigstille arbeidet med ny god regnskapsføringsskikk (GRFS). Et forslag har vært på høring, og Bransjestandardutvalget har tatt stilling til de høringskommentarene som er kommet inn. Det var svært god respons på høringen, med mange gode og nyttige uttalelser. Siste hånd på verket er imidlertid avhengig av en endelig lov. Arbeidet vil nå fortsette med å gjøre nødvendige tilpasninger som følge av det nye lovforslaget, med sikte på å ha ny GRFS klar samtidig med ikrafttredelsen av ny lov.

Vi forventer at Stortinget kommer til å behandle lovproposisjonen i løpet av høsten, slik at den vil tre i kraft fra 1. januar 2022 (eventuelt med utsatt ikrafttredelse for enkelte deler).

Prop 130 (2021-2022) Lov om regnskapsførere (regnskapsførerloven)

Forslaget til lovtekst