Foreslått ny skatteregel vil ramme norsk næringsliv hardt
Regnskap Norge mener forslaget om skattlegging av privat konsum i selskap er altfor inngripende for de mange bedrifter som legitimt har boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter i selskapet.
19.08.22
Skrevet av
Jørgen Strøm-Andresen, Regnskap Norge
Regnskap Norge har avgitt høringssvar til Finansdepartementets forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap. Det nye regelverket skal etter planen gjelde allerede fra 1. januar 2023. Forslaget retter seg mot selskaper som eier eller disponerer boligeiendom, fritidseiendom, båter, fly eller helikopter, og hvor det er personlige eiere som eier eller kontrollerer selskapet med minst 50 prosent.
Høy beskatning av personlig eiers «disposisjonsrett»
Etter regjeringens forslag skal det skattemessig ligge en automatikk i at personlig eier med «bestemmende innflytelse» i selskapet, anses å ha full disposisjonsrett over slike eiendeler i selskapet så lenge de er «egnet til» privat bruk. Disposisjonsretten skal igjen skattlegges hardt, både gjennom utbyttebeskatning av eieren og uttaksbeskatning av selskapet.
- For bolig- og fritidseiendom skal fordelen beregnes med 0,5 prosent per uke, dvs. 26 prosent per år, av det høyeste beløpet av omsetningsverdi eller anskaffelseskost tillagt påkostninger.
- For båt, fly og helikopter skal den tilsvarende fordelen beregnes med 2 prosent per uke, altså 104 prosent for hele året.
Til fratrekk i selve grunnlaget for sjablongberegningen kommer kun de perioder hvor det kan dokumenteres at formuesobjektet har vært benyttet i inntektsgivende aktivitet i selskapet. Når det gjelder eventuelt fratrekk for selskapets faktiske dokumenterte inntekter fra eieren og nærstående for bruk av formuesobjektet, skal dette gjøres krone for krone i den sjablongberegnede fordelen.
Eksempel på hvordan regelen kan slå ut:
Et snekkerfirma i en øykommune i Nord-Norge uten veiforbindelse til fastlandet, benytter egen båt i virksomheten. Båten er solid og tåler høy sjø og mye dårlig vær, og hadde en anskaffelseskost på 7 mill. kroner. Selskapet fører loggbok over bruken av båten i snekkervirksomheten. I løpet av året har båten vært benyttet i de fleste av firmaets oppdrag. Enkelte av oppdragene har imidlertid vært på samme øy, og bruken av båten har da ikke har vært nødvendig. Samlet for inntektsåret kan selskapet gjennom loggboken dokumentere utnyttelse av båten i virksomheten i 32 uker. Disse 32 ukene skal dermed ikke medregnes i den sjablongberegnede fordelen. I fire uker i juli har båten blitt benyttet privat av selskapets eier. Eieren har betalt markedsleie kr 100 000 for denne perioden.
Beregning av sjablongberegnet fordel:
- (7 mill. kroner x 2 %) x 20 uker = 2,8 mill. kroner
Grunnlag etter fratrekk for betalt leie fra selskapets eier:
- 2,8 mill. kroner – 100.00 kroner = 2,7 mill. kroner
Skatt:
- Uttaksskatt for selskapet (22 %): 594.000 kroner
- Utbytteskatt for eieren (35,2 %): 950.400 kroner
- Samlet skatt for selskap og eier: 1.544.400 kroner
Regnskap Norge mener reglene er for grovkornede og at legitim næringsvirksomhet rammes altfor hardt
Regnskap Norge mener det er mange svakheter ved regelforslaget, som gjør at regelen blant annet vil ramme små- og mellomstore bedrifter og næringslivet i distriktene hardt:
- Problematisk utgangspunkt: Det er kunstig og problematisk med en skatteregel som tar utgangspunkt i at sentrale eiendeler anskaffet i virksomheten likevel ikke er anskaffet i virksomheten, men til private formål.
- Kunstig høye sjablongverdier: De foreslåtte sjablongene vil gi grunnlag for beskatning som langt overstiger den reelle årlige fordelen dette kan utgjøre for de personlige eierne. Det grunnleggende skatteevneprinsippet blir i realiteten tilsidesatt.
- Konkurransevridende skjæringspunkt: Uansett hvor man setter grensen for «bestemmende innflytelse» i selskapet, så vil skjæringspunktet utgjøre et skarpt skattemessig skille som får stor betydning. Et vilkår om minst 50 prosent eierskap eller kontroll i selskapet vil innebære at bedrifter med bare en eller to eiere uansett vil rammes av skatteregelen. Familieeide virksomheter rammes som følge av at nærstående eieres eier- og kontrollandel skal slås sammen. Et selskap med tre likebyrdige ikke-nærstående eiere, går på den annen side helt klar av regelen.
- Utilstrekkelig og lite bearbeidet unntaksregel: Alle typer næringsvirksomhet har driftsmidler som i perioder ikke blir brukt. Det gir liten mening å måtte være avhengig av 100 prosent utnyttelse av de aktuelle formuesobjekter for å unngå ødeleggende høy beskatning.
Forbedre eksisterende regelverk fremfor å innføre nytt
I høringsnotatet vektlegger departementet manglende etterlevelse av dagens regler, tross mange års omfattende kontrollvirksomhet fra skattemyndighetenes side.
Regnskap Norge mener det ikke mangler på regelverk og virkemidler per i dag, men at disse må brukes bedre. Sjablongbeskatningsregelen bør ikke innføres med det motiv at Skatteetaten i fremtiden nærmest kan slippe sitt naturlige og kontinuerlige kontrollarbeid.
En mulighet er å lage et system for at de aktuelle eiendelene blir rapportert inn, og at man direkte må svare på om eiendelene blir brukt til privat formål. Dette kan f.eks. løses gjennom skattemeldingen som i disse dager «rulles ut» i nytt format og eventuelt den tilhørende nye næringsspesifikasjonen.
De aktuelle formuesobjektene er også eiendeler som lar seg spore opp i ulike registre. Dette er informasjon Skatteetaten selv enkelt kan innhente. Dermed bør det være rom for at skattemyndighetene bruker det de har tilgjengelig av informasjon bedre enn i dag.